Innkrevingsloven 2026 – hva endres for utleggstrekk

Innkrevingsloven samler alle utleggstrekk mot en skyldner i ett trekk, som Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten gjennomfører og fordeler. Trekket varer til kravene er betalt, men stopper etter to år uten innbetaling. Foreløpig gjelder det bare noen skyldnere i Nord-Norge.

Innkrevingsloven (lov 25. april 2025 nr. 12) trådte i kraft 1. januar 2026 og endrer reglene for utleggstrekk på fire hovedpunkter. Du får ett trekk der alle kravene deltar, i stedet for flere trekk ved siden av hverandre. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten gjennomfører trekket og betaler ut til kreditorene. Krav med lik prioritet deles forholdsmessig etter størrelse, ikke lenger etter hvem som kom først. Og trekket varer til kravene er betalt, men opphører når det har gått to år uten innbetaling.

Endringene om utlegg gjelder likevel ikke for alle ennå. Lovdatas note til innkrevingsloven § 40 sier at loven gjelder fra 1. januar 2026 «med unntak av lovendringene om utlegg som i saker om utlegg kommer gradvis til anvendelse». Hvem som har fått de nye reglene, avgjøres av utrullingsforskriften.

1. Ett trekk i stedet for mange

Etter det gamle regelverket kunne flere namsmyndigheter legge ned hvert sitt trekk i samme lønn: namsfogden for et inkassokrav, Skatteetaten for restskatt, kommunen for et kommunalt krav. Arbeidsgiveren fikk flere pålegg og måtte holde orden på rekkefølgen.

Nå sier dekningsloven § 2-8 første ledd i den nye versjonen:

«Dersom flere krav mot samme skyldner skal dekkes ved utleggstrekk, deltar alle kravene i det samme trekket.»

Når en ny kreditor får utlegg, etableres det ikke et nytt trekk. Kravet «meldes inn i trekket» som allerede løper (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 første ledd og innkrevingsloven § 23 annet ledd). Et parallelt trekk etter gammelt regelverk som legges ned etter at ett trekk er etablert, er ugyldig (overgangsforskriften § 2). Skatteetaten oppsummerer det slik: én inntektsmottaker skal bare ha «ett enkelt trekk i inntekt», og trekket kan bestå av flere krav fra ulike myndigheter.

Ett trekk betyr også at trekkbeløpet ikke automatisk øker når et nytt krav kommer inn. Det er hva du har til overs etter livsopphold og boutgifter som setter rammen (dekningsloven § 2-7). Et nytt krav gjør først og fremst at trekket varer lenger, og at pengene fordeles på flere. Mer om hvorfor noen fortsatt har flere trekk i overgangsperioden, står i artikkelen om flere utleggstrekk samtidig.

2. Innkrevingsmyndigheten gjennomfører og fordeler

Innkrevingsloven § 28 sier at Innkrevingsmyndigheten gjennomfører både utleggstrekk som namsfogdene har etablert, og trekk den har etablert selv. Namsfogden avgjør fortsatt saken – om det skal tas utlegg, og hvor stort trekket skal være. Men pengestrømmen går ett sted:

1. Arbeidsgiveren, Nav eller pensjonskassen (den trekkpliktige) trekker «i samsvar med beskjed fra Innkrevingsmyndigheten» og betaler senest første virkedag etter utbetalingen til deg (innkrevingsloven § 30).
2. Innkrevingsmyndigheten tar imot beløpet og betaler ut til kreditorene «etter prioritet og forholdsmessighet» (§ 29 første ledd).
3. Dekker ikke beløpet hele kravet, nedskrives hovedstolen først, så kostnader og gebyrer, og til sist renter, med mindre trekkbeslutningen sier noe annet (§ 29 første ledd).

For deg som skylder har det to følger det er verdt å kjenne. Arbeidsgiveren får ikke lenger vite hvem kreditorene er eller hva trekket gjelder; Skatteetaten skriver at arbeidsgiver eller Nav bare får pålegg om å trekke og betale inn. Og et trekk som er gjort i lønnen din, regnes som betalt av deg selv om arbeidsgiveren ikke sender pengene videre:

«Utleggstrekk som er foretatt i en utbetaling til skyldneren, har frigjørende virkning for skyldneren. Dette gjelder selv om den trekkpliktige ikke betaler trekket videre til Innkrevingsmyndigheten.»

Arbeidsgiveren er selv ansvarlig for beløp som ikke blir trukket eller betalt inn (§ 31). Plikter og ansvar for arbeidsgivere er samlet i artikkelen om arbeidsgivers plikter ved utleggstrekk. Hvordan namsfogden og Skatteetaten deler oppgavene, er forklart under namsfogden og Innkrevingsmyndigheten.

3. Prioritet og forholdsmessig fordeling

Når trekket ikke dekker alle kravene samtidig, går noen krav foran. Rekkefølgen etter den nye dekningsloven § 2-8 er:

• a) krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt, typisk barnebidrag
• b) erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling
• c) bøter
• d) skatt, offentlige avgifter og visse regresskrav fra staten og folketrygden
• e) alle andre krav – for eksempel forbrukslån, inkassokrav og husleie

Den store endringen gjelder krav med samme prioritet. I det gamle regelverket ble det krav dekket først «som det først ble gitt pålegg om trekk for» (dekningsloven § 2-8 tredje ledd i versjonen fra 8. april 2024). Det nye regelverket sier at likt prioriterte krav «dekkes forholdsmessig ut fra kravenes størrelse», beregnet ut fra kravets størrelse da det ble besluttet trekk for det, med renter, gebyrer og kostnader påløpt fram til da. For bidrag, bøter og skatt har trekkforskriften §§ 5–7 egne regler for den interne rekkefølgen, for eksempel at bidrag for de siste seks månedene dekkes før eldre bidrag.

Et tenkt eksempel

Tenk deg en skyldner med et trekk på 3 000 kroner i måneden og tre krav: en bot på 6 000 kroner, et inkassokrav på 36 000 kroner som fikk trekk først, og et forbrukslån på 12 000 kroner som kom til senere. Renter er holdt utenfor for å gjøre regnestykket oversiktlig.

Boten går foran fordi bøter har bedre prioritet enn vanlige krav. Deretter deler de to vanlige kravene 3 000 kroner i forholdet 36 000 til 12 000, altså 75 og 25 prosent. For deg som skylder er totaltiden den samme. Forskjellen ligger hos kreditorene: ingen må vente på at en annen blir helt ferdig betalt.

4. Varighet: til gjelden er betalt – med en toårsgrense

Etter det gamle regelverket kunne trekkperioden som hovedregel ikke være lengre enn to år fra beslutningen (gammel § 7-21), med unntak blant annet for bøter (fem år), skatt og barnebidrag. Var gjelden ikke betalt da, måtte kreditor begjære nytt utlegg.

Det nye regelverket snur dette. Trekket løper til alle kravene er dekket eller har falt bort, og det finnes ingen fast sluttdato. Men det har en sikkerhetsventil:

«Et utleggstrekk opphører dessuten når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling under trekket.»

Opphører trekket på denne måten, skal Innkrevingsmyndigheten si fra til kreditorene og deg, og registreringen i Løsøreregisteret skal slettes (innkrevingsloven § 35). Mer om dette og overgangsreglene står i artikkelen hvor lenge varer et utleggstrekk?

Andre endringer du merker

• Hvordan trekket fastsettes. Trekkforskriften § 1 åpner for trekk som et fast beløp, en prosent av inntekten eller en kombinasjon, og for at trekket kan endres på et tidspunkt som står i beslutningen. Har du flere arbeidsgivere eller utbetalere, får hver av dem sin trekkplikt.
• Selvstendig næringsdrivende. Trekk i godtgjørelse for oppdrag i egen næringsvirksomhet kan være inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, med mindre du samtykker til mer (dekningsloven § 2-7 tredje ledd). Se utleggstrekk for næringsdrivende.
• Endring av trekket. Du kan alltid be om regulering, uten krav om «vesentlige» endringer, og trekket kan ikke økes før du har fått minst tre uker til å uttale deg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, er det den som avgjør. Framgangsmåten står i endre utleggstrekk.
• Klage. Klage over størrelsen på trekket behandles av den namsmyndigheten som avgjør endringer, og klage over fordelingen av innbetalte trekk behandles av Innkrevingsmyndigheten (§ 7-24). Klagen kan settes fram så lenge trekket løper. Se klage på utleggstrekk.
• Kreditorens plikt til å si fra. Kreditor må melde fra om endringer i kravet. Har kreditoren verken meldt noe eller fått utbetaling på ett år, må kravet bekreftes før det deltar i nye utbetalinger (innkrevingsloven § 32).
• Innsyn. Skatteetaten skriver at du kan logge inn og se hvilke krav som er med i trekket, hvem som er kreditor, trekkets størrelse og hvilke opplysninger som er brukt i beregningen.

Dette endres ikke

Grunnregelen for hvor mye som kan trekkes, er den samme i begge regelsett: trekket tas etter forskuddstrekk og bare i det som overstiger det du og husstanden «med rimelighet» trenger (dekningsloven § 2-7 første ledd). Livsoppholdssatsene i forskriften FOR-2014-06-13-724 gjelder for begge – fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig og 9 644 kroner for gifte og samboende, med tillegg for barn. Boutgifter kommer i tillegg, men strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter. Se alle livsoppholdssatsene, og prøv utleggstrekk-kalkulatoren med egne tall. Barnetrygd kan det fortsatt ikke trekkes i.

Heller ikke reglene om hva som er beslagsfritt i dekningsloven §§ 2-3 til 2-5, er endret. Det samme gjelder i hovedsak betalingsanmerkningene: utleggene registreres fortsatt i Løsøreregisteret, og søsternettstedet vårt om betalingsanmerkninger forklarer hva «ett trekk»-reformen betyr for anmerkningene.