Gjeldsordning – en enkel forklaring: hva det er, hvem den er for, og hva som skjer etter fem år

Gjeldsordning er for deg som aldri vil klare å betale gjelden din. Du lever på et fast budsjett i normalt fem år, alt over det går til kreditorene, og når perioden er over, er du fri for resten av gjelden som er med i ordningen.

Gjeldsordning er en ordning for privatpersoner som har så mye gjeld at de ikke kan betale den tilbake innen rimelig tid. I stedet for å betale alt, betaler du det du har råd til etter et fast budsjett, vanligvis i fem år. Pengene fordeles på kreditorene. Når perioden er over og du har gjort det du skulle, er du fri for resten av gjelden som er med i ordningen. Reglene står i gjeldsordningsloven, og det er namsfogden der du bor som behandler søknaden. Det koster ingenting å søke.

Gjeldsordning er ikke en straff og ikke et lån. Lovens formål er at du skal få kontroll over økonomien igjen, enten ved en avtale med alle kreditorene – en frivillig gjeldsordning – eller ved at tingretten fastsetter ordningen – en tvungen gjeldsordning (§ 1-1).

Hvem gjeldsordning er for

Gjeldsordning gjelder bare personer, ikke selskaper. Det viktigste vilkåret står i gjeldsordningsloven § 1-3:

«Skyldnere som er varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan oppnå gjeldsordning etter loven her.»

«Varig ute av stand» betyr at du ikke kan regne med å betale all gjelden innen et tidsrom som er rimelig for deg, eller bare med en urimelig oppofrelse. Et midlertidig problem, som noen måneder uten jobb, er ikke nok. Loven har ingen grense for hvor stor gjelden må være eller hvor lite du må tjene. Nav skriver: «Det er ikke noen krav til størrelsen på gjelden eller hvor mye du tjener.» Namsfogden regner på hvor lang tid det ville ta deg å betale alt.

Noen ting kan stenge for gjeldsordning (§ 1-4). Søknaden skal avslås hvis du har gitt villedende opplysninger med vilje eller grov uaktsomhet, eller hvis det «åpenbart vil virke støtende» å åpne – for eksempel når mye av gjelden er helt ny. Politiet råder dem som har mye ny gjeld, til å vente med å søke til gjelden er blitt noe eldre. Har du eget firma, kan næringsgjeld stenge, med mindre virksomheten er avviklet og ryddet opp i, eller næringsgjelden bare er en liten del av gjelden (§ 1-2). Hele vurderingen er forklart i vilkårene for gjeldsordning.

Slik går det fra søknad til ordning

1. Søknaden. Du søker namsfogden i kommunen der du bor, på skjemaet «Søknad om gjeldsforhandling» (Q-0262-1 B). Søknaden sendes i posten eller leveres hos namsfogden; den kan ikke sendes digitalt. Legg ved oversikt over kreditorene, inntekt for deg og eventuell ektefelle eller samboer, skattemeldinger og skatteoppgjør for de tre siste årene og dokumentasjon på boutgifter. Se søknad om gjeldsordning.
2. Undersøkelse. Namsfogden innhenter opplysninger og vurderer om vilkårene er oppfylt. Er de det, åpnes gjeldsforhandling (§ 3-1).
3. Kunngjøring. Åpningen kunngjøres, og kreditorene får seks uker til å melde kravene sine. Krav fra finansforetak og krav som drives inn av inkassobyråer, og som ikke allerede er kjent, faller bort når ordningen er fastsatt hvis de ikke blir meldt i tide (§ 3-2).
4. Pause i fire måneder. Fra åpningen løper en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder. Kreditorene kan da ikke kreve betaling, ta utlegg eller tvangsselge (§ 3-4). Har du utleggstrekk, stopper ikke trekket – det blir til et sikringstrekk som holdes av til ordningen. Se utleggsforbud og sikringstrekk.
5. Forslaget. Namsfogden lager et forslag til ordning og sender det til kreditorene. De bør få tre uker til å svare. Den som ikke svarer, regnes for å ha sagt ja, unntatt kreditorer med krav på bøter (§ 4-12).
6. Frivillig eller tvungen. Sier alle ja, er det en frivillig gjeldsordning. Sier noen nei, kan du – og bare du – be om tvungen gjeldsordning. Begjæringen må være hos namsfogden før de fire månedene er ute, og så avgjør tingretten om ordningen skal stadfestes (§§ 5-1 og 5-4). Forskjellen er forklart i frivillig gjeldsordning og tvungen gjeldsordning.

Fem år – og når perioden kan bli en annen

En gjeldsordning varer normalt i fem år, regnet fra åpningen av gjeldsforhandlingen (§§ 4-2 og 5-2). Perioden kan bli kortere når det er tungtveiende grunner, for eksempel når alder, helse eller familiesituasjon gjør fem år særlig belastende. Den kan også bli lengre, blant annet når mye av gjelden er studielån, eller når du beholder en bolig der pantegjelden er mye lavere enn verdien. Over åtte år er bare mulig i helt særegne tilfeller, og ti år er grensen.

Det er ikke namsfogden som bestemmer en kortere periode. I en frivillig ordning må kreditorene godta den. I en tvungen ordning må tingretten stadfeste den. Det finnes ingen fast «treårsordning». Mer i gjeldsordningsperioden.

Hva du har å leve av

Under gjeldsordningen beholder du det du «med rimelighet» trenger til å leve for deg selv og familien (§ 4-3). Namsfogden bruker de samme satsene som ved utleggstrekk. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, 9 644 kroner for gifte og samboende og 19 288 kroner for den som forsørger ektefelle eller samboer. For barn kommer tillegg etter alder. Rimelige boutgifter, som husleie eller renter og avdrag på boliglånet, kommer i tillegg til satsen. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter og må dekkes av satsen. Alle satsene finner du under livsoppholdssatser.

Tenk deg en enslig uten barn som har 28 000 kroner i måneden etter skatt og betaler 10 000 kroner i husleie. Etter livsoppholdssatsen og husleien er det 6 612 kroner igjen hver måned. Over fem år blir det 396 720 kroner til kreditorene. Er gjelden 900 000 kroner, får kreditorene altså om lag 44 prosent, og resten – rundt 500 000 kroner – slettes når ordningen er gjennomført. Eksemplet er forenklet. Namsfogden gjør en konkret vurdering av utgiftene dine, og satsene kan fravikes når det er grunn til det.

Et budsjett på fem år er stramt. På søsternettstedet vårt om gjeldsordning finner du to tenkte månedsbudsjetter under gjeldsordning som viser hvordan satsen også kan dekke strøm, gaver og årlige regninger. Større beløp som du får underveis – arv, gevinster eller en klart bedre økonomi – kan kreditorene få fordelt eller kreve at ordningen endres for (§ 6-2). Du har plikt til å si fra om slike endringer (§ 6-4). Blir økonomien dårligere, kan du selv be om å få ordningen endret.

Hva som skjer etter fem år

Når perioden er over og du har betalt det du skulle, er du fri for resten av gjelden som er med i ordningen. Politiet skriver at kreditorene må slette kravene når du har fulgt avtalen og gjennomført gjeldsordningen. I en tvungen ordning står det i loven at du da er fri for gjelden ordningen omfatter, bortsett fra pantegjeld innenfor verdien av det du har beholdt, som en bolig (§ 5-2 fjerde ledd).

Noe gjeld blir ikke borte. Pantelån på en bolig du beholder, innenfor verdien, betales videre som før. Enkelte krav, som bidrag til private og bøter ved dom, skal dekkes fullt ut. Skatt som oppstår eller fastsettes etter at gjeldsforhandlingen ble åpnet, er ikke med. Og gjeld du tar opp etter åpningen, er heller ikke med.

Etter perioden er det slutt: det finnes ikke lenger noen etterperiode der kreditorene kan kreve mer fordi økonomien din blir bedre. Men har du vært uredelig eller grovt forsømt pliktene dine, kan en kreditor kreve ordningen opphevet i inntil ett år etter at perioden er ute (§ 6-5). Hva som gjelder for kreditt og registreringer etterpå, står i etter gjeldsordningen.

Hva gjeldsordningen betyr for hverdagen

• Betalingsanmerkning. Gjeldsordningen registreres i Løsøreregisteret. Politiet skriver at den virker på samme måte som en vanlig betalingsanmerkning, og Nav skriver at det kan gi avslag på lån, kreditt, forsikring og abonnement. Kredittopplysningsbyråene kan bruke opplysningen så lenge ordningen varer (kredittopplysningsloven § 23).
• Ny gjeld. Mens gjeldsforhandlingen pågår, kan du ikke ta opp ny gjeld uten samtykke fra namsfogden (§ 3-5). Under selve ordningen står pliktene dine i avtalen eller kjennelsen. Ny gjeld er uansett ikke med i ordningen og må betales ved siden av.
• Faste regninger. Husleie, strøm og telefon må du fortsatt betale selv. Politiet understreker at du må passe på de faste utgiftene.
• Kan du miste ordningen? Ja. Politiet skriver: «Hvis du ikke betaler det du skal, kan du miste gjeldsordningen.» Si derfor fra med en gang hvis du ikke klarer terminbeløpet.

Gratis hjelp på veien

Du trenger ikke advokat for å søke. Namsfogden har plikt til å veilede deg (§ 2-2), og kommunen skal gi «opplysning, råd og veiledning» etter sosialtjenesteloven § 17. I praksis betyr det økonomi- og gjeldsrådgivning gjennom Nav-kontoret. Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15, og kan hjelpe deg å få oversikt, lage budsjett og søke om gjeldsordning. Mer i gratis gjeldsrådgivning. Hvilket namsfogdkontor som har din kommune, finner du i oversikten over namsfogden i alle kommuner.

Vær forsiktig med firmaer som tar betalt for å «ordne gjelden» for deg. Søknaden, veiledningen fra namsfogden og rådgivningen fra kommunen er gratis.