Hvilke regninger skal betales først når pengene ikke strekker til?

Betal først det som holder deg i boligen og sørger for strøm og mat. Deretter barnebidrag og offentlige krav som skatt og bøter, fordi de kan drives inn raskt og hardt. Forbrukslån, kredittkort og andre usikrede krav kommer sist – men skal aldri ignoreres.

Når du ikke kan betale alt, er rekkefølgen viktigere enn beløpet. Hovedregelen er enkel: Betal først det som sikrer at du har et sted å bo, strøm i huset og mat på bordet. Deretter kommer barnebidrag og offentlige krav som skatt og bøter. Usikret gjeld – forbrukslån, kredittkort og de fleste inkassokrav – kommer sist. Det er ikke fordi den gjelden er mindre viktig, men fordi konsekvensen av å ikke betale den er penger og anmerkninger, ikke at du mister boligen. Og den gjelden kan det forhandles om.

Begrunnelsen ligger i hvordan loven behandler de ulike kravene. Under går vi gjennom hver gruppe og forklarer hvorfor den står der den står.

Rekkefølgen i kortversjon

Rekkefølgen er et utgangspunkt, ikke en lov. Hva som haster mest hos deg, avhenger av fristene i brevene. Et krav som har fått varsel om utkastelse eller tvangssalg, haster mer enn alt annet, uansett hvor det står i tabellen.

1. Boligen først – husleie, boliglån og fellesutgifter

Leier du, kan utleieren heve leieavtalen ved vesentlig mislighold, og manglende husleie er det første eksemplet loven nevner (husleieloven § 9-9 første ledd bokstav a). Har leiekontrakten en utkastelsesklausul, kan utleieren begjære utkastelse hos namsfogden uten dom, to uker etter et skriftlig varsel (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav a og § 4-18). Varselet skal opplyse om at utkastelsen kan unngås dersom leien, kostnadene og forfalt leie med renter blir betalt før fullbyrdelsen gjennomføres. Politiet skriver at leietakeren må betale «før låsen er skiftet» for å stanse en utkastelse. Hvordan tidslinjen ser ut, står i utkastelse på grunn av ubetalt husleie.

Eier du, har banken pant i boligen. Et misligholdt boliglån kan ende med tvangssalg, fordi registrert avtalepant er tvangsgrunnlag (tvangsfullbyrdelsesloven § 11-2 bokstav a). Det samme gjelder flere krav mange ikke tenker på som «boliglån»: Borettslagets krav etter andelslagsforholdet – i praksis felleskostnadene – og skatt eller avgifter til stat eller kommune har lovbestemt panterett, som også er tvangsgrunnlag for tvangssalg (§ 11-2 bokstav c). Felleskostnader og kommunale avgifter hører derfor hjemme i samme gruppe som husleien. Prosessen er forklart i tvangssalg av bolig.

Klarer du ikke boliglånet, er det banken du skal ringe først. Nav skriver at du kan spørre banken om avdragsfrihet i en periode, midlertidig betalingsutsettelse eller en lengre nedbetalingstid.

2. Strøm og oppvarming

En bolig uten strøm og varme er ikke en bolig du kan bo i, særlig om vinteren og med barn. En ubetalt strømregning kan i siste instans føre til at strømmen kobles fra. Ta kontakt med strømleverandøren og nettselskapet så tidlig som mulig og be om en betalingsavtale. Livsoppholdssatsene namsfogden bruker, forutsetter at strømmen betales av livsoppholdet: forskriften sier at elektrisitet og oppvarming ikke er boligutgifter. Det betyr at strømmen må ha plass i budsjettet før det betales noe på forbrukslån.

Står du i fare for å miste strømmen eller boligen, kan Nav-kontoret være riktig sted å gå. Kommunen kan i særlige tilfeller yte økonomisk hjelp selv om vilkårene for vanlig økonomisk stønad ikke er oppfylt (sosialtjenesteloven § 19).

3. Mat, medisiner og barnas behov

Det du trenger for å leve, er det loven selv skjermer. Når namsfogden beregner utleggstrekk, skal du og husstanden beholde det dere «med rimelighet» trenger til underhold (dekningsloven § 2-7). I 2026 er satsen for en enslig 11 388 kroner i måneden, med tillegg for barn. Bruk ikke matpengene på et forbrukslån. Kreditoren kan uansett ikke få mer gjennom namsfogden enn det som er igjen etter livsoppholdet, så du kjøper deg ikke fri ved å sulte.

Har du ikke penger til mat og helt nødvendige ting nå, har du rett til å søke om økonomisk stønad fra Nav (sosialtjenesteloven § 18). Hvordan dette fungerer når du allerede har trekk, står i sosialhjelp når du har gjeld og utleggstrekk.

4. Barnebidrag

Barnebidrag er barnets penger, og loven behandler det deretter. Har du flere krav i et utleggstrekk, går bidraget foran alle andre (dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a). Ved krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt, kan dessuten flere av reglene om hva som er beslagsfritt, fravikes (dekningsloven § 2-6). Å la bidraget ligge for å betale et kredittkort er altså et dårlig bytte. Se utleggstrekk for barnebidrag.

5. Skatt, bøter og andre offentlige krav

Offentlige krav har to egenskaper som gjør dem viktige. For det første kan Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten selv beslutte utlegg som særnamsfogd, uten å gå veien om forliksrådet eller namsfogden. For det andre står bøter og skatt foran vanlige krav i køen ved utleggstrekk (dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav c og d). Forskjellen på de to innkreverne står i namsfogden og Innkrevingsmyndigheten.

Bøter har en konsekvens ingen andre krav har. Når en bot ilegges, fastsettes det samtidig en subsidiær fengselsstraff på 1 til 120 dager, som kan fullbyrdes på visse vilkår hvis boten ikke betales (straffeloven § 55). Den faller bort ved full betaling, og betaler du en del, settes fengselsstraffen ned tilsvarende. Har du en ubetalt bot, bør du derfor kontakte Skatteetaten og be om en betalingsavtale.

Skylder du restskatt, skriver Nav at Skatteetatens tjeneste Skattehjelpen kan veilede deg som ikke klarer å betale det du skylder, og hjelpe deg å få riktig skattetrekk hvis inntekten har gått ned. Et for lavt skattetrekk i år er neste års restskatt.

6. Det som holder inntekten i gang

Mister du jobben fordi bilen ble stående, blir alle de andre regningene vanskeligere. Utgifter som er nødvendige for å beholde inntekten – bil du må ha til arbeidet, telefon, arbeidsklær – bør derfor prioriteres foran usikret gjeld. Også namsfogden tar hensyn til dette: redskaper og transportmidler du trenger til yrket eller utdanningen, er beslagsfrie innenfor en verdigrense på to tredeler av grunnbeløpet (dekningsloven § 2-3 bokstav b).

7. Forbrukslån, kredittkort og usikrede inkassokrav

Usikret gjeld er ofte den dyreste, og det er lett å tro at den derfor skal betales først. Men konsekvensen av å ikke betale er økonomisk: forsinkelsesrente, inkassokostnader, betalingsanmerkning og etter hvert utlegg. Forsinkelsesrenten fastsettes hvert halvår og skal svare til Norges Banks styringsrente tillagt minst åtte prosentpoeng (forsinkelsesrenteloven § 3), så kostnadene vokser. Likevel mister du ikke boligen fordi et kredittkort er ubetalt, og selv ved utleggstrekk beholder du livsoppholdet og boutgiftene.

Dette er også gjelden det går an å forhandle om. Nav skriver at kreditorer i noen tilfeller kan redusere renter eller hovedkrav, og at noen godtar en lavere engangssum. Og det er denne gjelden en gjeldsordning er laget for. Se inkassokrav: betale, bestride eller forhandle og betalingsavtale med inkassobyrå.

Tre vanlige feil

Å betale den som maser mest. Inkassoforetak ringer og sender SMS; utleieren og skatten gjør det sjelden. Hvem som maser, sier ingenting om hva som er farligst å la ligge.

Å ta nytt lån for å betale husleien. Et nytt forbrukslån flytter problemet fra en regning du kan forhandle om, til en dyrere. Har du ikke penger til husleien, er Nav-kontoret og en samtale med utleieren bedre steder å begynne.

Å betale litt på alt. Små innbetalinger på ti krav kan føre til at husleien ikke blir betalt fullt ut. Dekk gruppe 1 til 5 først, og fordel det som er igjen på resten etter en plan. Hvor mye det er, finner du ut i budsjettet når pengene ikke strekker til.

Er situasjonen akutt, med flere frister samtidig, kan du begynne med den første uka når gjelden har tatt overhånd. Og trenger du noen å snakke med, er økonomi- og gjeldsrådgiveren på Nav-kontoret gratis: 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Er gjelden blitt så stor at den ikke kan betales innen rimelig tid, kan gjeldsordning være løsningen.