Utleggstrekk ved endret inntekt, sykdom eller arbeidsledighet
Faller inntekten, skal utleggstrekket settes ned eller stanses – men det skjer ikke automatisk. Be namsfogden om regulering med en gang, legg ved dokumentasjon, og regn med at trekket løper som før til ny beslutning er tatt.
Mister du jobben, blir sykmeldt eller går ned i lønn, skal utleggstrekket tilpasses den nye inntekten. Trekket skal aldri ta mer enn det som er igjen når du og husstanden har fått det dere med rimelighet trenger til livsopphold og bolig (dekningsloven § 2-7). Men namsfogden vet ikke alltid at noe har endret seg, og trekket løper som før til det er tatt en ny beslutning. Derfor er rådet enkelt: si fra med en gang, og send dokumentasjon samtidig.
Hva som skjer med trekket, avhenger også av hvor pengene kommer fra etter endringen. Trekket er lagt på en bestemt utbetaler – arbeidsgiveren eller Nav. Når utbetaleren skifter, må det komme et nytt trekkpålegg før det kan trekkes i den nye inntekten.
Regelverket er under omlegging
Endring av trekk står i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23 i det gamle regelverket, som gjelder for de fleste, og i § 7-21 i det nye. Det nye regelverket gjelder foreløpig bare skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal) som oppfyller vilkårene i utrullingsforskriften § 1. Den viktigste forskjellen for deg: i det gamle regelverket må endringen være «vesentlig», i det nye kan du alltid be om regulering. Se hvem det nye regelverket gjelder for.
Gjør dette med en gang
- Finn brevet om utleggstrekket. Der står saksnummeret og hvilken namsfogd – eller om det er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten – som har besluttet trekket.
- Samle dokumentasjon på endringen: oppsigelse, sykmelding, vedtak fra Nav om dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, nye lønnsslipper eller utbetalingsoversikt fra Nav. Har skattetrekket endret seg, legg ved det nye skattekortet.
- Send en begjæring om regulering. Skriv hva som har endret seg, fra hvilken dato, og hva du har å leve av nå. Har du nye utgifter på grunn av sykdom – medisiner eller bil du trenger – legg ved dokumentasjon på dem også.
- Send digitalt hvis du kan. Saker namsfogden har mottatt etter 1. november 2020, kan du følge ved å logge inn som motpart via politiets innlogging for namsfogd og forliksråd. Har du trekk etter nytt regelverk, skriver Skatteetaten at du kan logge inn på namsmyndighetenes sider og sende inn endrede opplysninger om inntekt og familieforhold. Ellers sender du brev til adressen som står i vedtaket, eller finner kontoret i oversikten over namsfogden.
- Sjekk de neste lønnsslippene eller utbetalingene fra Nav. Er det fortsatt trukket for mye, ta kontakt igjen.
Hvordan begjæringen bygges opp, med en mal du kan kopiere, står i endre utleggstrekk.
Hvor raskt skjer det?
Det finnes ingen lovfestet frist for når namsfogden må behandle en begjæring om regulering. Tre ting bestemmer i praksis hvor fort det går:
- Hvor komplett dokumentasjonen er. Mangler det noe, må namsfogden be om mer, og saken blir liggende. Send alt første gang.
- Når lønnen kjøres. Arbeidsgiveren trekker etter pålegget den har. Et nytt pålegg som kommer etter lønnskjøringen, virker først fra neste utbetaling.
- Om utbetaleren har skiftet. Slutter du i jobben, stopper trekket i lønnen fordi det ikke lenger er lønn å trekke i. Arbeidsgiveren skal melde fra om at lønnen faller bort – i det nye regelverket holder det at sluttdatoen er rapportert i a-meldingen (innkrevingsloven § 30 fjerde ledd).
Mens saken behandles, løper trekket som før. Arbeidsgiveren kan ikke sette det ned på egen hånd, selv om du ber om det. Er det trukket for mye i mellomtiden, er det namsmyndigheten som eventuelt må rette det opp – se retting av feil i utleggstrekket.
Én regel virker bare én vei. I det nye regelverket skal du få en ny trekkberegning og minst tre uker til å uttale deg før trekket kan økes (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Det finnes ingen tilsvarende ventetid før trekket kan settes ned.
Arbeidsledig: hva skjer med trekket?
Blir du sagt opp, stopper trekket i lønnen når lønnen stopper. Men dagpenger er en ytelse etter folketrygdloven, og det kan tas utleggstrekk i den (dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav e). Hvordan trekket flyttes, er ulikt i de to regelsettene:
- Nytt regelverk: Skifter du utbetaler, «skal» den nye pålegges trekkplikt, og namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør reguleres (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22). Regelen gjelder også for ytelser som dagpenger.
- Gammelt regelverk: Namsfogden «kan etter begjæring fra saksøkeren» pålegge den nye utbetaleren trekkplikt for resten av trekkperioden, og skal da vurdere regulering hvis den nye inntekten er vesentlig forskjellig fra den gamle (gammel § 7-23 annet ledd). Her er det altså kreditoren som må ta initiativet.
Uansett regelsett gjelder det samme regnestykket: er dagpengene for lave til å gi noe overskudd etter livsopphold og bolig, skal det ikke trekkes noe. Mer om trekk i Nav-ytelser står i utleggstrekk i dagpenger, sykepenger og AAP.
Sykmeldt, AAP eller uføretrygd
Ved sykmelding kommer pengene enten fra arbeidsgiveren, som betaler lønn i perioden, eller direkte fra Nav. Betaler arbeidsgiveren, fortsetter trekket som før. Betaler Nav, må trekket legges på Nav som utbetaler – etter reglene over. Går du over på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, faller inntekten ofte, og da er det grunn til å be om ny beregning.
Sykdom gir ofte utgifter som ikke dekkes av livsoppholdssatsen. Politiet skriver at du kan få satt av penger til særlige behov som ikke dekkes av satsene, og ber deg dokumentere utgifter til medisiner og til bil du trenger på grunn av sykdom. Satsene kan etter forskriften om livsoppholdssatser § 2 fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering, og en fravikelse skal begrunnes. Se når namsfogden kan fravike satsene.
Et tenkt eksempel: fra lønn til dagpenger til AAP
Tenk deg en enslig uten barn som betaler 11 000 kroner i husleie. Livsoppholdssatsen for en enslig er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026. Inntektene er netto etter skatt.
| Situasjon | Netto inntekt | Livsopphold + husleie | Overskudd som kan trekkes |
|---|---|---|---|
| I jobb | 31 000 | 22 388 | 8 612 |
| Dagpenger | 24 500 | 22 388 | 2 112 |
| Arbeidsavklaringspenger | 22 000 | 22 388 | 0 (mangler 388) |
Fortsetter trekket på 8 612 kroner etter at inntekten har falt til dagpenger, sitter personen igjen med langt mindre enn det loven sier hun eller han skal ha til livsopphold. På arbeidsavklaringspenger er det ikke noe å trekke i det hele tatt. Tallene er forenklet: namsfogden ser også på andre inntekter i husstanden, særlige utgifter og om satsene bør fravikes. Regn på din egen situasjon i utleggstrekk-kalkulatoren, og se alle livsoppholdssatsene.
Lavere stilling er ikke en vei ut av gjelden
Å gå ned i stilling eller si opp for å slippe trekk løser ingenting. Kravet består, det løper renter, og kreditoren kan be om nytt utlegg senere. Gir du uriktige opplysninger om inntekten din, kan det straffes. Er gjelden for stor, er gjeldsordning den lovlige veien. Har du allerede gjeldsordning når du blir syk eller mister jobben, er det ordningen som må endres – søsternettstedet vårt om gjeldsordning forklarer hvordan du håndterer inntektsfallet.
Når inntekten går opp igjen
Får du ny jobb eller høyere lønn, kan trekket økes. I det gamle regelverket kan «partene» – også kreditoren – be om regulering ved vesentlige endringer (gammel § 7-23). I det nye kan kreditorer med krav i trekket be om regulering når endringen er vesentlig, og namsmyndigheten kan selv regulere når den får endrede opplysninger. Namsfogden får inntekts- og skatteopplysninger fra Skatteetaten, så økt inntekt vil normalt bli kjent. Før trekket økes etter nytt regelverk, får du en ny beregning og tre uker til å uttale deg.
Når pengene ikke strekker til mens du venter
Har du ikke penger til mat eller husleie mens begjæringen behandles, kan du kontakte Nav-kontoret i kommunen og spørre om økonomisk stønad. Kommunen skal også gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer (sosialtjenesteloven § 17) – det er hjemmelen for den gratis økonomi- og gjeldsrådgivningen. Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39, hverdager 9–15. Se gratis gjeldsrådgivning. Kjenner du at sykdom og økonomi blir for mye på en gang, ta kontakt med fastlegen, eller ring Mental Helses hjelpetelefon på 116 123.
Vanlige spørsmål
Stopper utleggstrekket når jeg blir arbeidsledig?
Trekket i lønnen stopper når lønnen stopper. Men det kan legges trekk i dagpengene hvis det er noe igjen etter livsopphold og bolig. I det gamle regelverket må kreditoren be om det, i det nye skal det skje.
Kan det tas utleggstrekk i sykepenger?
Ja. Sykepenger er en ytelse etter folketrygdloven, og trekk kan tas i den (dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav e). Trekket skal likevel ikke ta mer enn overskuddet etter livsopphold.
Hvor lang tid tar det å få endret trekket?
Det finnes ingen fast frist. Send komplett dokumentasjon med en gang. Trekket løper som før til namsfogden har tatt en ny beslutning, og et nytt pålegg virker fra neste lønnskjøring etter at arbeidsgiveren har fått det.
Må endringen være stor for at jeg kan be om lavere trekk?
I det gamle regelverket må endringen være «vesentlig». I det nye kan du alltid be om regulering. Et fall fra lønn til dagpenger vil normalt være en vesentlig endring.
Kilder
- Lovdata: Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 og § 7-22 (nytt regelverk), lest 16.10.2026
- Lovdata: Tvangsfullbyrdelsesloven, historisk versjon 20.6.2025 (§ 7-23), lest 16.10.2026
- Lovdata: Dekningsloven § 2-7, lest 16.10.2026
- Lovdata: Innkrevingsloven § 30, lest 16.10.2026
- Lovdata: Forskrift om livsoppholdssatser (satser fra 1.7.2026, § 2), lest 16.10.2026
- Politiet: Svare på varsel om utlegg (dokumentasjon, særlige behov), lest 16.10.2026
- Skatteetaten: Fremtidens innkreving – for deg som skylder, lest 16.10.2026