Namsfogden og tingretten: hvem gjør hva i tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning?

Loven har to namsmyndigheter: namsfogden og tingretten. Namsfogden tar det meste av hverdagssakene, mens tingretten avgjør tvangssalg av fast eiendom, klager over namsfogden og tvungen gjeldsordning.

Når noen skal tvinges til å betale, flytte eller levere tilbake noe, er det enten namsfogden eller tingretten som gjør jobben. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 sier det rett ut: «Namsmyndighet er namsfogden og tingretten.» Namsfogden – tidligere kalt namsmannen – er en del av politiet og tar de fleste sakene: utlegg, utleggstrekk, tvangssalg av bil og andre løsøregjenstander, de fleste utkastelser og behandlingen av søknader om gjeldsordning. Tingretten er en domstol. Den tar de tyngste sakene og fungerer som klageinstans over namsfogden.

For deg som er part, betyr fordelingen to ting: Du må sende begjæringen eller søknaden til riktig sted, og du må vite hvor du klager hvis du er uenig. Nedenfor går vi gjennom hvem som gjør hva, hvorfor det er delt slik, og hvordan sakene går mellom de to.

Kort fortalt: hvem tar hvilken sak?

Tabellen viser hovedreglene. Det finnes unntak, blant annet for skip, luftfartøy og utenlandske tvangsgrunnlag, som også går til tingretten.

Namsfogden: hverdagssakene

Namsfogden er definert i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2: «Namsfogden er den som er utpekt som namsfogd etter politiloven § 17.» I praksis er det et namsfogdkontor i politidistriktet, eller politistasjonssjefen. Under namsfogden hører de sakene loven legger dit, og de sakene om gjennomføring som tingretten pålegger namsfogden.

Det store flertallet av saker havner hos namsfogden. Politiets årsrapport for 2025 oppgir at det ble avsluttet om lag 552 000 utleggssaker det året. Det er namsfogden som holder utleggsforretningen – møtet eller kontorbehandlingen der namsfogden undersøker økonomien din og bestemmer om det skal tas pant eller trekk. Det er også namsfogden som gjennomfører utkastelsen av en leietaker som ikke betaler, når utleieren har dom, en gyldig oppsigelse eller en utkastelsesklausul i leiekontrakten.

Namsfogden er ikke en domstol, men namsfogden avgjør likevel tvister mellom kreditor og skyldner underveis: om tvangsgrunnlaget holder, om et formuesgode er beslagsfritt, hvor stort trekket skal være. Forvaltningsloven gjelder ikke for disse sakene (forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b). I stedet har tvangsfullbyrdelsesloven egne regler, blant annet en veiledningsplikt i § 5-3 og en klageordning til tingretten i § 5-16.

Tingretten: tvangssalg av bolig og de tyngste sakene

Tingretten behandler tvangsfullbyrdelse i sin rettskrets. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-8 hører tre typer saker under retten:

• saker som loven legger til retten, som tvangssalg av fast eiendom
• klager over namsfogdens avgjørelser og handlemåte etter § 5-16
• saker som retten «av særlige grunner» bestemmer seg for å overta fra namsfogden

Den viktigste for folk flest er tvangssalg av bolig. Begjæring om tvangsdekning i fast eiendom – hus, hytte, tomt, eierseksjon – og om tvangssalg av en borettslagsandel som er registrert i grunnboken, skal settes fram for tingretten der eiendommen ligger (§ 11-3). Det er retten som avgjør om salget skal gjennomføres (§ 11-9), og det kan ikke overlates til en funksjonær (§ 2-9). Selve salgsarbeidet gjøres av en medhjelper, typisk en eiendomsmegler eller advokat. Hvordan budene behandles, og hvorfor det er retten som stadfester salget, forklarer søsternettstedet vårt om tvangsfullbyrdelse i artikkelen om bud og stadfestelse ved tvangssalg. Gebyret for tvangssalg av fast eiendom er 9 952 kroner i 2026, fordelt på 1 479 kroner ved begjæringen og 8 473 kroner når salget besluttes.

At tvangssalg av bolig ligger hos domstolen, henger sammen med hva som står på spill. Et tvangssalg kan koste en familie hjemmet, og retten kan blant annet ta stilling til krav om erstatningsbolig (§ 11-9) og gi utsettelse uten at skyldneren betaler en femtedel når nødvendig bolig ellers går tapt (§ 6-1). Mange saker stanser før salget: Oslo tingrett mottok 2 316 begjæringer om tvangssalg i 2025, og 74 boliger ble faktisk solgt (Oslo tingretts årsmelding 2025). Les mer om tvangssalg av bolig fra begjæring til salg og om femtedelsregelen.

Når tingretten bruker namsfogden – og omvendt

De to namsmyndighetene arbeider tett sammen. Namsfogden «plikter etter anmodning å bistå tingretten i forhold som gjelder tvangsfullbyrdelse» (§ 2-2). Tre eksempler viser hvordan det virker:

• Fravikelse under tvangssalg. Er det fare for at eiendommen forringes, kan retten ved kjennelse bestemme at den skal fravikes. Kjennelsen er tvangsgrunnlag for fravikelse, og selve utkastelsen begjæres hos namsfogden etter kapittel 13 (§ 11-14).
• Namsfogden som medhjelper. Ved tvangssalg av registrerte formuesgoder og adkomstdokumenter til borett kan namsfogden oppnevnes som medhjelper etter regler fra Kongen (§ 2-10). En namsfogd som er medhjelper, får ikke godtgjørelse for det.
• Midlertidig sikring. Arrest og midlertidig forføyning besluttes av tingretten, men gjennomføringen kan overlates til namsfogden. Les om arrest og midlertidig forføyning.

Går en sak feil vei, finnes det en sikkerhetsventil: En namsfogd som får en begjæring den ikke er kompetent til å behandle, kan overføre saken til riktig namsmyndighet i stedet for å avvise den (§ 5-5).

Klage: tingretten overprøver namsfogden

Tingretten er klageinstansen over namsfogden. Hovedregelen står i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første ledd:

«Namsfogdens avgjørelser og handlemåte under tvangsfullbyrdelsen kan påklages til tingretten av alle som rammes, i den grad fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klagen settes fram for namsfogden.»

Det er tre ting å merke seg her. For det første sender du klagen til namsfogden, ikke til retten. Namsfogden skal omgjøre avgjørelsen selv hvis klagen er berettiget. Gjør namsfogden ikke det, får du en begrunnelse og en frist for å opprettholde klagen, og først da går saken til tingretten i rettskretsen der saksøkte bor. For det andre er det som hovedregel ingen fast klagefrist mens forretningen pågår – men noen avgjørelser har en frist på én måned, blant annet klage over valg av utleggsgjenstand og over sakskostnader. For det tredje stanser klagen normalt ikke saken. Unntaket er utkastelse etter en leieavtale med utkastelsesklausul (§ 13-2 tredje ledd a og b), der klagen har oppsettende virkning med mindre den er åpenbart grunnløs.

For at klagen skal behandles i tingretten, må du betale et rettsgebyr. Rettsgebyret er 1 345 kroner i hele 2026. Tingretten avgjør saken ved kjennelse, og en kjennelse kan ankes videre til lagmannsretten etter tvistelovens regler (§ 2-12). Slik går du fram: klage på namsfogdens beslutning.

Gjeldsordning: namsfogden forhandler, tingretten stadfester

I gjeldsordning er rollefordelingen litt annerledes. Gjeldsordningsloven § 1-1 skiller mellom en frivillig gjeldsordning, som er en avtale med kreditorene, og en tvungen gjeldsordning, som er en ordning stadfestet av tingretten.

Søknaden sendes til namsfogden. Namsfogden har veiledningsplikt overfor skyldneren (gjeldsordningsloven § 2-2), skal sørge for at saken blir godt nok opplyst (§ 2-3), og skal avslå søknaden når vilkårene klart ikke er oppfylt (§ 2-6). Selve åpningen av gjeldsforhandling er etter loven tingrettens oppgave, men namsfogden kan åpne når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt (§ 3-1). Er det namsfogden som har åpnet, kan kreditorene klage innen en uke etter varselet. Ellers sender namsfogden saken til tingretten for avgjørelse (§ 2-7).

Under gjeldsforhandlingen er det namsfogden som leder forhandlingene med kreditorene. Blir det ikke enighet, kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning. Begjæringen må være namsfogden i hende før gjeldsforhandlingsperioden løper ut, og namsfogden skal straks sende saken til retten (§ 5-1). Tingretten prøver forslaget, innkaller skyldneren og kreditorene til muntlig forhandling og avgjør ved kjennelse om ordningen skal stadfestes (§§ 5-3 og 5-4).

Avslår namsfogden søknaden, kan du klage til tingretten. Reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2, 5 og 6 gjelder så langt de passer (gjeldsordningsloven § 7-8). Politiet oppgir en klagefrist på én måned, og klagen koster et rettsgebyr.

Hvorfor er det to namsmyndigheter?

Ordningen bygger på en arbeidsdeling: Namsfogden kan behandle store mengder saker raskt og nær folk, mens domstolen skal ta seg av de mest inngripende avgjørelsene og kontrollere at namsfogden følger loven. Politiets årsrapport for 2025 omtaler domstolen som namsfogdens klageorgan, som også bidrar med rettspraksis.

At klagen går til en domstol og ikke til et overordnet forvaltningsorgan, er en direkte følge av at forvaltningsloven ikke gjelder. Det samme gjelder habilitet: For namsfogden gjelder domstollovens regler om ugildhet (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-5), ikke forvaltningslovens.

Namsfogden har også oppgaver for domstolene utenfor tvangsfullbyrdelsen. Namsfogden er sekretariat for forliksrådet og hovedstevnevitne, altså den som forkynner dokumenter for domstolene (domstolloven §§ 27 og 63). Det står mer om dette i artikkelen om namsfogden som sekretariat for forliksrådet, og den store oversikten over hva namsfogden er forklarer resten.