Hvem får vite om saken din hos namsfogden – taushetsplikt, innsyn og registre

Namsfogden har taushetsplikt om dine personlige forhold og forteller ikke naboer, familie eller kolleger om saken. Kreditoren som part kan likevel kreve innsyn i saken, arbeidsgiveren får vite om et trekk, og utlegg og gjeldsordning blir registrert i offentlige registre.

Det korte svaret: Namsfogden forteller ikke naboene, familien eller kollegene dine at du har en sak. Alle som arbeider for namsfogden, har taushetsplikt om «noens personlige forhold» (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-6, jf. domstolloven § 63 a). Men en sak hos namsfogden er ikke hemmelig for alle. Kreditoren er part og kan kreve innsyn. Arbeidsgiveren eller Nav får beskjed hvis det besluttes trekk. Og utlegg, «intet til utlegg» og gjeldsordning blir registrert i registre som kredittopplysningsbyråene henter opplysninger fra.

Under ser du hvem som kan få vite hva, hvordan du selv får innsyn i saken, og hva du kan gjøre hvis noe er feil.

Taushetsplikten: hva namsfogden ikke kan fortelle

Taushetsplikten for namsfogden står i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-6, som viser til domstollovens regel for dommere og domstolansatte. Den gjelder namsfogden «og andre som utfører tjeneste eller arbeid for namsfogden» – også saksbehandlere, namsfullmektiger og medhjelpere.

«Om taushetsplikt for namsfogden og andre som utfører tjeneste eller arbeid for namsfogden gjelder domstolloven § 63 a tilsvarende.»

Domstolloven § 63 a pålegger plikt til å hindre at andre får kjennskap til det man får vite om noens personlige forhold, og om visse forretningsforhold som har konkurransemessig betydning. Forvaltningslovens regler om taushetsplikt (§§ 13 til 13 e og 13 g) og straffeloven § 209 om brudd på taushetsplikt gjelder tilsvarende. Gjeldsordningsloven § 7-8 sier at reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2 gjelder så langt de passer, så taushetsplikten gjelder også i gjeldsordningssaker.

Taushetsplikten hindrer ikke at opplysninger gis til deg selv, eller til andre når du samtykker (forvaltningsloven § 13 a nr. 1, som gjelder tilsvarende). Vil du at et familiemedlem eller en gjeldsrådgiver skal kunne snakke med namsfogden om saken din, må du altså gi samtykke, gjerne en skriftlig fullmakt.

Hvem får likevel vite om saken?

Arbeidsgiveren

Blir det besluttet utleggstrekk i lønnen din, får arbeidsgiveren et trekkpålegg. Da vet arbeidsgiveren at du har et trekk og hvor stort det er. Ut over det som trengs for å gjennomføre trekket, får ikke arbeidsgiveren opplysninger om saken fra namsfogden. Hva arbeidsgiveren må og ikke må gjøre, står i arbeidsgivers plikter ved utleggstrekk.

Banken og andre tredjepersoner

Namsfogden kan pålegge «enhver tredjeperson» å gi opplysninger som kan ha betydning for saken, uten hinder av taushetsplikt (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7). Privatpersoner utenfor næringsvirksomhet har bare plikt til å opplyse om krav du har mot dem og om ting du eier som de har i sin besittelse. En venn som har lånt bilen din, kan altså bli spurt om den – men ikke om alt annet han vet om deg. Mer om dette i opplysningsplikt overfor namsfogden.

Naboer og husstand

Naboer får ingen melding fra namsfogden. Ved forretninger og møter har bare partene og de som har en rett som berøres, rett til å være til stede. Andre kan bare være der hvis namsfogden tillater det (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-8). Men skjer noe hjemme hos deg, kan andre i husstanden få det med seg. I det gamle regelverket kan namsfogden gjennomføre en utleggsforretning når en myndig person i husstanden er til stede, og da skal vedkommende få uttale seg (gammel § 7-10 og § 7-11). I en sak om fravikelse av bolig skal ektefellen og andre myndige i husstanden varsles (§ 13-6). Om når og hvorfor namsfogden kommer på døra, se kan namsfogden komme hjem til deg?

Registrene: der saken blir synlig

Det er gjennom registrene at en sak hos namsfogden får følger for kredittverdigheten din.

• Løsøreregisteret. «Intet til utlegg» registreres der (gammel § 7-25, ny § 7-23). Det samme gjør utlegg i formuesgoder som ikke står i et annet realregister, åpning av gjeldsforhandling og gjeldsordninger (gjeldsordningsloven § 7-1). Politiet skriver at det blir registrert en betalingsanmerkning på navnet ditt uansett om saken ender med utleggspant, trekk i inntekt eller at du ikke gjør opp for deg.
• Grunnboken. Utleggspant i bolig eller annen fast eiendom sendes til registrering i grunnboken. Se utleggspant i bolig.
• Kredittopplysningsbyråene. Opplysninger om tvangsforretninger kan brukes så lenge de står i det offentlige registeret (kredittopplysningsloven § 22). En åpnet gjeldsforhandling kan brukes i høyst ett år, og en gjeldsordning så lenge den varer (§ 23). Når en fordring er gjort opp, skal den ikke lenger brukes (§ 24).

Etter at en gjeldsordningsperiode er slutt, skal opplysningene i Løsøreregisteret bare brukes av namsmyndighetene, for å se om du har hatt gjeldsordning før (gjeldsordningsloven § 7-1). Se betalingsanmerkning: når den kommer og hvordan den slettes.

Innsyn i din egen sak

Fra 1. januar 2026 har tvangsfullbyrdelsesloven en egen regel om innsyn. Alle som har en rett som blir berørt, kan uten hinder av taushetsplikt kreve gjenpart av namsboken og dokumentene som angår saken (§ 5-20). Namsboken er protokollen namsfogden fører over forretninger og møter: hvor og når, hvem som var til stede, og hva som i det vesentlige skjedde (§ 5-19).

Innsynsretten har de samme grensene som partsinnsyn i forvaltningsloven §§ 18 til 19. Det betyr blant annet at du ikke har krav på dokumenter namsfogden har laget til sin egen interne saksforberedelse (forvaltningsloven § 18 a), og at en part bare unntaksvis har krav på opplysninger om en annen persons helseforhold (§ 19 annet ledd).

Slik ber du om innsyn

1. Finn saksnummeret i brevet fra namsfogden.
2. Logg inn digitalt hvis saken er en utleggssak sendt inn etter 1. november 2020. Politiet tilbyr innlogging «som part» og «som motpart», der du kan følge saken og se dokumentene. Se kan du se saken din digitalt?
3. Ellers ber du skriftlig om gjenpart av namsboken og dokumentene i saken, med saksnummer, navn og fødselsdato, til kontoret som har saken.

Sammenstilling og automatiske avgjørelser

Namsfogden kan sammenstille personopplysninger den har hentet inn, når det er nødvendig for arbeidet, og kan treffe avgjørelser som bare bygger på automatisert behandling (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-21). Det gjelder ikke avgjørelser som bygger på skjønn, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Du har rett til å få en automatisert avgjørelse vurdert manuelt: «Partene har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.» Mener du at et trekk er regnet ut feil av systemet, kan du altså be om at en saksbehandler ser på det. Mer om personvern finner du i personvern og innsyn i utleggssaken din.

Når noe er feil

• Feil i saken: Be om retting hos namsfogden, eller klag til tingretten etter § 5-16. Klagen settes fram for namsfogden.
• Kravet er betalt, men registreringen står: Kreditoren skal slette utlegget når kravet er betalt. Ellers kan du be namsfogden om å oppheve utlegget og dokumentere at du har betalt. «Intet til utlegg» slettes på begjæring når kravet er dekket (gammel § 7-29, ny § 7-27). Se intet til utlegg.
• Feil hos et kredittopplysningsbyrå: Rettes eller slettes en opplysning hos kilden, skal byrået rette eller slette den så snart det får vite om endringen (kredittopplysningsloven § 21). Hvordan du krever rettelsen, står i artikkelen om feil i kredittopplysningene på søsternettstedet vårt om betalingsanmerkninger.
• Brudd på taushetsplikten: Mener du at noen hos namsfogden har brutt taushetsplikten, kan du sende en tjenesteklage til politiet. Brudd på taushetsplikt kan være straffbart (straffeloven § 209).