Hopp til innholdet
For næringsdrivende og fagfolk

Utleggstrekk når du er selvstendig næringsdrivende – 20 %-regelen og lønnsdelen

Har du enkeltpersonforetak eller tar oppdrag, kan namsfogden pålegge oppdragsgiveren å trekke i godtgjørelsen din. Etter det nye regelverket kan trekket settes til inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen; etter det gamle bare i den delen som er betaling for ditt personlige arbeid.

Ja, namsfogden kan ta utleggstrekk også når du er selvstendig næringsdrivende. Trekket rettes da mot den som skal betale deg for et oppdrag – kunden eller oppdragsgiveren – som får pålegg om å holde tilbake en del av betalingen. Hvor stor del, avhenger av regelverket. Etter det nye regelverket kan trekket settes til inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen (dekningsloven § 2-7 tredje ledd). Etter det gamle regelverket, som gjelder for de fleste, kan det bare trekkes i den delen av betalingen som er vederlag for ditt personlige arbeid. I begge tilfeller skal du ha nok igjen til livsopphold for deg og husstanden.

20 %-regelen gjelder bare det nye regelverket

20 %-regelen kom med innkrevingsloven og finnes ikke i den gamle versjonen av dekningsloven § 2-7. Det nye regelverket gjelder foreløpig bare skyldnere som er registrert bosatt eller har forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal), og som også oppfyller de andre vilkårene i utrullingsforskriften § 1. Alle andre har trekk etter det gamle regelverket. Hvem som omfattes, står i oversikten over det nye regelverket for utlegg.

Hva loven sier

Dekningsloven § 2-7 første ledd gir adgang til utleggstrekk i lønn i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og husstanden. Annet ledd bokstav a utvider dette til «annet vederlag for personlig arbeid, herunder tilsvarende arbeidsgodtgjørelse for utnytting av skyldnerens åndsverk, oppfinnelser m.m.». Den bestemmelsen står i begge versjoner av loven, og det er den som gjør at næringsinntekt kan trekkes.

I det nye regelverket er det kommet et nytt tredje ledd:

«Ved utleggstrekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet kan trekk tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen. Skyldneren kan samtykke til en høyere trekkprosent.»

Dekningsloven § 2-7 tredje ledd (nytt regelverk)

Gammelt regelverk: bare lønnsdelen av betalingen

En faktura fra en næringsdrivende dekker sjelden bare arbeidet. Den dekker også materialer, bruk av bil og verktøy, lokaler og andre kostnader. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk beskriver at betalingen normalt består av vederlag for arbeidet (lønnsdelen) og vederlag for bruk av driftsmidler, materialer og lignende, og at utleggstrekk etter bokstav a «kun» kan tas i lønnsdelen. Retningslinjen nevner drosjesjåfører, fastleger, artister og forfattere som eksempler på næringsdrivende dette kan være aktuelt for.

I praksis har dette vært vanskelig. Da innkrevingsloven ble forberedt, viste departementet til at enkelte namsmannsdistrikter hadde pekt på at det «sjelden» blir besluttet utleggstrekk mot selvstendig næringsdrivende, og at regelen i § 2-7 annet ledd bokstav a «fremstår som utfordrende å praktisere» (Prop. 37 L (2024–2025) punkt 29.3.2). Namsfogden må vurdere hvor stor del av inntekten som skyldes ditt personlige arbeid, og trenger opplysninger fra deg for å gjøre det.

For skatte- og avgiftskrav fantes det en særregel: skattekontoret kunne etter skattebetalingsloven trekke inntil 20 prosent av bruttoytelsen uten å beregne lønnsdelen. Det er den regelen som nå er gjort generell.

Nytt regelverk: inntil 20 prosent av brutto

I det nye regelverket kan namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten sette trekket til inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, uansett hvem som har kravet. Forarbeidene forklarer tre ting som er viktige for deg:

  • Livsoppholdet gjelder fortsatt. Departementet skriver at begrensningene i § 2-7 første ledd skal gjelde også ved bruk av 20 %-regelen – «skyldneren skal ha tilstrekkelig igjen til å kunne dekke sitt og husstandens livsopphold».
  • Det er et alternativ, ikke et krav. 20 %-regelen er et alternativ til å fastsette trekket etter en konkret vurdering. Namsmyndigheten kan fortsatt vurdere hvor stor del av vederlaget som skyldes ditt personlige arbeid, for eksempel når det er klart at 20 prosent gir et feil resultat.
  • Trekket kan endres. Mener du at det ikke er rom for et så høyt trekk, kan du be om regulering etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21.

I høringen ble det lagt til grunn at et trekk på 20 prosent «i de fleste tilfeller» vil være lavt nok til at skyldneren har nok igjen til livsopphold. Det er en forutsetning, ikke en garanti. Har du høye kostnader i virksomheten, kan 20 prosent av brutto være mye av det du faktisk sitter igjen med.

Forarbeidene nevner også et unntak fra rekkevidden: Skattedirektoratet ba om at regelen skulle omfatte fangstoppgjør til enefiskere, men departementet fremmet ikke et slikt forslag. For fiskere med lott og part gir trekkforskriften §§ 2 og 3 egne regler om beregningsgrunnlag og hvem som er trekkpliktig.

Et tenkt regneeksempel

Tenk deg en enslig håndverker med enkeltpersonforetak. Hun har ett fast oppdrag som gir 40 000 kroner i måneden, og namsfogden har etter det nye regelverket satt trekket til 20 prosent. Husleien er 8 000 kroner. Tallene er forenklet; «utgifter» omfatter her både driftskostnader og forskuddsskatt hun selv må betale.

Kroner per månedLave utgifterHøye utgifter
Bruttogodtgjørelse40 00040 000
Utleggstrekk, 20 %−8 000−8 000
Driftskostnader og forskuddsskatt−12 000−15 000
Igjen til privat bruk20 00017 000
Livsopphold enslig (fra 1.7.2026) + husleie19 38819 388
Over eller under livsoppholdet+612−2 388

Med lave utgifter går regnestykket så vidt opp. Med høye utgifter blir hun stående 2 388 kroner under det livsopphold og husleie krever. Da er det grunn til å be namsfogden om å sette ned trekket og legge fram regnskap, kontoutskrifter og fakturaer som viser kostnadene. Satsene står i oversikten over livsoppholdssatser, og hva som regnes som boutgifter, står i utleggstrekk og boutgifter.

Tenk deg om før du samtykker til mer

Loven lar deg samtykke til en høyere trekkprosent enn 20. Det kan føles som en måte å bli ferdig raskere på, men et for høyt trekk kan gjøre det umulig å betale skatt, merverdiavgift og driftskostnader – og ny gjeld er det siste du trenger. Regn på budsjettet først, gjerne sammen med en gjeldsrådgiver.

Hvem trekker – og hvorfor kunden får vite om gjelden

Den som betaler godtgjørelsen, blir trekkpliktig. Har du en fast oppdragsgiver, er det den som får pålegget. Det kan være ubehagelig, fordi kunden da får vite at du har et utleggstrekk. I det nye regelverket får den trekkpliktige etter Skatteetatens beskrivelse ikke detaljert informasjon om hvem kreditorene er eller hva trekket gjelder, bare beskjed om å trekke og betale inn. Den trekkpliktige skal trekke i samsvar med beskjeden fra Innkrevingsmyndigheten og betale trekket senest første virkedag etter utbetalingen (innkrevingsloven § 30). Trekk som er gjort i betalingen til deg, regnes som betalt for din del selv om oppdragsgiveren ikke sender pengene videre (innkrevingsloven § 34).

Har du mange små kunder og ingen fast oppdragsgiver, er utleggstrekk vanskelig å gjennomføre i praksis. Da vil kreditoren ofte heller be om utleggspant i eiendeler eller bankinnskudd.

Utleggspant i stedet for trekk

For næringsdrivende er utleggspant ofte mer aktuelt enn trekk. Penger på konto er bare beskyttet for så vidt de trengs til underhold fram til neste inntekt, normalt høyst to måneder (dekningsloven § 2-5). Redskaper, transportmidler og lignende du trenger i yrket ditt, er beslagsfrie opp til en samlet verdi av to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (dekningsloven § 2-3 første ledd bokstav b). Det er ofte avgjørende for en håndverker med varebil eller en frilanser med dyrt utstyr. Mer står i beslagsfrie eiendeler og bil du trenger til jobb.

Driver du gjennom et aksjeselskap og tar ut lønn, er lønnen fra selskapet vanlig lønn og trekkes som for andre arbeidstakere. Skatteetatens retningslinje påpeker at kapitalinntekter ikke er nevnt i § 2-7, og at det derfor ikke kan tas trekk i dem. Om utlegg mot selskaper står i tvangsfullbyrdelse mot selskaper og enkeltpersonforetak. Vurderer du å legge ned et enkeltpersonforetak med gjeld, forklarer søsternettstedet vårt om gjeldsordning i hvilken rekkefølge avviklingen bør skje – og hvorfor du fortsatt hefter for gjelden.

«Gjør hva denne evner»

For andre krav enn bidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt kan det ikke tas utleggstrekk dersom skyldneren «gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem» (dekningsloven § 2-7 fjerde ledd i nytt regelverk, tredje ledd i det gamle). Betaler du allerede av på gjelden med alt du kan avse, og behandler kreditorene rimelig likt, kan du vise til denne regelen. Det er du som må sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt.

Når trekk ikke er nok

Er gjelden i virksomheten og privat større enn du kan betjene, kan gjeldsordning være et alternativ også for næringsdrivende og tidligere næringsdrivende, se gjeldsordning for næringsdrivende. Kommunens gratis økonomiske rådgivning og Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15) hjelper også selvstendig næringsdrivende med privatøkonomien. Vil du endre et trekk som allerede løper, står framgangsmåten i artikkelen om å endre utleggstrekket.

Vanlige spørsmål

Kan namsfogden ta trekk i inntekten til et enkeltpersonforetak?

Ja. Trekket rettes mot den som betaler deg for oppdrag. Etter det nye regelverket kan det settes til inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen; etter det gamle bare i den delen som er betaling for ditt personlige arbeid.

Gjelder 20 %-regelen for alle næringsdrivende?

Nei, bare i saker etter det nye utleggsregelverket. Det gjelder foreløpig bare skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal) som oppfyller vilkårene i utrullingsforskriften.

Får jeg beholde nok til livsopphold med 20 prosent trekk?

Det skal du. Forarbeidene sier at livsoppholdsbegrensningen i dekningsloven § 2-7 første ledd også gjelder ved 20 %-regelen. Går regnestykket ikke opp, ber du om regulering med dokumentasjon.

Kan trekket være høyere enn 20 prosent?

Bare hvis du samtykker, eller hvis namsfogden fastsetter trekket etter en konkret vurdering av lønnsdelen i stedet for å bruke 20 %-regelen.

Kilder