Stans eller utsettelse av tvangsfullbyrdelse – når saken kan settes på vent

Saken hos namsfogden stopper ikke fordi du klager, og ved utlegg får du som regel ikke utsettelse. Utsettelse er mulig når kreditoren ber om det, når du har reist søksmål mot et særlig tvangsgrunnlag, og ved tvangssalg hvis du betaler en femtedel av kravet.

Det korte svaret er at tvangsfullbyrdelse er vanskelig å stoppe uten å betale. En klage over namsfogden har som hovedregel ikke oppsettende virkning: saken går videre mens klagen behandles. Ved utlegg gir namsfogden som regel ikke utsettelse, og namsfogden kan ikke inngå en nedbetalingsavtale på kreditorens vegne. Men loven har flere ventiler. Kreditoren kan selv be om utsettelse, du kan få utsettelse hvis du har reist søksmål mot et særlig tvangsgrunnlag, du kan få utsettelse av et tvangssalg ved å betale en femtedel av kravet, og åpning av gjeldsforhandling stanser nye utlegg.

Her går vi gjennom hver av dem, hvem som bestemmer, og hva som gjelder for de tre vanligste sakstypene: utlegg, tvangssalg og utkastelse.

Oversikt: hva stanser saken?

Klage stanser ikke saken

Du kan klage over det namsfogden gjør, men klagen setter ikke saken på vent av seg selv:

«Klagen har ikke oppsettende virkning om ikke namsfogden eller retten bestemmer det.»

Vil du at saken skal stoppe mens klagen behandles, må du be om det uttrykkelig og begrunne hvorfor – for eksempel at et salg ikke kan reverseres. Det er namsfogden eller tingretten som avgjør det. Unntaket er klage over fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav a og b, altså utkastelse på grunnlag av en leiekontrakt der leietakeren har vedtatt fravikelse. Der har klagen oppsettende virkning, men namsfogden eller retten kan oppheve virkningen hvis klagen er åpenbart grunnløs. Hvordan du klager, står i klage på namsfogdens beslutning.

Utsettelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-11

Den alminnelige regelen om utsettelse har to spor:

• Kreditoren ber om det. Namsfogden kan utsette saken når saksøkeren begjærer det og hensynet til saksøkte ikke taler imot. Dette er den vanligste veien til utsettelse i praksis: Du blir enig med kreditoren eller inkassoforetaket om en betalingsplan, og kreditoren ber namsfogden sette saken på vent.
• Du har reist søksmål. Bygger saken på et særlig tvangsgrunnlag – for eksempel et gjeldsbrev – kan du få utsettelse når du har reist søksmål om kravet. Er grunnlaget et forvaltningsvedtak, gjelder det samme når vedtaket er påklaget. Utsettelsen kan gjøres avhengig av at du stiller sikkerhet.

Uansett grunn kan namsfogden alltid gjøre det som er nødvendig for at fullbyrdelsen ikke skal forspilles. Utsettelse gis så vidt mulig på bestemt tid. Er saken utsatt på ubestemt tid, fortsetter den bare hvis kreditoren ber om det. Går det mer enn to år fra saken ble utsatt, må kreditoren sende en ny begjæring. Fortsetter kreditoren en utsatt sak mer enn ett år etter utsettelsen, må han også sende nytt varsel med to ukers frist (§ 4-19).

Utlegg: utsettelse er unntaket

For utleggssaker sier politiet at du som regel ikke kan be om utsettelse når saken først er hos namsfogden. Regelen om utsettelse ved betalingsvansker i § 5-12 gjelder etter ordlyden bare «en sak om tvangsdekning» – det vil si tvangssalg og annen realisering av pant – ikke selve utleggssaken. Har du betalingsproblemer, er det andre verktøy som hjelper:

• Svar på foreleggelsen. Dokumenter boutgifter, barn og andre faste utgifter, så blir trekket riktig beregnet ut fra livsoppholdssatsene. Er det ikke noe å trekke, blir det ikke trekk.
• Be om endring av trekket. Endrer økonomien seg etter at trekket er besluttet, kan du be om regulering – se endre utleggstrekk.
• Protester mot kravet. Bygger kravet på en faktura og du er uenig, sender en innsigelse innen fristen saken til forliksrådet eller fører til at den heves. Det er i praksis den mest effektive «stansen» – se innsigelser mot kravet.

I det gamle utleggsregelverket, som gjelder for de fleste, kan du dessuten i svaret på foreleggelsen av et fakturakrav be namsfogden om å be kreditoren ta kontakt med deg for å finne en nedbetalingsordning (tidligere § 7-6). Den regelen er ikke videreført i det nye regelverket.

Tvangssalg: femtedelsregelen

Ved tvangsdekning – typisk tvangssalg av bolig, bil eller andre eiendeler – har loven en egen regel for den som er kommet i midlertidige betalingsproblemer:

1. Betalingsvanskene må være forbigående og skyldes sykdom, arbeidsløshet eller andre særlige forhold.
2. Du må betale en femtedel av kreditorens samlede krav.
3. Du må forplikte deg til å betale resten i månedlige avdrag etter namsfogdens bestemmelse.
4. Kreditoren skal få uttale seg før namsfogden beslutter utsettelse.

Betaler du ikke et avdrag i tide, faller utsettelsen bort, og ny utsettelse kan bare gis når det foreligger særlige grunner (§ 5-12). Tenk deg et tvangssalg begjært for et samlet krav på 240 000 kroner etter at du har vært sykmeldt. For å få utsettelse må du betale 48 000 kroner og avtale avdrag på resten.

Gjelder saken tvangssalg av bolig eller borettslagsandel, kan tingretten i særlige tilfeller gi utsettelse selv om du ikke betaler en femtedel, når salget vil føre til at du og familien mister retten til nødvendig bolig (§ 6-1 tredje ledd). Mer om dette i femtedelsregelen og andre vern for skyldneren og kan du stoppe et tvangssalg?

Utkastelse: utleieren bestemmer

Femtedelsregelen gjelder etter ordlyden «sak om tvangsdekning», ikke fravikelse. Politiet skriver at namsfogden ikke kan utsette en utkastelse uten at utleieren samtykker. Det som stopper en utkastelse for ubetalt husleie, er betaling: Er grunnlaget en leiekontrakt med utkastelsesklausul, kan fravikelse unngås ved å betale leien, inndrivingskostnadene, sakskostnadene og forfalt leie med renter innen fristen (§ 13-6). Politiet skriver at leietakeren kan betale helt fram til låsen er skiftet. Klager leietakeren over fravikelse etter § 13-2 tredje ledd bokstav a eller b, har klagen oppsettende virkning, som nevnt over. Se innsigelser fra leietaker.

Når grunnlaget angripes: dom under anke eller oppfriskning

En dom på penger kan begjæres fullbyrdet med utlegg når oppfyllelsesfristen er ute, selv om den ennå ikke er rettskraftig. Stiller du sikkerhet, kan utlegg likevel ikke begjæres før dommen er rettskraftig (§ 4-12). Angriper du en tvangskraftig avgjørelse med rettsmidler – anke, oppfriskning eller gjenåpning – kan den domstolen som behandler saken, på begjæring beslutte at fullbyrdelsen helt eller delvis skal utsettes til spørsmålet er avgjort, eventuelt mot sikkerhet (tvisteloven § 19-13 tredje og fjerde ledd). Det er altså retten, ikke namsfogden, du må be. Se fraværsdom, oppfriskning og gjenåpning.

Gjeldsordning: utleggsforbud i fire måneder

Den mest omfattende stansen kommer når namsfogden åpner gjeldsforhandling. I gjeldsforhandlingsperioden på fire måneder kan kreditorene verken ta utlegg i eller tvangsrealisere eiendelene dine (gjeldsordningsloven § 3-4 bokstav d). Utleggstrekk stanser ikke, men blir avløst av sikringstrekk. Bidrag etter barneloven og ekteskapsloven er ikke omfattet av betalingsutsettelsen, mens det offentliges krav er det. Les mer om utleggsforbud og sikringstrekk.

Gjeldsordning er ikke en snarvei for å vinne tid. Du må oppfylle vilkårene, og søknaden sendes på papir. Er du usikker på om det er riktig for deg, kan kommunens gratis gjeldsrådgivning hjelpe, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39. Står du foran et tvangssalg eller en utkastelse og kjenner at det blir for mye, kan du snakke med fastlegen eller ringe Mental Helse på 116 123.