«Intet til utlegg» – hva betyr det for deg som skylder?

«Intet til utlegg» betyr at namsfogden ikke fant inntekt eller eiendeler det kunne tas utlegg i. Gjelden forsvinner ikke: Kravet får en ny foreldelsesfrist på ti år, utfallet registreres i Løsøreregisteret, og du får en betalingsanmerkning til kravet er betalt og registreringen slettet.

Har du fått brev om at saken er avsluttet med «intet til utlegg», betyr det at namsfogden ikke fant noe å ta. Inntekten din var ikke høyere enn det du trenger til livsopphold, og du eide ikke noe det kunne tas pant i. Saken hos namsfogden er avsluttet – men gjelden er ikke borte. Kreditoren får en ny foreldelsesfrist på ti år og kan prøve igjen senere. Utfallet registreres i Løsøreregisteret, og det blir en betalingsanmerkning på deg. Når kravet er betalt, kan du be namsfogden slette registreringen.

Mange som får dette brevet, opplever det som et nederlag. Det er det ikke. Det er en konstatering av at økonomien din akkurat nå ikke gir rom for trekk, etter de reglene som skal sikre at du og familien har nok å leve av. Spørsmålet er hva du gjør videre.

Hva loven sier

Regelen står i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7, men paragrafnummeret avhenger av hvilket regelverk saken din fulgte.

I begge regelverk avsluttes saken med intet til utlegg når det ikke blir tatt utlegg fordi du ikke har formuesgoder, lønn eller andre inntekter det kan tas utlegg i. Namsfogden gir både deg og kreditoren en gjenpart av namsboken – namsfogdens protokoll – som viser utfallet og hva som er gjort. I namsboken skal det stå at utfallet blir registrert i Løsøreregisteret, og namsfogden sørger for registreringen «omgående» (gml. § 7-25 / § 7-23).

Det nye regelverket har et tillegg: Er du en privatperson som ikke allerede har utleggstrekk, skal utfallet bare registreres hvis namsfogden er kompetent til å etablere utleggstrekk for deg (§ 7-23 annet punktum).

Hvorfor ble det intet til utlegg?

Namsfogden regner ut hva du trenger til livsopphold etter livsoppholdssatsene, legger til rimelige boutgifter og sammenligner med inntekten etter skatt. Er det ikke noe til overs, kan det ikke besluttes trekk. Samtidig er mange eiendeler beslagsfrie: vanlige klær og innbo, redskaper og transportmidler du trenger i jobb eller utdanning opp til to tredeler av grunnbeløpet, og penger du trenger fram til neste lønn (dekningsloven §§ 2-3 og 2-5). Se beslagsfrie eiendeler.

Et tenkt eksempel: En enslig uføretrygdet har 19 500 kroner i måneden etter skatt og betaler 8 500 kroner i husleie. Livsoppholdssatsen fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner. Til sammen trenger personen 19 888 kroner – 388 kroner mer enn inntekten. Det er ingenting å trekke. Eier personen heller ikke noe av verdi utover vanlig innbo, ender saken med intet til utlegg.

I saker etter det nye regelverket gjelder også en nedre grense: Det besluttes ikke utleggstrekk under 100 kroner i måneden, og en ting regnes ikke som tjenlig til utlegg når kreditoren ville fått under 500 kroner etter kostnadene (forskrift om valg av utleggsgjenstand § 5).

Fem ting som skjer etter intet til utlegg

1. Gjelden består

Kravet er like stort som før, og renter løper videre. Kreditoren har ikke tapt kravet, bare ikke fått dekning nå.

2. Kravet får ny foreldelsesfrist på ti år

Begjæringen om utlegg avbrøt foreldelsen. Ender saken uten full dekning, løper det en ny frist fra sakens avslutning:

«Fremmes tvangsfullbyrdelse etter § 17 uten at fordringshaveren får full dekning for sin fordring, blir det regnet ny frist på 10 år fra sakens avslutning.»

Det betyr at du ikke kan regne med at kravet blir foreldet om tre år. Les mer om foreldelse og tvangsfullbyrdelse.

3. Kreditoren kan prøve igjen

Politiet skriver at kreditoren kan sende inn en ny utleggsbegjæring senere. Får du ny jobb, høyere trygd eller arver noe, kan en ny sak gi trekk eller utleggspant.

4. Det blir registrert en betalingsanmerkning

Politiet skriver: «Det blir registrert en betalingsanmerkning på ditt navn i blant annet Løsøreregisteret. Dette skjer uansett om saken ender med utleggspant, trekk i inntekt eller at du ikke gjør opp for deg.» Anmerkningen slettes når kravet er gjort opp, eller etter en gitt tid.

Hvor lenge opplysningen kan brukes i kredittvurderinger, følger av kredittopplysningsloven. Hovedregelen er fire år fra registreringen (§ 21). Opplysninger om tvangsforretninger i løsøre eller fast eiendom kan likevel brukes så lenge de står registrert i det offentlige registeret (§ 22). Er kravet gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes (§ 24). En betalingsanmerkning gjør det vanskelig å få lån og kreditt, og kan merkes når du skal leie bolig eller tegne abonnement. Mer om dette står i betalingsanmerkning: når den kommer og hvordan den slettes, og på søsternettstedet vårt om betalingsanmerkning i inkassoløpet.

5. Du kan fortsatt avtale et oppgjør

Saken hos namsfogden er avsluttet, men du kan når som helst kontakte kreditoren eller inkassoselskapet og foreslå en nedbetaling eller et engangsoppgjør. Kreditoren bestemmer selv om forslaget godtas. Hvordan saken ser ut fra den andre siden, står i «intet til utlegg» – hva nå for kreditor?

Slik får du registreringen slettet

Registreringen forsvinner ikke av seg selv når du betaler. Du må be om at den slettes:

1. Gjør opp kravet, eller få skriftlig bekreftelse på at det er bortfalt, for eksempel gjennom en avtale med kreditoren om et lavere oppgjør.
2. Skaff dokumentasjon: kvittering for betalingen eller en bekreftelse fra kreditoren eller inkassoselskapet om at kravet er oppgjort.
3. Send en begjæring om sletting til namsfogden som behandlet saken, med saksnummeret og dokumentasjonen.

Namsfogden skal da på begjæring beslutte at registreringen i Løsøreregisteret slettes. Det gjelder også når tvangsgrunnlaget er opphevet, falt bort eller kjent ugyldig, for eksempel fordi en dom er opphevet (gml. § 7-29 / § 7-27). Kontaktinformasjon finner du i oversikten over namsfogden i kommunene, og om oppheving og sletting generelt i begjære oppheving eller sletting av utlegg. Når registreringen slettes av seg selv etter tre år, og hva som skjer med betalingsanmerkningen hos kredittopplysningsbyråene, går søsternettstedet vårt om betalingsanmerkninger gjennom i sletting av «intet til utlegg».

Kan du klage?

Ja, men politiet skriver at muligheten til å klage kan være liten når saken endte med intet til utlegg, og at fristen er én måned etter at du ble informert om avgjørelsen. Klagen settes fram for namsfogden og går til tingretten hvis namsfogden ikke endrer avgjørelsen. Det må betales et rettsgebyr for at tingretten skal behandle den. En klage er aktuell hvis selve saken var feil – for eksempel at kravet ikke var ditt, eller at det ikke fantes et gyldig tvangsgrunnlag.

Hva bør du gjøre nå?

Intet til utlegg gir et pusterom, men ikke en løsning. Det du gjør det neste året, avgjør om gjelden blir større eller mindre.

• Få oversikt. Samle alle kravene: inkasso, namsfogden, Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten og eventuelle lån.
• Få gratis hjelp. Kommunens gratis gjeldsrådgivning kan hjelpe deg med budsjett og kontakt med kreditorene. Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).
• Vurder gjeldsordning. Mange saker med intet til utlegg viser at gjelden er større enn du realistisk kan betale. Gjeldsordning krever blant annet at du er varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene dine. Se vilkårene for gjeldsordning. Søknaden sendes i posten eller leveres hos namsfogden; den kan ikke sendes digitalt.
• Vær forsiktig med nye lån. Ikke ta opp ny kreditt for å betale gammel gjeld uten å ha snakket med en gjeldsrådgiver. Vær også varsom med firmaer som tar betalt for «gjeldshjelp».
• Opplys alltid riktig. Neste gang namsfogden spør, har du plikt til å gi riktige opplysninger om inntekt og eiendeler. Å skjule noe er straffbart og kan stenge for gjeldsordning.

Gjeld over lang tid tærer på mange. Kjenner du at det blir for mye, kan du snakke med fastlegen, ringe Mental Helse på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Se også gjeld og psykisk helse.