Livsoppholdssats for enslige

En enslig skyldner får beholde 11 388 kroner i måneden til livsopphold fra 1. juli 2026, i tillegg til rimelige boutgifter. Satsen brukes både ved utleggstrekk og i gjeldsordning.

Livsoppholdssatsen for en enslig skyldner er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026. Det er beløpet namsfogden som utgangspunkt lar deg beholde til mat, klær, strøm, kollektivtransport og annet vanlig forbruk når det tas utleggstrekk i lønna eller trygda di, eller når det settes opp en gjeldsordning. Husleie, renter og avdrag på boliglånet og andre boutgifter kommer i tillegg. Har du barn du forsørger, får du et tillegg for hvert barn.

Satsen står i forskrift om livsoppholdssatser § 3 bokstav a og gjelder både i det gamle og det nye regelverket for utlegg. Den justeres hvert år 1. juli etter konsumprisindeksen.

Hvem regnes som enslig?

Forskriften har tre grunnsatser: for enslig skyldner, for gift eller samboende skyldner, og for skyldner som forsørger ektefelle eller samboer. Satsen for enslige brukes når du ikke bor sammen med en ektefelle eller samboer. Du regnes som enslig også om du bor alene med barn – da får du enslig-satsen pluss barnetillegg.

Bor du i et bofellesskap, for eksempel et kollektiv eller sammen med en venn, er du normalt fortsatt enslig i denne sammenhengen. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk sier at personer du bor sammen med i bofellesskap eller lignende, ikke er en del av husstanden din. Deres inntekter og utgifter har da ikke betydning for trekket ditt. Bor du med en kjæreste, kan det derimot være aktuelt å bli vurdert som samboende – se livsopphold for gifte, samboende og den som forsørger.

Hva de 11 388 kronene skal dekke

Satsen skal etter forskriften dekke «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport». Boligutgifter er ikke med. Det er tre poster mange tror kommer i tillegg, men som etter forskriften skal betales av satsen:

• strøm
• oppvarming
• innboforsikring

Forskriften sier uttrykkelig at disse ikke er boligutgifter. Har du høy strømregning om vinteren, må du altså dekke den av de 11 388 kronene. Det som regnes som boligutgifter – husleie, renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter, festeavgift, boligforsikring og nødvendig vedlikehold – vurderes i tillegg. Se hele oversikten over hva livsoppholdet skal dekke. Hvorfor det koster mer per person å bo alene, og hvilke poster i budsjettet som gir størst gevinst å kutte i, tar søsternettstedet vårt om privatøkonomi for seg i budsjett når du bor alene.

Regneeksempler med husleie

Eksemplene under er tenkte og forenklet. Namsfogden gjør alltid en konkret vurdering, og trekket kan bli lavere enn overskuddet i regnestykket.

Eksempel 1: Enslig i leid leilighet

Tenk deg en enslig uten barn med 30 000 kroner i måneden etter skatt og en husleie på 9 000 kroner.

Strøm og busskort er ikke trukket fra en gang til, fordi de er med i satsen. Hvor stort trekket faktisk blir, avgjør namsfogden.

Eksempel 2: Enslig med høy husleie i by

En enslig med 26 000 kroner etter skatt og 12 500 kroner i husleie har 26 000 − 11 388 − 12 500 = 2 112 kroner igjen. Her blir det avgjørende om namsfogden godtar husleien som rimelig. Politiet skriver at namsfogden tar hensyn til boutgiftene «hvis de blir sett på som rimelige», og ser på hva det koster å bo i området. Er husleien uvanlig høy for en enslig, kan namsfogden legge et lavere beløp til grunn.

Eksempel 3: Enslig forsørger med ett barn

En enslig mor eller far med et barn på 8 år, 28 000 kroner i måneden etter skatt (inkludert barnetrygd), 11 000 kroner i husleie og 2 400 kroner til SFO:

Her er det ikke noe å trekke. Barnetrygden kan ikke trekkes i, men den teller med som inntekt når trekket beregnes, ifølge Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk. Barnetillegget dekker ikke barnepass, så SFO kommer i tillegg når den er dokumentert. Satsene for barn i alle aldersgrupper står i artikkelen om livsopphold for barn.

Vil du regne på din egen situasjon, kan du bruke utleggstrekk-kalkulatoren.

Satsen for enslige de siste årene

Satsen ble fastsatt i forskrift i 2014 og har siden 2017 blitt justert hvert år 1. juli. Tallene under er hentet fra endringsforskriftene i Norsk Lovtidend.

Fra 2025 til 2026 økte satsen med 342 kroner, eller 3,1 prosent. Regjeringen opplyser at justeringen fulgte årsveksten i konsumprisindeksen i mai 2026, som var 3,1 prosent. For 2015 og 2016 finnes det ingen endringsforskrift i Lovdata, og vi har derfor ikke tatt med tall for de årene. Hele historikken for alle satsene står i livsoppholdssatsene år for år.

Når namsfogden går bort fra satsen

Satsen er et felles utgangspunkt, ikke et fast beløp alle får. Forskriften § 2 sier at satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at fravikelse skal begrunnes. Politiet skriver at du kan få satt av penger til særlige behov som ikke dekkes av satsen.

Eksempler på forhold som kan gi mer enn 11 388 kroner, er faste utgifter til medisiner og behandling, bil du trenger på grunn av arbeid eller sykdom, og andre nødvendige utgifter som følger av helse eller funksjonsnedsettelse. Du må dokumentere dem. Har du samvær med barn som bor hos den andre forelderen, kan du få et eget samværstillegg på toppen av enslig-satsen.

Utleggstrekk og gjeldsordning bruker samme sats

Forskriften gjelder både ved utleggstrekk etter dekningsloven § 2-7 og ved gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-3. En enslig i gjeldsordning får derfor samme sats til livsopphold som en enslig med utleggstrekk. Forskjellen ligger i hva som skjer med resten: ved utleggstrekk går det til kreditorene i trekket, i en gjeldsordning fordeles det etter planen namsfogden eller tingretten har satt opp. Siden om livsoppholdssatser har alle satsene samlet.

Hvis trekket ikke stemmer med satsen

Mange trekk blir høyere enn nødvendig fordi namsfogden ikke har fått vite om boutgiftene. Politiet skriver at namsfogden setter av penger etter satser for området ditt hvis du ikke opplyser om boutgiftene, og at du bør opplyse om boutgifter som er høyere enn satsene. Sjekk derfor beregningen du får, og send inn husleiekontrakt, terminoversikt for boliglånet og andre faste boutgifter.

Har økonomien endret seg, eller mener du at satsen er brukt feil, kan du be om endring av utleggstrekket. Kommunens gratis gjeldsrådgivning kan hjelpe deg å sette opp et budsjett, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Namsfogden – tidligere kalt namsmannen – har plikt til å veilede deg om reglene (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3).