Klagefrist og hvem som avgjør klagen over namsfogden

Hovedregelen er at du kan klage over namsfogden så lenge saken ikke er avsluttet. Noen klager har likevel en fast frist på én måned. Klagen avgjøres først av namsfogden selv, og deretter av tingretten.

Det finnes ingen fast klagefrist på tre uker eller én måned for alt namsfogden gjør. Hovedregelen er at du kan klage over namsfogdens avgjørelser og handlemåte så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 første ledd). Jurister kaller det en tilstandsfrist: fristen varer så lenge en bestemt tilstand varer, her at saken pågår. Et utleggstrekk kan du klage over så lenge trekket løper, og et utleggspant så lenge kreditoren ikke har begjært tvangssalg.

Men det finnes unntak med kort, fast frist. Den viktigste for skyldnere er at klage over valget av utleggsgjenstand – hvilken ting eller inntekt namsfogden tok utlegg i – må komme innen én måned etter at du ble underrettet om utlegget. Det er også én måneds frist for klage over sakskostnader og for kreditorens klage etter at saken er avsluttet. Klagen avgjøres først av namsfogden, som kan endre sin egen avgjørelse. Er namsfogden uenig, avgjør tingretten.

Alle klagefristene samlet

Tabellen viser fristene i saker hos namsfogden. Der utleggsreglene i kapittel 7 har ulike paragrafnumre i det gamle og det nye regelverket, står begge.

Fristene i tvangsfullbyrdelsen generelt – varsel, uttalefrist og foreldelse – står samlet i fristene i tvangsfullbyrdelse.

Hva betyr «så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet»?

For utleggstrekk er svaret enkelt: saken pågår så lenge det trekkes. I det gamle regelverket er en trekkperiode som hovedregel høyst to år, med unntak blant annet for bøter, skatt og barnebidrag. I det nye løper trekket til kravene er betalt, men det opphører hvis det går to år uten innbetaling. Hvor lenge trekket kan vare, står i hvor lenge varer et utleggstrekk.

For utleggspant – pant i bil, bolig, bankkonto eller andre eiendeler – er grensen at kreditoren begjærer tvangsdekning, altså tvangssalg eller overføring av pengene. Politiet formulerer det slik på sine sider: du kan klage «fram til motparten krever at eiendelen din skal tvangsselges». Etter det er klagesporet etter § 5-16 stengt for utlegget. Men når utleggspantet senere brukes som grunnlag for tvangssalg i tingretten, kan retten etter begjæring oppheve utleggspantet i samme utstrekning som ved klage (§ 6-4 annet ledd). Døren er altså ikke helt lukket, men det er tryggest å klage tidlig.

Ender saken med «intet til utlegg», er fullbyrdelsen avsluttet. Politiet skriver at muligheten til å klage da kan være liten, og at du må klage innen én måned etter at du ble informert om avgjørelsen. Mer om hva resultatet betyr, står i «intet til utlegg».

Månedsfristen for valg av utleggsgjenstand

Denne fristen er den mange går glipp av. Ordlyden er lik i begge regelsett:

«Partene kan likevel ikke klage over valg av utleggsgjenstand senere enn en måned etter at de ble underrettet om utlegget.»

«Valg av utleggsgjenstand» er spørsmålet om hva namsfogden tok: trekk i lønnen i stedet for pant i bilen, pant i bankkontoen i stedet for i aksjene, eller den ene bilen i stedet for den andre. Mener du at namsfogden heller burde ha tatt noe annet, må du si fra innen en måned. Fristen gjelder begge parter – også kreditoren som heller ville hatt pant i boligen enn et lavt trekk.

Spørsmålet om en ting i det hele tatt kunne tas – for eksempel fordi den er beslagsfri etter dekningsloven – er strengt tatt noe annet enn valget mellom flere ting. Da gjelder etter vår forståelse hovedregelen om at du kan klage så lenge saken pågår. Grensen er ikke alltid skarp, så har du fått utlegg i noe du mener er fredet, bør du klage innen en måned for sikkerhets skyld. Hvilke ting som er beslagsfrie, står i klage på utleggspant og beslagsfrihet.

Hvem avgjør klagen?

Klagebehandlingen har to trinn. Hvem som er involvert, avhenger av hva klagen gjelder og hvilket regelverk saken følger.

Trinn 1: namsfogden

Klagen settes alltid fram for namsfogden, aldri direkte for retten (§ 5-16 første ledd). Finner namsfogden at du har rett, skal avgjørelsen omgjøres hvis det er adgang til det. Er namsfogden uenig, får du en begrunnelse og en frist for å opprettholde klagen. Svarer du ikke innen den fristen, går klagen ikke videre. Ber du i klagen om at den straks sendes retten, hoppes dette trinnet over (§ 5-16 annet ledd). Namsfogden kan for øvrig omgjøre sine egne avgjørelser av eget tiltak så lenge saken ikke er avsluttet (§ 5-15).

Trinn 2: tingretten

En opprettholdt klage sendes «uten opphold» til tingretten i rettskretsen der saksøkte bor. Bygger namsfogdens kompetanse på noe annet enn bopelen – for eksempel at tingen er i distriktet – går klagen til tingretten der saken har slik tilknytning (§ 5-16 annet ledd). Tingretten avgjør klagen etter reglene i kapittel 6. For at retten skal behandle klagen, betales et rettsgebyr på 1 345 kroner (rettsgebyrloven § 15, sats for 2026). Tingrettens kjennelse kan ankes til lagmannsretten innen én måned (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-12, tvisteloven § 29-5).

Særregel for trekk i det nye regelverket

I saker etter det nye regelverket er det ikke alltid namsfogden som behandler klagen på trekket. Klage over størrelsen på et utleggstrekk behandles av den namsmyndigheten som etter § 7-21 annet ledd kan regulere trekket: Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten hvis den har krav i trekket, ellers namsfogden der du bor. Klage over fordelingen av innbetalte trekk mellom kreditorene behandles av Innkrevingsmyndigheten, og avgjørelsen binder alle kreditorer i trekket (§ 7-24 annet ledd). I det gamle regelverket finnes ingen slik særregel; der er det namsfogden som besluttet trekket, som behandler klagen.

Når Innkrevingsmyndigheten har tatt utlegget

Innkrevingsmyndigheten kan selv beslutte utlegg for statlige krav den har til innkreving. Også da gjelder klagereglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 og § 7-24, og klagen kan settes fram fra varsel om utlegg er gitt (innkrevingsloven § 23 tredje ledd). Forskjellen mellom de to etatene er forklart i namsfogden og Innkrevingsmyndigheten.

Når tingretten selv er namsmyndighet

I noen saker er det tingretten, ikke namsfogden, som treffer avgjørelsene. Det gjelder tvangssalg av fast eiendom og borettslagsandeler (§ 11-3) og fravikelse på grunnlag av heving eller annen åpenbart ulovlig besittelse (§ 13-3 annet ledd, jf. § 13-2 tredje ledd bokstav d og e). Da finnes det ingen klage etter § 5-16 – den gjelder bare namsfogdens avgjørelser. Tingrettens kjennelser angripes i stedet med anke til lagmannsretten. Fristen er én måned, og for anke over stadfestelse av et bud ved tvangssalg regnes fristen fra kjennelsen ble avsagt (§ 11-34). Se klage på fravikelse eller tvangssalg.

Har du gått glipp av fristen?

Har du oversittet en klagefrist etter § 5-16, kan du be om oppfriskning etter tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7). Oppfriskning skal gis hvis hindringer utenfor din kontroll gjorde det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å klage i tide, for eksempel alvorlig sykdom. I andre tilfeller kan den gis hvis det ville være urimelig å nekte deg å klage, der det legges vekt på hva forsømmelsen besto i, hvor viktig klagen er for deg og hensynet til motparten (tvisteloven § 16-12). Begjæringen må begrunnes, og du må samtidig sende selve klagen. Fristen for å be om oppfriskning er én måned fra forsømmelsen (§ 16-13).

Husk også at en fast frist bare gjelder den typen klage den er knyttet til. Har du gått glipp av månedsfristen for valg av gjenstand, kan du fortsatt klage over andre sider av avgjørelsen så lenge saken pågår, og du kan be om regulering av et trekk hvis økonomien har endret seg.

Frister som ikke er klagefrister

Flere frister i en sak hos namsfogden blir forvekslet med klagefristen, men handler om noe annet:

• Uttalefristen før utlegg tas: to uker i det gamle regelverket og minst tre uker i det nye (§ 7-6). Her kommer du med innsigelser mot kravet og opplysninger om økonomien din – før det er noe å klage på. Se innsigelser mot kravet.
• Fristen for innsigelse mot utkastelse: leietakeren får to uker til å uttale seg når utleieren har begjært fravikelse (§ 13-6).
• Tjenesteklage over oppførsel eller saksbehandling har ingen fast frist i instruksen, men politiet skal som hovedregel behandle den innen en måned. Se tjenesteklage til politiet.
• Sivilombudet har en klagefrist på ett år, og klageren må ha brukt alle mulighetene for å klage til forvaltningen først (sivilombudsloven §§ 8 og 9). Ombudet behandler ikke domstolenes virksomhet, og altså ikke tingrettens avgjørelse av en klage.