Oversikt over gjelden din hos namsfogden og Innkrevingsmyndigheten

Det finnes ingen samlet oversikt over gjelden din. Saker hos namsfogden, statlige krav hos Innkrevingsmyndigheten, registreringer i Løsøreregisteret og forbruksgjeld i gjeldsregistrene må sjekkes hver for seg – og inkassokrav står ikke i noe offentlig register.

Vil du vite hva du skylder og hvem som har tatt saken til namsfogden, må du sjekke flere steder. Det finnes ingen offentlig tjeneste som viser all gjelden din på ett sted. De viktigste kildene er innloggingen hos namsfogden (utleggssaker), Skatteetaten (skatt og krav Innkrevingsmyndigheten driver inn), Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene (utleggstrekk, «intet til utlegg» og gjeldsordning) og gjeldsregistrene (forbrukslån og kredittkort). Inkassokrav og gjeld til privatpersoner må du finne i brevene dine.

Mange tror at Gjeldsregisteret viser alt. Det gjør det ikke: det viser bare usikret gjeld hos banker og finansforetak. Et utleggstrekk, en restskatt eller et inkassokrav for en gammel telefonregning står ikke der. Under går vi gjennom hvert sted, hva du finner, og hva som mangler.

De fem stedene du må sjekke

Studielån er satt opp som «ikke funnet» i gjeldsregistrene fordi Nav skriver at det bare er kredittkort- og forbrukslån som vises der. Misligholdte studielån krever Skatteetaten inn, og da kan de dukke opp i oversikten hos Skatteetaten.

1. Namsfogden: logg inn og se utleggssakene dine

Politiet har en innlogging for namsfogd og forliksråd med to innganger: som part (du har sendt en sak) og som motpart (noen har fremmet en sak mot deg). Som motpart kan du følge saken, se dokumentene, svare på varsel om utlegg, klage og kontakte namsfogden. Politiet skriver at dette er mulig for utleggssaker sendt inn etter 1. november 2020. Innloggingen ligger på skatt.skatteetaten.no, og du kommer dit fra oversikten over «Mine saker» hos namsfogden.

Her ser du hvilke kreditorer som har gått til namsfogden, og hva de har krevd. Er du usikker på hva en sak gjelder, skriver politiet at du der finner «informasjon om kravet og hvem som har sendt begjæringen til namsfogden».

Gjelder saken noe eldre enn november 2020, eller får du ikke logget inn, må du ringe eller skrive til namsfogdkontoret. Oppgi saksnummeret hvis du har det. Svarer du på et varsel om utlegg på e-post, er adressen post.namsmann@skatteetaten.no – med saksnummer i e-posten.

2. Skatteetaten og Innkrevingsmyndigheten: statlige krav

Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten driver inn statlige krav: restskatt, bøter, misligholdte studielån, krav fra Husbanken, barnebidrag og mange krav fra Nav. Innkrevingsmyndigheten er en særnamsmyndighet og kan selv beslutte utlegg for kravene den har til innkreving (innkrevingsloven § 23). Disse sakene går altså ikke nødvendigvis via namsfogden i politiet. Forskjellen er forklart i namsfogden og Innkrevingsmyndigheten.

På skatteetaten.no kan du logge inn på «Se dine krav og betalinger». Skatteetaten skriver at du der kan se «skattekrav, erstatningskrav og krav vi krever inn på vegne av andre offentlige instanser», og laste ned en kontoutskrift over alle transaksjoner. To forbehold står på samme side: det kan ta noen dager før inn- og utbetalinger er oppdatert, og trenger du oversikt over bidragskrav eller andre krav fra Nav, Helfo og Garantikassen for fiskere, må du kontakte Skatteetaten.

Har du et utleggstrekk etter det nye regelverket – som foreløpig bare gjelder visse skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland – skriver Skatteetaten at du kan logge inn og se hvilke krav som er med i trekket, hvem som er kreditor, hvor stort trekket er og hvilke opplysninger som er brukt i beregningen. Etter det nye regelverket betaler arbeidsgiveren eller Nav trekket til Innkrevingsmyndigheten, som betaler videre til kreditorene.

3. Løsøreregisteret: det andre ikke ser

Når namsfogden tar utlegg, blir det ofte registrert. Utleggspant i ting som ikke står i et eget register, registreres i Løsøreregisteret. Pant i bolig og annen fast eiendom tinglyses i grunnboken. Ender en sak med «intet til utlegg», skal også det registreres i Løsøreregisteret. Det samme gjelder åpning av gjeldsforhandling og en frivillig eller tvungen gjeldsordning (gjeldsordningsloven § 7-1).

Brønnøysundregistrene skriver at opplysninger om «intet til utlegg» og utleggstrekk ikke er offentlig tilgjengelige, men at du selv ser dem ved å logge inn på Min side. Der kan du også se hvem som er saksøker eller prosessfullmektig i en sak om «intet til utlegg». Det er nyttig når du skal finne ut hvilken kreditor som står bak en gammel registrering.

Registeret viser at noe er registrert, ikke hvor mye du skylder i dag. Beløpet må du få fra kreditoren. Har du betalt et krav som endte med «intet til utlegg», kan du be namsfogden om å slette registreringen – les mer om «intet til utlegg».

4. Gjeldsregistrene: bare usikret gjeld

Gjeldsinformasjonsloven gir private gjeldsinformasjonsforetak lov til å drive registre over gjeld. En «gjeldsopplysning» er etter loven gjeld eller ubenyttet kredittramme «som ikke er sikret ved registrert panterett» (§ 2 bokstav d). Det betyr forbrukslån, kredittkort og rammekreditter fra banker og finansforetak. Opplysningene slettes først når gjelden er innfridd og en eventuell kredittramme er avviklet (§ 15) – et kredittkort med null i saldo står altså der med hele rammen.

Det som mangler, er mye av det som tynger folk med betalingsproblemer: utleggstrekk, skatt, inkassokrav, husleierestanser og lån med pant i bolig eller bil. Gjeldsregistrene viser heller ikke om du har gjeldsordning. Hvordan du logger inn og hva du ser, står i Gjeldsregisteret – hva det viser og ikke viser. På søsternettstedet vårt om gjeldsordning finnes også en gjennomgang av hvem som kan se opplysningene i gjeldsregistrene.

5. Inkassokrav: brevene er registeret

Det finnes ikke noe offentlig register over inkassokrav. Kravene står i brevene du har fått: inkassovarsel, betalingsoppfordring og eventuelt varsel om rettslig inndriving. Har du kastet eller ikke åpnet brev, er dette tiden for å gå gjennom dem. Søk også i digital postkasse og e-post etter avsendere som er inkassoforetak. Nav peker på at du kan logge inn hos inkassoselskapet du skylder penger til, for å få oversikt over kravet der.

Har du en betalingsanmerkning, kan du be kredittopplysningsforetakene om innsyn i hva de har registrert om deg. Hvordan du ber om innsyn hos hvert av byråene, og hva svaret skal inneholde, står på søsternettstedet vårt i artikkelen om innsynsretten hos kredittopplysningsbyråene. En betalingsanmerkning viser at et krav har gått til rettslig inndriving, men sjelden hvor mye som gjenstår. Se betalingsanmerkning.

Hvor mye gjenstår? Restgjeld og trekk

Den vanligste misforståelsen er at namsfogden vet hvor mye du skylder i dag. Namsfogden vet hva kreditoren krevde da utlegg ble begjært, og hva trekket er satt til. Men renter løper, og innbetalinger kommer inn. Den løpende saldoen har kreditoren – eller inkassoforetaket som driver kravet inn for kreditoren.

Inkassoloven hjelper deg et stykke på vei. Betalingsoppfordringen skal skille mellom hovedkrav og tilleggskrav som renter og inndrivingskostnader. Er beregningen så omfattende at den er utelatt, skal det opplyses at «en fullstendig oppstilling vil bli gitt ved forespørsel» (inkassoloven § 10). Be uansett om en oppstilling med saldo i dag for hvert krav når du lager oversikten.

Et tenkt eksempel: Du har utleggstrekk på 2 500 kroner i måneden etter det gamle regelverket. Lønnsslippen viser at trekket er gjennomført, men ikke hvor mye som gjenstår av kravet. Det må du spørre inkassoforetaket om. Har trekket gått i 18 måneder, er 45 000 kroner trukket – men om kravet er nede i null, avhenger av renter og kostnader som har påløpt underveis. Husk også at et trekk etter det gamle regelverket som hovedregel ikke kan vare lenger enn to år (med unntak blant annet for bøter, skatt og barnebidrag).

Slik går du fram – en rekkefølge som fungerer

1. Samle alle brev fra de siste årene, også de uåpnede. Sjekk digital postkasse.
2. Logg inn som motpart hos namsfogden og noter hver utleggssak.
3. Logg inn på «Se dine krav og betalinger» hos Skatteetaten. Har du bidragskrav eller krav fra Nav, be Skatteetaten om oversikt.
4. Logg inn på Min side hos Brønnøysundregistrene og se hva som er registrert i Løsøreregisteret.
5. Sjekk gjeldsregistrene for forbrukslån og kredittkort.
6. Be hvert inkassoforetak om en oppstilling av kravet med saldo i dag.
7. Sjekk om noen av de eldste kravene kan være foreldet – foreldelseskalkulatoren gir en første pekepinn, men husk at «intet til utlegg» gir kravet en ny foreldelsesfrist på ti år.

Kommunens gratis gjeldsrådgivning kan hjelpe deg med denne jobben, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Ingen av dem tar betalt. Vær varsom med private firmaer som tilbyr å «samle gjelden» mot betaling. En fullstendig sjekkliste med flere kilder finner du i få oversikt over gjelden.

Når oversikten er på plass

Ser du at gjelden er større enn du kan betale ned på noen år, er det grunn til å se på gjeldsordning. Søknaden krever nettopp en slik oversikt over alle kreditorer og krav, og den sendes i posten eller leveres hos namsfogden – det finnes ingen digital søknad. Se søknad om gjeldsordning. Er utfordringen heller at ett trekk er for høyt, kan du be namsfogden regulere det med ny dokumentasjon.