Gjeldsregisteret – hva det viser og ikke viser

Gjeldsregistrene viser gjeld og ubrukte kredittrammer som ikke er sikret med pant – i praksis forbrukslån og kredittkort. Boliglån, billån med pant, inkassokrav, skatt og gjeldsordning står ikke der. Innsyn i egne opplysninger er gratis.

«Gjeldsregisteret» brukes ofte som samlebetegnelse for registrene som etter gjeldsinformasjonsloven samler opplysninger om usikret gjeld. De viser lån og kredittrammer fra banker og andre finansforetak som ikke er sikret med pant: forbrukslån, kredittkort og andre rammekreditter – også rammer du ikke bruker. De viser ikke boliglån, billån med pant, inkassokrav, restskatt, utleggstrekk eller om du har gjeldsordning. Bankene bruker registrene når du søker om lån. Du kan selv se hva som står om deg, gratis.

Det er altså et nyttig, men smalt bilde. For mange som har betalingsproblemer, er det kravene som ikke står i registeret som haster mest.

Loven bak: gjeldsinformasjonsloven

Registrene bygger på lov 16. juni 2017 nr. 47 om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner (gjeldsinformasjonsloven). Den trådte i kraft 1. november 2017 og ble sist endret med virkning fra 1. juli 2022. Formålet står i § 1:

«Lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering og utlevering av gjeldsopplysninger for å bidra til bedre kredittvurderinger og forebygge gjeldsproblemer blant enkeltpersoner.»

Registrene drives av private aksjeselskaper som må ha tillatelse fra departementet (§ 3), og de er under tilsyn av Finanstilsynet (§ 16). Bankene og de andre finansforetakene har plikt til å gjøre gjeldsopplysningene tilgjengelige for registrene (§ 10). Ansatte i et gjeldsinformasjonsforetak har taushetsplikt om det de får vite om noens gjeldsforhold (§ 17).

Nav viser til tre steder der du kan sjekke forbruksgjelden din: Gjeldsregisteret, Norsk Gjeldsinformasjon og Experian. Loven skiller mellom gjeldsinformasjonsforetak, som samler opplysningene, og kredittopplysningsforetak, som etter § 13 også kan utlevere gjeldsopplysninger til deg det gjelder. For deg som vil se din egen gjeld, er forskjellen liten – du kan bruke den tjenesten du foretrekker.

Hva registrene viser

Loven definerer en gjeldsopplysning som en opplysning om en persons gjeld eller ubenyttede kredittramme «som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører vedkommende» (§ 2 bokstav d). I praksis betyr det:

• Forbrukslån og nedbetalingslån uten sikkerhet – med saldo og långiver.
• Kredittkort – både det du skylder, og hvor stor rammen er.
• Andre rammekreditter fra finansforetak, for eksempel kontokreditt.

Norsk Gjeldsinformasjon skriver at de henter opplysningene direkte fra finansforetakene og viser hva disse har registrert av usikret gjeld på deg. Nav sier det kortere: det er «bare kredittkort- og forbrukslån» som vises i disse registrene.

Hva registrene ikke viser

Listen over det som mangler, er lengre enn listen over det som står der:

To misforståelser går igjen. Den første er at gjeldsordning står i gjeldsregisteret. Det gjør den ikke. Åpning av gjeldsforhandling og en frivillig eller tvungen gjeldsordning registreres i Løsøreregisteret (gjeldsordningsloven § 7-1), og kredittopplysningsforetakene kan bruke opplysningen om ordningen så lenge den varer (kredittopplysningsloven § 23). Den andre er at et rent register betyr en ren kredittsjekk. En betalingsanmerkning er noe annet enn en gjeldsopplysning, og står ikke i gjeldsregistrene – se betalingsanmerkning.

Hele sjekklisten over steder du må lete, står i få oversikt over gjelden. Saker som er gått til namsfogden, finner du i oversikten over gjeld hos namsfogden.

Slik sjekker du hva som står om deg

Du kan be om innsyn hos et av foretakene. Loven sier at foretaket ikke kan kreve betaling for innsyn fra den opplysningen gjelder (§ 14), så det er gratis. Du logger inn på tjenestens nettside og får en oversikt over lån og kredittrammer per finansforetak.

Ta en utskrift eller lagre oversikten som PDF. Nav ber deg ta med en «utskrift fra gjeldsregisteret» når du skal møte en økonomi- og gjeldsrådgiver.

Hvem kan se gjelden din?

Paragraf 12 setter en grense for hvem et gjeldsinformasjonsforetak kan utlevere opplysningene til. De viktigste er:

• finansforetak, Husbanken og Statens pensjonskasse, når de skal kredittvurdere deg i forbindelse med en konkret kredittsøknad eller en søknad om å endre vilkårene på en løpende kreditt
• kommunen, når du søker startlån eller endring av et startlån
• kredittopplysningsforetak, når de kredittvurderer på oppdrag fra slike kredittytere
• deg selv

I tillegg kan Norges Bank, Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå kreve opplysninger til analyse og statistikk, og opplysninger kan utleveres til forskning. En arbeidsgiver eller utleier har ikke adgang til selve gjeldsopplysningene. Et kredittopplysningsforetak kan riktignok utlevere en kredittscore der gjeldsopplysninger inngår, til den som har saklig behov, men selve gjeldsopplysningen kan ikke utleveres (§ 13).

Norsk Gjeldsinformasjon skriver at du får et såkalt gjenpartsbrev når et finansforetak har hentet opplysninger om deg, slik at du ser hva som er utlevert. Får du et slikt brev uten å ha søkt om lån, bør du undersøke det.

Hvordan bankene bruker registeret

Når du søker om lån eller kredittkort, henter banken opplysningene og ser samlet usikret gjeld og samlede rammer, uansett hvilken bank du har dem i. Før registrene kom, kunne man ta opp forbrukslån i flere banker uten at de visste om hverandre. Det er det registrene skal hindre. Hvilke grenser banken må holde seg innenfor, forklarer søsternettstedet vårt om gjeldsordning i hvorfor banken sier nei. For deg som skal ordne opp i økonomien, betyr det at et nytt lån for å betale gamle sjelden er realistisk når den usikrede gjelden allerede er stor – se refinansiering før betalingsanmerkning.

Registrene gir også et bilde av utviklingen. Norsk Gjeldsinformasjon oppgir at den samlede forbruksgjelden var 178,3 milliarder kroner ved utgangen av september 2026.

Etter et dødsfall og under gjeldsordning

Gjelden til en avdød person kan også sjekkes. Norsk Gjeldsinformasjon skriver at en fullmaktshaver kan få oversikt over avdødes usikrede gjeld ved å sende fullmakt fra tingretten per post eller Digipost – ikke e-post. Hva arvingene må vite, står i gjeld etter dødsfall.

Har du gjeldsordning, kan forbrukslånene og kredittkortene som inngår i ordningen, fortsatt stå i registeret så lenge finansforetakene rapporterer dem. Gjeldsordningen gir ikke selv noen registrering i gjeldsregisteret. Etter at gjeldsordningsperioden er over, kan opplysningene i Løsøreregisteret bare brukes av namsmyndighetene til å undersøke om du har hatt gjeldsordning før (gjeldsordningsloven § 7-1). Mer om tiden etterpå står i etter gjeldsordningen.