Fri rettshjelp i gjeldssaker: bare unntaksvis – og hva du kan gjøre i stedet

Fri rettshjelp i gjeldssaker gis bare unntaksvis, fordi gjeld ikke er et prioritert saksområde i rettshjelpsloven. Du må ha en betalingsevne under 5 G (682 745 kroner), og det må foreligge særlige grunner.

Det korte svaret er at du sjelden får fri rettshjelp i en gjeldssak. Rettshjelpsloven har en liste over sakstyper der staten normalt betaler advokat for folk med lav inntekt – og gjeld står ikke på den. I andre saker kan fri rettshjelp bare gis «unntaksvis», når du oppfyller det økonomiske vilkåret og «særlige grunner» taler for det. Det økonomiske vilkåret er en betalingsevne som ikke overstiger fem ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si 682 745 kroner med grunnbeløpet som gjelder fra 1. mai 2026.

Det betyr ikke at du står uten hjelp. Mye av det en advokat ville gjort i en gjeldssak, gjør Nav-kontorets gjeldsrådgiver og namsfogden gratis, og studentdrevne rettshjelptiltak tar gjeldssaker uten å kreve noe. Loven bygger nettopp på at fri rettshjelp kommer i siste rekke.

Loven har fått nytt navn – innholdet for gjeld er det samme

Loven heter fra 1. oktober 2026 «lov om fri rettshjelp (rettshjelpsloven)». Før het den rettshjelploven. Tittelen ble endret ved lov 20. juni 2025 nr. 82, satt i kraft ved resolusjon 11. september 2026. Ser du «rettshjelploven» i et vedtak eller på en eldre nettside, er det samme lov.

Lovens formål forklarer hvorfor gjeld sjelden når opp. Paragraf 1 sier at fri rettshjelp er

«en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

Ordningen gis i tre former: fritt rettsråd (rådgivning og bistand utenfor retten, også i forliksrådet), fri sakførsel (advokat i en sak for domstolene) og fritak for rettsgebyr.

Hvorfor gjeldssaker ikke er prioritert

Rettshjelpsloven § 11 annet ledd og § 16 annet ledd lister opp sakene der fritt rettsråd og fri sakførsel normalt innvilges når du er under inntektsgrensen. Listen omfatter blant annet saker etter ekteskapsloven og barneloven, erstatning for personskade, oppsigelse i arbeidsforhold, klagesaker etter folketrygdloven og enkelte husleiesaker. Inkassokrav, forbrukslån, utleggstrekk og gjeldsordning står ikke der.

For alle andre saker sier fjerde ledd i begge paragrafene at fri rettshjelp kan gis «unntaksvis» når det økonomiske vilkåret er oppfylt «og særlige grunner taler for det». Loven nevner hva det kan legges vekt på:

• sakens art, blant annet om den objektivt sett berører deg i særlig sterk grad
• konsekvensene for deg om du taper
• muligheten din til å ivareta interessene dine selv
• styrkeforholdet mellom partene
• om saken er prinsipiell

Hvordan dette slår ut i en gjeldssak, er et skjønn. Et mulig argument er styrkeforholdet: en privatperson mot et stort finansforetak eller inkassoforetak. Et annet er konsekvensen – for eksempel at du risikerer å miste boligen. Men det finnes ingen regel som sier at slike forhold er nok, og du bør regne med at søknaden kan bli avslått.

Det økonomiske vilkåret: 5 G og egenandel

Fri rettshjelp med behovsprøving kan bare gis når betalingsevnen ikke overstiger fem ganger grunnbeløpet. Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er grensen 682 745 kroner. Ved beregningen inngår bruttoinntekt, nettoformue og fradrag for forsørgelse av barn. Ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi, vurderes samlet (§ 11 tredje ledd). De nærmere reglene for utregningen står i forskrift.

Selv om du får innvilget fri rettshjelp, må du som hovedregel betale en egenandel (§ 9). Egenandelen fastsettes ut fra betalingsevnen og øker med de totale advokatutgiftene i saken. Har du en betalingsevne som ikke overstiger én G – 136 549 kroner – skal du ikke betale egenandel. Staten krever inn egenandelen, og kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. Det betyr at en ubetalt egenandel i seg selv kan ende hos namsfogden.

Fri rettshjelp er siste utvei – loven sier det selv

Rettshjelpsloven § 5 heter «Lovens subsidiære karakter». Den sier at fri rettshjelp ikke omfatter bistand som dekkes av andre ordninger. Blant ordningene som nevnes, er private forsikringer med rettshjelp, «etablerte offentlige service- og rådgivningskontorer», det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt og medlemskap i foreninger og lag.

I gjeldssaker er dette viktigere enn i de fleste andre saker, fordi det offentlige allerede har gratis hjelp:

• Kommunen og Nav. Sosialtjenesteloven § 17 pålegger kommunen å gi opplysning, råd og veiledning. Nav-kontorets økonomi- og gjeldsrådgiver kan blant annet hjelpe deg å gjøre avtaler med kreditorene og søke gjeldsordning. Se gratis gjeldsrådgivning.
• Namsfogden. I tvangsfullbyrdelsessaker skal namsfogden gi partene den veiledning som er nødvendig for å forebygge eller rette feil (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). I gjeldsordningssaker har namsfogden en egen veiledningsplikt (gjeldsordningsloven § 2-2). Du trenger derfor ikke advokat for å søke gjeldsordning. Se namsfogdens veiledningsplikt.
• Forsikring og fagforening. Har du innboforsikring eller er medlem av en fagforening, kan det ligge en rettshjelpsdekning der. Hva den dekker, og om gjeldssaker er unntatt, står i vilkårene – sjekk dem før du søker fri rettshjelp.

Loven sier også at utgifter utover det andre ordninger dekker, kan søkes dekket etter rettshjelpsloven. Har du en rettshjelpsforsikring med egenandel og tak, kan resten i prinsippet søkes dekket, men da gjelder de samme vilkårene om prioritet og særlige grunner.

Slik søker du

Fritt rettsråd søkes som regel gjennom en advokat. Loven pålegger advokater å orientere klientene om muligheten for fri rettshjelp når de kan ha rett til det (§ 2). Etter § 13 avgjøres søknader om fritt rettsråd av departementet. Den elektroniske skjemaløsningen for fritt rettsråd ligger på rettsrad.no, som drives av Statsforvaltarens fellestenester. Kalkulatoren der gjelder bare saker som ble startet før 15. oktober 2025, altså etter de gamle reglene – bruk den ikke til å vurdere en ny sak.

Noen praktiske råd for søknaden:

1. Beskriv hva saken gjelder og hva du risikerer, for eksempel tvangssalg av boligen eller et stort krav du mener er urettmessig.
2. Forklar hvorfor du ikke kan ivareta saken selv, og hvorfor gratis veiledning fra Nav eller namsfogden ikke er nok.
3. Legg ved dokumentasjon på inntekt og formue for deg og eventuell ektefelle eller samboer.
4. Avklar med advokaten før arbeidet starter hva det koster hvis søknaden blir avslått.

Fri rettshjelp kan også gis etter at saken er ferdigbehandlet (§ 6), men det er en risiko å bygge på. Er arbeidet betalt av det offentlige, kan advokaten ikke kreve mer betaling fra deg for det samme arbeidet (§ 3).

To forbehold er verdt å kjenne til. Blir økonomien din vesentlig bedre gjennom hjelpen – du vinner for eksempel fram med et stort krav – skal det offentlige kreve utgiftene tilbake med mindre det er urimelig (§ 8). Og bevillingen kan trekkes tilbake hvis du har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om økonomien.

Fritak for rettsgebyr når saken går til retten

Den tredje formen for fri rettshjelp er fritak for rettsgebyr i saker for domstolene. Etter § 25 kan du få fritak dersom det økonomiske vilkåret i § 16 er oppfylt, selv om du ikke har krav på fri sakførsel. Søknaden kan avslås når det ikke er rimelig at det offentlige gir slik støtte, og fritaket gis av den som har myndighet til å gi fri sakførsel i saken.

Dette kan være aktuelt i gjeldssaker som havner i tingretten. Klager du over en avgjørelse fra namsfogden i en tvangsfullbyrdelsessak, må klagen betales med et rettsgebyr – 1 345 kroner i 2026 – før tingretten behandler den. En klage i en gjeldsordningssak koster også ett rettsgebyr (rettsgebyrloven § 27 b). Selve søknaden om gjeldsordning er gratis. Mer om gebyrene står i gebyrene hos namsfogden, og om klage i klage på namsfogdens beslutning.

Gratis hjelp som ofte er bedre enn fri rettshjelp

For de fleste med gjeldsproblemer er det raskere å bruke tilbudene som ikke krever søknad:

Vil du bestride selve kravet, finner du framgangsmåten i innsigelser mot kravet. Gjelder det en advokat i en sak som allerede er hos namsfogden, se rettshjelp og advokat i saker hos namsfogden.