Etter gjeldsordningen: kreditt, registreringer og ny start

Har du gjennomført gjeldsordningen, er du fri for den gjelden ordningen omfattet – med unntak av pantegjeld innenfor verdien av det du har beholdt. Kredittopplysningsbyråene kan bare bruke opplysningen om ordningen så lenge den varer.

Når gjeldsordningsperioden er over og du har gjort det ordningen krevde, er du ferdig. Den gjelden som var med i ordningen og ikke er betalt, faller bort – med noen viktige unntak, først og fremst boliglånet innenfor boligens verdi. Opplysningen om gjeldsordningen kan kredittopplysningsbyråene bare bruke «så lenge ordningen varer» (kredittopplysningsloven § 23). Etter perioden står den fortsatt i Løsøreregisteret, men da kan bare namsmyndighetene bruke den, og bare for å se om du har hatt gjeldsordning før (gjeldsordningsloven § 7-1).

Her går vi gjennom hva som faktisk skjer med gjelden, hvilke registreringer som forsvinner og hvilke som blir stående, hva kreditorene fortsatt kan gjøre, og hva du selv bør sjekke de første månedene.

Hva skjer med gjelden når perioden er over?

For en tvungen gjeldsordning, som tingretten har stadfestet, står regelen i loven: en skyldner som har oppfylt ordningen, skal ved utløpet av perioden være fri for annen gjeld som er omfattet av ordningen, enn pantegjeld innenfor verdien av det som beholdes (gjeldsordningsloven § 5-2 fjerde ledd). For en frivillig ordning følger dette av avtalen: loven sier at gjelden kan falle bort «helt eller delvis enten med en gang eller etter utløpet av gjeldsordningsperioden» (§ 4-2). Politiet skriver kort at kreditorene «må slette kravene» når du har fulgt avtalen og gjennomført gjeldsordningen.

Boliglånet overrasker mange. Hadde du bolig du fikk beholde, har du i perioden bare betalt renter på den delen av lånet som ligger innenfor verdien. Når ordningen er over, begynner du å betale avdrag igjen etter avtalen med banken. Mer om dette står i bolig og gjeldsordning.

Ta vare på dokumentasjonen

Når perioden er utløpt, kan en kreditor som var med i ordningen, kreve at du godtgjør at du har oppfylt pliktene dine (gjeldsordningsloven § 7-6). Ta derfor vare på disse papirene i flere år:

• avtalen om frivillig gjeldsordning eller kjennelsen fra tingretten, og eventuelle endringer
• kvitteringer eller kontoutskrifter som viser hver innbetaling til kreditorene eller namsfogden
• skatteoppgjørene for årene i perioden og kopiene du sendte kreditorene
• brev der du har opplyst om endringer, for eksempel ny jobb, arv eller sykdom

Dukker det opp et gammelt krav etter at perioden er over, er dette dokumentene som viser at kravet var med – eller burde vært det.

Registreringene: hva forsvinner, og hva blir stående?

En gjeldsordning registreres flere steder. Reglene for hvor lenge opplysningene kan brukes, er ulike.

Løsøreregisteret

Både åpningen av gjeldsforhandling og selve gjeldsordningen registreres i Løsøreregisteret (gjeldsordningsloven § 7-1). Registreringen av åpningen slettes når ordningen registreres. Selve ordningen blir stående, men loven begrenser bruken:

«Etter at gjeldsordningsperioden er avsluttet, skal opplysningene kun benyttes av namsmyndighetene i saker etter loven her for undersøkelse av om skyldneren tidligere har oppnådd gjeldsordning.»

Kredittopplysningsbyråene

Politiet skriver at registreringen i Løsøreregisteret virker på samme måte som en vanlig betalingsanmerkning mens du har gjeldsordning. Kredittopplysningsloven § 23 setter grensene: opplysningen om åpnet gjeldsforhandling kan brukes i høyst ett år, og opplysningen om registrert gjeldsordning «så lenge ordningen varer». Opplysninger som ikke lenger kan brukes, skal slettes eller flyttes til et historisk arkiv, som skal slettes senest ti år etter første registrering (§ 25). Det historiske arkivet brukes ikke i kredittvurderinger.

Utlegg og betalingsanmerkninger fra før

Utleggspant som faller bort fordi det ble tatt mindre enn tre måneder før åpningen, skal namsfogden sørge for å slette i offentlige registre når ordningen er vedtatt eller rettskraftig stadfestet (gjeldsordningsloven § 3-6). Andre gamle anmerkninger har sine egne frister: en opplysning kan som hovedregel ikke brukes lenger enn fire år fra den ble registrert (kredittopplysningsloven § 21), og en fordring som er gjort opp, skal ikke lenger brukes (§ 24). Rettes eller slettes en opplysning hos kilden, skal byrået også rette den (§ 21 annet ledd). Mer om anmerkninger står i betalingsanmerkning.

Gjeldsregistrene

Gjeldsregistrene viser usikret gjeld og ubenyttede kredittrammer – ikke om du har hatt gjeldsordning. Opplysninger skal slettes når gjelden er innfridd og kredittrammen avviklet. Står det fortsatt gjeld der som var med i ordningen din, bør du kontakte kreditoren. Se hva gjeldsregisteret viser.

Kan kreditorene fortsatt gjøre noe?

Svært lite, så lenge du har vært ærlig. Den gamle etterperioden – to år der kreditorene kunne kreve ordningen omgjort hvis økonomien ble mye bedre – ble opphevet fra 1. januar 2025, også for eldre ordninger der toårsperioden fortsatt løp. Arv, gevinst eller ny jobb etter at perioden er over, gir derfor ikke kreditorene noen rett til omgjøring. Se etterperioden er fjernet.

Det som gjenstår, er oppheving for uredelighet. Har du for eksempel skjult inntekt eller formue, eller grovt forsømt pliktene dine, kan en kreditor be retten oppheve ordningen (§ 6-2 tredje ledd), og begjæringen må komme «innen ett år etter gjeldsordningsperiodens utløp» (§ 6-5). Blir ordningen opphevet, kan kreditorene kreve sine krav igjen. Mer om dette står i brudd på gjeldsordning.

Kreditt og lån etterpå

Loven har ingen «karantene». Når opplysningen ikke lenger kan brukes i kredittopplysning, ser en bank ikke gjeldsordningen i en vanlig kredittsjekk. Men banken skal uansett gjøre en grundig vurdering av økonomien din (finansavtaleloven § 5-2), og utlånsforskriften stiller egne krav til betjeningsevne og gjeldsgrad. Et lån får du først når du kan vise stabil inntekt og at du klarer utgiftene. Hadde du også betalingsanmerkninger, viser søsternettstedet vårt om betalingsanmerkninger veien til boliglån etter at anmerkningen er slettet, med en realistisk tidslinje. Hvordan bankene vurderer, står i lån og kreditt etter gjeldsordning.

Én ting kan du gjøre selv: registrere en kredittsperre. Da kan byråene bare gi ut opplysning om sperren – men merk at banker og finansforetak fortsatt får kredittopplysninger når de gjør de lovpålagte risikovurderingene sine (kredittopplysningsloven § 16). Sperren beskytter altså mot misbruk og impulskjøp på kreditt, ikke mot bankens vurdering.

Hvis det går galt igjen

Fra 1. januar 2025 er det ikke lenger slik at gjeldsordning bare kan fås én gang. Har du fullført en ordning, kan ny gjeldsforhandling likevel bare åpnes «i særlige tilfeller» før det har gått fem år fra den forrige ble fullført, og at du har hatt gjeldsordning før, skal tillegges vekt (gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd). Det er derfor namsmyndighetene fortsatt kan se den gamle ordningen i Løsøreregisteret. Se ny gjeldsordning.

Det beste vernet er et budsjett du faktisk følger. Mange har levd på livsoppholdssatsen i fem år og har et godt grep om hvor pengene går. Bruk den vanen videre, og bygg opp en liten buffer før du tar på deg nye faste utgifter. Hjelp til budsjettet får du hos kommunens gratis gjeldsrådgivning eller på Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning, 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15).

Fem år på et stramt budsjett tærer på mange. Kjenner du at det har satt seg i kroppen eller sinnet, er fastlegen et godt sted å begynne. Du kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40.