Hvor lenge varer et utleggstrekk? Gammelt og nytt regelverk forklart

For de fleste varer et utleggstrekk høyst to år fra beslutningen, men bøter, skatt og barnebidrag kan trekkes lenger. I det nye regelverket løper trekket til kravene er betalt, og opphører først når det har gått to år uten innbetaling.

Hvor lenge et utleggstrekk varer, avhenger av hvilket regelverk trekket ditt følger. For de fleste gjelder fortsatt det gamle regelverket: der kan trekkperioden ikke være lengre enn to år fra dagen trekket ble besluttet, med unntak for bøter, skatt og barnebidrag. I det nye regelverket, som foreløpig bare gjelder noen skyldnere i Nord-Norge, er det ingen toårsgrense for selve trekket. Det løper til alle kravene er betalt, men opphører hvis det går to år uten at det kommer inn penger under trekket. Uansett regelverk stopper trekket når gjelden er betalt.

At trekket slutter, betyr ikke alltid at gjelden er borte. Det er det viktigste å forstå før du planlegger økonomien etter trekket.

Gammelt regelverk: høyst to år

Når namsfogden besluttet trekket, ble både størrelsen og trekkperioden fastsatt. Perioden står i brevet om utleggstrekket. Regelen står i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 slik den lød før innkrevingsloven:

«Når det tas utleggstrekk, skal namsmannen fastsette trekkets størrelse og i hvilken periode trekk skal gjennomføres. Trekkperioden kan ikke overstige to år regnet fra dagen for beslutningen om utleggstrekk dersom ikke annet følger av dekningsloven § 2-7 tredje ledd.»

Toårsgrensen gjelder vanlige krav: forbrukslån, kredittkort, regninger som er gått til inkasso, husleie og lignende. Dekningsloven § 2-7 tredje ledd, slik den lød før innkrevingsloven, har unntakene:

Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk legger til grunn at blant annet merverdiavgift, særavgifter og tilbakebetalingskrav følger hovedregelen om to år. Trekket kan også bli kortere enn perioden i beslutningen: er kravet betalt før perioden er ute, skal trekket stoppe.

Ny arbeidsgiver forlenger ikke perioden

Skifter du jobb eller går over på en ytelse fra Nav, kan namsfogden etter begjæring fra kreditoren pålegge den nye utbetaleren trekkplikt «for resten av trekkperioden» (gammel § 7-23 annet ledd). Perioden fortsetter altså å løpe fra den opprinnelige beslutningen, også i månedene det eventuelt ikke ble trukket noe. Hvordan omleggingen skjer, står i utleggstrekk i dagpenger, sykepenger og AAP.

Når toårsperioden er ute – og gjelden ikke er betalt

Toårsregelen begrenser hvor lenge ett trekk kan løpe. Den sletter ikke gjelden. Er kravet ikke betalt når perioden er ute, kan kreditoren sende en ny begjæring om utlegg, og namsfogden kan da beslutte et nytt trekk hvis du fortsatt har inntekt over det du trenger til livsopphold. En begjæring om utlegg avbryter dessuten foreldelsesfristen (foreldelsesloven § 17), slik at kravet ikke blir foreldet mens kreditoren driver det inn. Mer om dette står i foreldelse og tvangsfullbyrdelse.

Mange opplever derfor at et nytt varsel om utlegg kommer kort tid etter at det gamle trekket er slutt. Det er ikke feil saksbehandling, men en ny sak – med nytt rettsgebyr og nye kostnader som kreditoren normalt kan kreve dekket av deg.

Nytt regelverk: til gjelden er betalt

I det nye regelverket har du som hovedregel ett trekk, der alle kravene deltar. Trekket har ingen fast periode. Regelen står i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28:

«Et utleggstrekk opphører når alle kravene i trekket er dekket eller bortfalt på annen måte, eller tvangsgrunnlaget for kravet er opphevet, falt bort eller kjent ugyldig. Et utleggstrekk opphører dessuten når det er gått to år siden Innkrevingsmyndigheten sist mottok innbetaling under trekket.»

Skatteetaten forklarer det slik: «Utleggstrekket må ikke lenger avsluttes etter to år, men løper til alle kravene i trekket er dekket.» Kommer det nye krav, meldes de inn i det samme trekket i stedet for at det startes et nytt (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20). Trekket kan derfor vare i flere år hvis gjelden er stor.

Den andre opphørsgrunnen – to år uten innbetaling – er viktig for den som mister inntekten. Har du ikke hatt inntekt det kan trekkes i på to år, opphører trekket. Kreditorene og du skal da varsles, og registreringen av trekket i Løsøreregisteret skal slettes (innkrevingsloven § 35). Gjelden er like fullt ikke borte.

Overgangen: når gamle trekk møter det nye regelverket

I en overgangsperiode kan du ha trekk etter begge regelverk. Overgangsforskriften (forskrift 1. juli 2025 nr. 1418) sier at et løpende trekk som er besluttet etter gammelt regelverk, fortsetter etter gammelt regelverk (§ 3 første ledd). Når det etableres ett trekk etter nytt regelverk mot deg, skal løpende trekk fra namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten overføres til det nye trekket. To regler om varighet er verdt å kjenne:

• Trekk som ikke overføres, avsluttes når trekkperioden er ute. Trekk med lengre periode enn to år – typisk bøter, skatt og bidrag – avsluttes likevel senest to år etter 1. januar 2027, altså 1. januar 2029 (overgangsforskriften § 6 første ledd).
• Krav namsfogden har besluttet trekk for, og som er overført, tas ut av det nye trekket når den opprinnelige trekkperioden er ute, men likevel senest to år etter 1. januar 2027 (§ 5 annet ledd). Krav fra Innkrevingsmyndigheten og de tidligere statlige innkrevingsenhetene blir derimot værende i trekket selv om den opprinnelige perioden løper ut (§ 5 første ledd).

Tenk deg at namsfogden i Bergen besluttet et trekk for en inkassogjeld 1. mars 2026, etter det gamle regelverket. Trekket kan da vare til senest 1. mars 2028. Var det i stedet et trekk for bøter med femårsperiode fra samme dag, ville perioden ha gått til 1. mars 2031 – men et slikt trekk som ikke overføres, avsluttes senest 1. januar 2029. Skatteetaten skriver at det vil ta noen år før alle trekk etter gammelt regelverk er avsluttet, og at noen i mellomtiden kan ha flere trekk samtidig; se flere utleggstrekk samtidig.

Slik kan trekket ta slutt tidligere

• Du betaler kravet. Be kreditoren eller namsfogden om en oppdatert oversikt over hva som gjenstår, med renter og kostnader. Når alt er betalt, skal trekket stoppe.
• Trekket reguleres ned eller stanses. Har inntekten falt slik at det ikke er noe igjen over livsoppholdet, kan du be om regulering. Se endre utleggstrekk.
• Gjeldsordning. Åpner namsfogden gjeldsforhandling, kan kreditorene ikke ta nytt utlegg, og utleggstrekket blir et sikringstrekk (gjeldsordningsloven § 3-3). Trekket stanser altså ikke, men pengene sikres for fordelingen. Les om utleggsforbud og sikringstrekk.
• Tvangsgrunnlaget faller bort. Blir dommen eller kravet opphevet eller kjent ugyldig, skal trekket opphøre.

Flere veier ut står samlet i slik blir du kvitt et utleggstrekk.

Betalingsanmerkningen

Et utleggstrekk registreres i Løsøreregisteret, og politiet skriver at det blir registrert en betalingsanmerkning uansett om saken ender med utleggspant, trekk eller intet til utlegg. Anmerkningen blir slettet når kravet er gjort opp, eller etter en gitt tid. Kredittopplysningsloven § 22 sier at opplysninger om tvangsforretninger kan brukes så lenge de er registrert i det offentlige registeret. Når et trekk etter nytt regelverk opphører fordi det har gått to år uten innbetaling, skal registreringen slettes (innkrevingsloven § 35). Mer om dette står i betalingsanmerkning. Hvorfor en slik anmerkning kan bli stående lenger enn de vanlige fire årene, forklarer søsternettstedet vårt om betalingsanmerkninger i artikkelen anmerkning så lenge utlegget står.