Lån og kreditt etter gjeldsordning

Det finnes ingen lovfestet karantene for lån etter en gjeldsordning. Når ordningen er over, kan kredittopplysningsbyråene ikke lenger bruke den – men banken må fortsatt vurdere om du klarer lånet, etter faste krav i utlånsforskriften.

Det korte svaret er at ingen lov sier at du må vente et bestemt antall år før du kan låne etter en gjeldsordning. Det som avgjør, er to ting. For det første kan kredittopplysningsbyråene bare bruke opplysningen om gjeldsordningen «så lenge ordningen varer» (kredittopplysningsloven § 23). For det andre skal banken alltid vurdere om du har råd til lånet, og den må si nei hvis det ikke er sannsynlig at du klarer det (finansavtaleloven § 5-4). Når ordningen er over, handler det altså mest om hvordan økonomien din ser ut i dag.

Under selve ordningen er det i praksis svært vanskelig å få kreditt, og i de første fire månedene etter åpningen er det forbudt uten namsfogdens samtykke. Det går vi gjennom først.

Lån mens gjeldsordningen pågår

I gjeldsforhandlingsperioden – de første fire månedene etter at namsfogden har åpnet saken – sier loven rett ut at du ikke kan stifte ny gjeld uten namsfogdens samtykke (gjeldsordningsloven § 3-5 bokstav d). Samtykke skal bare gis til refinansiering, boligformål eller strengt nødvendige varer og tjenester, og bare hvis lånet fremstår som forsvarlig. Gjeld du tar opp i denne perioden, er ikke med i gjeldsordningen.

Under selve gjeldsordningsperioden har loven ikke et tilsvarende generelt forbud. Pliktene står i avtalen eller kjennelsen din. Politiet skriver at «Pliktene dine står i avtalen med kreditorene». Men i perioden kan byråene bruke opplysningen om gjeldsordningen, og politiet skriver at registreringen i Løsøreregisteret virker på samme måte som en vanlig betalingsanmerkning. Ny gjeld er dessuten ikke med i ordningen og må betales ved siden av det du betaler til kreditorene, av et budsjett som allerede er stramt. Å ta opp lån under en gjeldsordning er derfor sjelden mulig og nesten aldri lurt. Trenger du for eksempel en bil til jobben, snakk med namsfogden – se bil og gjeldsordning.

Hva banken ser etter at ordningen er over

Når perioden er slutt, kan opplysningen om gjeldsordningen ikke lenger brukes i kredittopplysning. I Løsøreregisteret står ordningen fortsatt, men etter § 7-1 i gjeldsordningsloven kan bare namsmyndighetene bruke den, og bare for å se om du har hatt gjeldsordning før. Opplysninger byråene ikke lenger kan bruke, skal slettes eller flyttes til et historisk arkiv (kredittopplysningsloven § 25), og det arkivet brukes ikke i kredittvurderinger.

Det betyr ikke at banken vet lite om deg. Finansavtaleloven § 5-2 krever en «grundig vurdering» av kredittevnen, på grunnlag av opplysninger om inntekt, eiendeler, utgifter og andre forpliktelser. Banken kan blant annet hente opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetakene (gjeldsregistrene), fra kredittopplysningsbyråene, som igjen henter skatteopplysninger fra Skattedirektoratet (kredittopplysningsloven § 9), og fra deg selv. En bank som selv var kreditor i ordningen din, kan dessuten ha egne opplysninger om saken.

Kravene banken må følge

Utlånsforskriften (FOR-2020-12-09-2648) setter krav som gjelder alle kunder, uansett historikk. Forskriften er sist endret 31. desember 2024 og gjelder uten utløpsdato.

Banken kan ikke gi lån bare fordi sikkerheten er god. Tilstrekkelig kredittevne kan ikke «utelukkende» begrunnes med at verdien av sikkerheten er høyere enn lånet (finansavtaleloven § 5-4 annet ledd), med unntak for boliglån til oppføring eller renovering.

Et tenkt regnestykke for boliglån

Tenk deg en enslig som har fullført gjeldsordningen og nå tjener 540 000 kroner i året. Hun har ingen annen gjeld.

• Gjeldsgrad: fem ganger årsinntekten er 2 700 000 kroner. Mer enn det kan hun ikke låne til sammen.
• Belåningsgrad: vil hun låne 2 400 000 kroner, må boligen være verdt minst om lag 2 667 000 kroner, slik at hun har rundt 267 000 kroner i egenkapital.
• Stresstest: med 5 prosent rente koster et annuitetslån på 2 400 000 kroner over 25 år om lag 14 030 kroner i måneden. Banken skal regne med 8 prosent (5 + 3), som gir om lag 18 524 kroner. Det må hun klare og samtidig ha nok til livsopphold etter bankens egne beregninger.

Eksemplet viser at egenkapitalen ofte er den største hindringen etter en gjeldsordning: fem år på livsoppholdssatsen gir sjelden rom for sparing. Mange må derfor bygge opp en buffer i noen år først.

Når banken sier nei

Banken har ikke plikt til å forklare hvorfor du får avslag. Finansavtaleloven § 5-3 fjerde ledd sier at kredittyteren «har ikke plikt til å begrunne et avslag» ut over det loven ellers krever. Det loven krever, er at banken uten ugrunnet opphold skal varsle deg hvis avslaget bygger på en automatisert behandling, si om det bygger på databasesøk, og gi deg resultatet av søket og opplysninger om databasen (§ 5-3 tredje ledd).

Et avslag kan være et vern. Avslagsplikten finnes for at du ikke skal få lån du ikke klarer å betale – og det er nettopp slik gjeld mange som har hatt gjeldsordning, har erfart før.

Dette kan du gjøre selv

1. Sjekk registrene et par måneder etter at perioden er over. Be om innsyn hos kredittopplysningsbyråene og sjekk gjeldsregisteret. Hvordan du henter ut og leser din egen kredittrapport, forklarer søsternettstedet vårt i kredittsjekk deg selv. Står det fortsatt gjeld som var med i ordningen, ber du kreditoren rette det. Se gjeldsregisteret og betalingsanmerkning.
2. Betal alt løpende. En ny inkassosak etter ordningen er det verste signalet du kan gi.
3. Spar, selv små beløp. En buffer gjør at én uventet regning ikke blir til et nytt inkassokrav, og egenkapital er det banken spør etter.
4. Vent med forbrukslån og kredittkort. De er dyre og teller i gjeldsgraden.
5. Vurder kredittsperre hvis du vil beskytte deg mot impulskjøp på kreditt og misbruk av identiteten din. Merk at banker og finansforetak fortsatt får opplysninger når de gjør lovpålagte risikovurderinger (kredittopplysningsloven § 16).

Hvis økonomien glipper igjen

Det er bedre å si fra tidlig enn å låne seg ut av et hull. Har du fullført en gjeldsordning, kan ny gjeldsforhandling bare åpnes «i særlige tilfeller» før det har gått fem år (gjeldsordningsloven § 1-4 tredje ledd). Et nytt lån som ikke går, kan derfor bli tyngre å komme ut av enn den første gjelden. Ring Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15) eller les om ny gjeldsordning. Hva som ellers skjer når perioden er over, står i etter gjeldsordningen.