Klage på utleggstrekk: når du skal klage, når du skal be om endring – og et regneeksempel

Mener du at namsfogden regnet feil da trekket ble besluttet, klager du. Har livet ditt endret seg etterpå, ber du om regulering. Begge deler sendes namsfogden, og klage over trekket kan settes fram så lenge trekket løper.

Et utleggstrekk kan angripes på to måter, og det lønner seg å velge riktig. En klage handler om at trekket var feil fra starten: namsfogden har brukt feil sats, glemt et barn, oversett husleien du sendte inn, eller trukket i en ytelse som ikke kan trekkes. En begjæring om regulering handler om at forholdene har endret seg etter at trekket ble besluttet: du har mistet jobben, fått et barn eller høyere husleie. Begge deler sender du til namsfogden. Klage over trekket kan du sette fram så lenge trekket løper. Klagen stopper ikke trekket med mindre namsfogden eller tingretten bestemmer det.

Nedenfor ser du forskjellen i praksis, et regneeksempel og en brevmal du kan bruke.

Klage eller regulering – forskjellen

Grensen er ikke alltid skarp. Hadde du sendt inn husleiekontrakten, men namsfogden overså den, er det en feil – og grunn til klage. Sendte du aldri inn noe om husleien, har namsfogden satt av et beløp etter satser for området, og da er det mer naturlig å be om regulering med dokumentasjon. Politiet skriver at du bør opplyse om boutgifter som er høyere enn satsene, og om utgifter til særlige behov, og at du må dokumentere dem.

I praksis behandler namsfogden ofte en godt dokumentert henvendelse som det den er, uansett hva du kaller den. Namsfogden har veiledningsplikt (§ 5-3). Det viktigste er å forklare hva som er feil, og legge ved bevis. Reglene for regulering står i endre utleggstrekk.

Typiske feil som er grunn til klage

• Feil sats. Namsfogden har brukt satsen for gift eller samboende (9 644 kroner fra 1. juli 2026) selv om du bor alene og skulle hatt enslig-satsen (11 388 kroner).
• Barn som mangler. Et barn du har daglig omsorg for, er ikke tatt med, eller et barn har fått feil aldersgruppe.
• Samvær som ikke er tatt med. Har du samvær i samværsklasse 1–4, skal det gis et tillegg (livsoppholdsforskriften § 5).
• Boutgifter du dokumenterte, men som ikke kom med. Husleie, renter og avdrag på boliglån, felleskostnader og kommunale avgifter er boutgifter. Strøm, oppvarming og innboforsikring er det ikke (livsoppholdsforskriften § 3).
• Feil inntekt. Namsfogden har lagt til grunn en inntekt du ikke har lenger da trekket ble besluttet, eller regnet brutto i stedet for netto.
• Trekk i noe som ikke kan trekkes. Barnetrygd kan det ikke tas trekk i. Etter Skatteetatens retningslinje for trekk etter det gamle regelverket skal barnetrygden likevel tas med på inntektssiden når trekket beregnes. Kontantstøtte kan trekkes.
• Trekk som går foran, er ikke tatt med. Har du et annet trekk med bedre prioritet, for eksempel for barnebidrag, skal det regnes med.

Hva satsene dekker og ikke dekker, står i livsoppholdssatsene og utleggstrekk og boutgifter. Mange feil kan også rettes uten klage – se retting av feil i utleggstrekket.

Regneeksempel: et barn som ble borte

Tenk deg en enslig forelder med daglig omsorg for to barn på 4 og 12 år. Netto inntekt er 36 000 kroner i måneden, medregnet barnetrygd. Husleien er 11 000 kroner, og husleiekontrakten ble sendt inn innen uttalefristen. Namsfogden har bare registrert 12-åringen i husstanden og beregnet trekket slik:

Forskjellen er 3 645 kroner i måneden – nøyaktig barnetillegget for et barn under 6 år. Har trekket løpt i seks måneder før feilen blir oppdaget, er det trukket 21 870 kroner mer enn det burde vært. Husstanden er på tre personer, så fradraget på 20 prosent fra og med person nummer fire slår ikke inn (livsoppholdsforskriften § 4).

Her er det namsfogden som har gjort feil, og det er grunn til klage. Klagen bør be om to ting: at trekket settes ned fra nå, og at namsfogden tar stilling til det som er trukket for mye. Legg ved dokumentasjon på at barnet bor hos deg, for eksempel bekreftelse fra Folkeregisteret eller barnehagen.

Flytter 4-åringen først inn hos deg etter at trekket ble besluttet, er situasjonen en annen. Da var trekket riktig da det ble satt, og det du trenger, er regulering. I det gamle regelverket må endringen være «vesentlig», men et nytt barn i husstanden vil normalt være det. I det nye regelverket kan du som skyldner alltid be om regulering.

Eksemplet er forenklet. Satsene kan etter livsoppholdsforskriften § 2 fravikes opp eller ned når det begrunnes, og namsfogden gjør en konkret vurdering. Du kan teste egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren.

Slik klager du på trekket

1. Finn utskriften av namsboken eller brevet om utleggstrekket. Der står beregningen namsfogden har lagt til grunn: inntekt, satser, boutgifter og antall personer.
2. Gå gjennom beregningen linje for linje og finn det som er feil.
3. Skriv klagen: hva som er feil, hva riktig beregning blir, og hvilket trekk du mener er riktig.
4. Legg ved dokumentasjon for hvert punkt.
5. Send klagen digitalt ved å logge inn som motpart hvis saken kom inn etter 1. november 2020, eller i posten med original underskrift. Klagen kan ikke sendes på e-post. Adressen til namsfogden finner du i brevet eller i oversikten over namsfogden i din kommune.
6. Vil du at klagen skal gå rett til tingretten hvis namsfogden ikke gir deg medhold, skriv det i klagen.

Til Namsfogden i [distrikt]
Saksnummer: [nummer]
Skyldner: [navn, fødselsdato, adresse]

Klage over utleggstrekk, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16

Jeg klager over beslutningen av [dato] om utleggstrekk i [lønnen min hos … / ytelsen fra Nav].

Beregningen er feil fordi [for eksempel: namsfogden har bare tatt med ett barn i husstanden. Jeg har daglig omsorg for to barn, født [år] og [år], se vedlagt bekreftelse]. Med riktig sats blir overskuddet kr … i måneden, ikke kr ….

Jeg ber om at trekket settes ned til kr … i måneden, og at namsfogden tar stilling til trekket som er gjennomført med for høyt beløp siden [dato]. Jeg ber også om at klagen gis oppsettende virkning for den delen av trekket som overstiger kr ….

Vedlegg: [liste]

Sted, dato
Underskrift

Hvem behandler klagen?

I det gamle regelverket er det namsfogden som besluttet trekket, som behandler klagen først. Får du ikke medhold og opprettholder klagen, går den til tingretten der du bor.

I det nye regelverket har alle kravene som hovedregel plass i ett felles trekk. Klage over størrelsen på trekket behandles av den namsmyndigheten som kan regulere trekket etter § 7-21 annet ledd: Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten hvis den har krav i trekket, ellers namsfogden der du bor. Klage over fordelingen av innbetalt trekk mellom kreditorene behandles av Innkrevingsmyndigheten, og avgjørelsen binder alle kreditorene i trekket (§ 7-24 annet ledd). Hvordan ett trekk med flere krav fungerer, står i flere utleggstrekk samtidig.

Opprettholdes klagen, avgjøres den av tingretten. Du betaler da et rettsgebyr på 1 345 kroner (rettsgebyrloven § 15, sats for 2026). Gebyret påløper først når klagen er oversendt tingretten.

Frister og oppsettende virkning

Klage over et utleggstrekk kan settes fram så lenge trekkperioden ikke er utløpt (gammel § 7-26) eller så lenge trekket løper (ny § 7-24). Det er altså ikke for sent å klage selv om trekket har løpt i flere måneder. Én frist er likevel kort: klager du over at namsfogden valgte trekk i lønnen i stedet for for eksempel pant i en eiendel, må klagen komme innen én måned etter at du ble underrettet om utlegget. Alle fristene står i klagefrist og hvem som avgjør klagen.

Klagen har ikke oppsettende virkning om ikke namsfogden eller retten bestemmer det (§ 5-16 første ledd). Arbeidsgiveren eller Nav fortsetter å trekke det beløpet trekkpålegget sier, til en ny beslutning foreligger. Arbeidsgiveren kan ikke endre beløpet på egen hånd.

Andre enn skyldneren kan også klage

Klageretten etter § 5-16 gjelder «alle som rammes». En kreditor kan klage hvis trekket er satt for lavt, for eksempel fordi namsfogden har godtatt en boutgift kreditoren mener er urimelig høy. En arbeidsgiver som mener trekkpålegget er uklart eller gjelder feil person, kan også klage, men må følge pålegget mens klagen behandles. Arbeidsgiverens plikter er forklart i arbeidsgivers plikter ved utleggstrekk.

Når klage ikke er løsningen

Er trekket riktig beregnet, men gjelden er for stor til at du kommer deg ut av den, hjelper verken klage eller regulering på sikt. Kommunens gratis økonomiske rådgivning kan hjelpe deg å se på helheten, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Åpnes gjeldsforhandling, kan kreditorene ikke ta nytt utlegg, og utleggstrekket går over til å bli et sikringstrekk. Les om gjeldsordning.