Når namsfogden kan fravike satsene – opp eller ned

Livsoppholdssatsene er et utgangspunkt, ikke et tak. Namsfogden kan sette av mer når du har dokumenterte særlige behov, og mindre når noen andre dekker en del av forbruket ditt – men et avvik skal alltid begrunnes.

Ja, namsfogden kan sette av mer eller mindre enn livsoppholdssatsene. Forskriften om livsoppholdssatser § 2 sier at satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at en fravikelse «skal begrunnes». I praksis betyr det at du kan få beholde mer når du har nødvendige utgifter som satsen ikke dekker – for eksempel medisiner, behandling eller bil du trenger på grunn av sykdom eller arbeid. Det kan også gå andre veien: tjener ektefellen eller samboeren din godt, kan namsfogden ta hensyn til det. Det som avgjør, er nesten alltid dokumentasjonen.

Regelen er den samme ved utleggstrekk og ved gjeldsordning, og den gjelder både i det gamle og det nye regelverket for utlegg.

Hvorfor satsene kan fravikes

Det er loven, ikke forskriften, som bestemmer hva du har rett til å beholde. Dekningsloven § 2-7 sier at det bare kan tas trekk i den delen av lønnen som overstiger det som «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Gjeldsordningsloven § 4-3 har en tilsvarende regel. Forskriften gir faste tall for å sikre likebehandling, men den kan ikke gjøre lovens rimelighetsvurdering om til ren regneoppgave. Derfor sier § 2 at satsene skal brukes «ved den skjønnsmessige vurderingen».

Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk (som gjelder trekk etter det gamle regelverket) viser til Høyesteretts ankeutvalg i HR-2020-393-U og beskriver vurderingen som «en bred og konkret helhetsvurdering». Retningslinjen sier også rett ut at beregningen ikke er en ren mekanisk øvelse. Datasystemene regner ut et trekk etter standardsatsene; det er når saken behandles manuelt at særlige forhold kommer inn. Det er derfor du selv må si fra.

Når namsfogden kan sette av mer

Politiet skriver på sin side om å svare på varsel om utlegg: «Du kan få satt av penger til å dekke særlige behov som ikke blir dekket av satsene.» Typiske eksempler er:

• Medisiner og behandling. Politiet ber om kopi av resepter, kvitteringer eller kontoutskrifter, og helst en bekreftelse fra legen på behovet.
• Bil du er avhengig av. Satsen dekker kollektivtransport. Er du avhengig av bil i arbeidet, i utdanningen eller på grunn av sykdom, må du dokumentere det med fakturaer, kvitteringer eller kontoutskrifter. Om selve bilen kan tas utlegg i, er et eget spørsmål – det står under bil du trenger til jobb.
• Høyere boutgifter enn satsene for området. Opplyser du ikke om boutgiftene, setter namsfogden av et beløp etter satser for området du bor i. Er husleien eller lånet ditt høyere, og rimelig ut fra behovet til husstanden, bør du opplyse om det og dokumentere det.
• Samvær med barn. Forskriften § 5 gir et fast samværstillegg, og gjeldsordningsloven § 4-3 sier at det skal tas hensyn til «rimelige utgifter» ved samværet. Har du for eksempel lange reiser for å hente barna, er det verdt å dokumentere. Se livsopphold og samvær med barn.

Barnehage og SFO hører strengt tatt ikke til fravikelsene. Forskriften § 4 sier at barnetillegget ikke dekker barnepass, så slike utgifter skal vurderes i tillegg til satsen uansett. De må likevel dokumenteres, ellers blir de ikke med.

Et tenkt regneeksempel

Tenk deg en enslig med 28 000 kroner netto i måneden og husleie på 9 000 kroner. Hun har en kronisk sykdom og dokumenterte utgifter til medisiner og behandling på 1 500 kroner i måneden.

Om namsfogden godtar hele beløpet, er en konkret vurdering. Eksemplet viser bare hvor mye dokumentasjonen kan bety: 1 500 kroner i måneden er 18 000 kroner i året som blir hos henne i stedet for å gå til kreditorene. Du kan prøve dine egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren.

Når namsfogden kan sette av mindre

At satsene kan fravikes «ned», er like mye en del av § 2 som at de kan fravikes opp. De vanligste grunnene:

• Ektefellens eller samboerens inntekt. Skatteetatens retningslinje viser til langvarig rettspraksis (blant annet Rt-1991-1392 og Rt-2003-1056) for at det kan tas hensyn til ektefellens inntekt. Etablerte samboere – rettesnoren er gjerne over to år eller felles barn – likestilles etter retningslinjens syn. Utgangspunktet er at du bærer halvparten av husstandens felles utgifter, men tjener partneren mer, kan din andel bli mindre. Retningslinjen sier samtidig at partnerens betjening av egen nødvendig gjeld normalt skal trekkes fra (HR-2020-393-U).
• Inntektspotensial. Utgangspunktet er dine faktiske inntekter. Retningslinjen viser til LH-2020-56197 for at inntektspotensialet likevel kan være et moment i vurderingen av hva du «med rimelighet» trenger.
• Voksne i husstanden. Hjemmeboende voksne barn er en del av husstanden, men du får sjelden satt av penger til dem. Forsørgelsesplikten varer som hovedregel til barnet er 18 år, og lenger mens barnet går på videregående skole (barneloven § 68). Det settes ikke av penger til foreldre, søsken eller andre du ikke har juridisk underholdsplikt for.
• Bofellesskap. Personer du bare deler bolig med, regnes ikke med i husstanden.

Det finnes også en grense den andre veien. Retningslinjen viser til flere lagmannsrettsavgjørelser der domstolene har vært tilbakeholdne med å godta trekk i hele skyldnerens nettoinntekt, selv når partneren alene kunne dekke husstandens underhold.

Bor du i utlandet

Satsene bygger på kostnadsnivået i Norge. Politiet skriver at namsfogden regner om de norske satsene etter kostnadsnivået der du bor, hvis du er bosatt i utlandet. Det kan gi et lavere eller høyere beløp enn i Norge, avhengig av landet.

Slik ber du om at satsene fravikes

Du trenger ikke et eget skjema. Det viktige er at opplysningene og bevisene kommer fram til namsfogden – helst allerede når du svarer på varselet om utlegg.

1. Beskriv behovet. Skriv kort hva utgiften er, hvorfor den er nødvendig, og hvor mye den er per måned.
2. Legg ved dokumentasjon. Kvitteringer, fakturaer, kontoutskrifter, resepter og eventuelt legeerklæring. Påstander uten bevis blir sjelden lagt til grunn.
3. Send det til riktig sted. Svar på varsel om utlegg kan sendes digitalt ved å logge inn som motpart, eller på skjema i posten til namsfogdkontoret. Kontaktinformasjon finner du i brevet ditt og under finn namsfogden i din kommune.
4. Har du allerede trekk, be om regulering. I det gamle regelverket står reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23, som krever «vesentlige endringer»; i det nye regelverket står de i § 7-21, der skyldneren alltid kan be om regulering. Framgangsmåten står i endre utleggstrekk.

Klage hvis du er uenig

Er du uenig i trekkets størrelse, kan du klage så lenge trekket løper (gammelt regelverk § 7-26, nytt § 7-24). Klagen settes fram for namsfogden, som kan rette avgjørelsen selv eller sende saken til tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Klage til tingretten koster et rettsgebyr. I en gjeldsordning er vurderingen en del av namsfogdens forslag, og i en tvungen ordning er det tingretten som tar stilling. Hvordan livsoppholdet regnes der, står under livsopphold under gjeldsordning.

Mange klager blir unødvendige hvis dokumentasjonen sendes inn tidlig. Er økonomien så stram at selv standardsatsen ikke strekker til, er det verdt å snakke med kommunens gratis gjeldsrådgivning eller Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). De kan hjelpe deg å sette opp budsjettet før du skriver til namsfogden. Er du under gjeldsordning og rammes av en stor engangsutgift, viser søsternettstedet vårt om gjeldsordning hva du kan gjøre når tannlegen eller vaskemaskinen sprenger budsjettet. Satsene i seg selv står samlet under livsoppholdssatser, og hver paragraf i forskriften er forklart i forskriften om livsoppholdssatser.