Namsfogden og politiet: når namsfogden kan bruke makt og be om politibistand

Møter en tvangsfullbyrdelse motstand, eller åpner ikke den som er varslet, kan namsfogden bruke nødvendig makt og om nødvendig kreve bistand fra politiet (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-10). I de fleste saker skjer det ikke: en utkastelse gjennomføres vanligvis av namsfullmektiger og en låsesmed.

Namsfogden er en del av politiet, men en namsfullmektig som kommer på døra, er ikke en politipatrulje. Namsfogdens sivile oppgaver – utlegg, tvangssalg, utkastelse, gjeldsordning – utføres stort sett av sivilt ansatte saksbehandlere. Når det trengs tvang, gir tvangsfullbyrdelsesloven § 5-10 namsfogden rett til å bruke «nødvendig makt», og namsfogden kan «om nødvendig» kreve bistand fra politiet. Det skjer når fullbyrdelsen møter motstand, eller når den som er varslet om en forretning, ikke er til stede for å åpne.

Under ser du hvordan rollene er fordelt, hvilke grenser loven setter for maktbruk, og hva som faktisk skjer på en utkastelsesdag.

«Dersom tvangsfullbyrdelse møter motstand, eller en person som er varslet om en tvangsforretning unnlater å være til stede for å åpne, kan namsfogden bruke nødvendig makt. Namsfogden kan om nødvendig kreve bistand fra politiet.»

Namsfogden er i politiet – men er ikke «politiet»

Namsfogden er den som er utpekt etter politiloven § 17: politistasjonssjefen i distriktet, eller et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2). Politiloven § 2 nr. 7 sier at politiet skal utføre «oppgaver som i lov er lagt til namsfogden». Namsfogden er altså organisert i politiet – i de fleste distrikter som et samlet kontor, for eksempel Namsfogden i Øst eller Namsfogden i Vest. Mer om dette i slik er namsfogden organisert i politiet.

Likevel er rollene atskilt. I lovforarbeidene til navneendringen i 2026 er det vist til at namsfogden har en «faglig selvstendighet» i de sivile rettspleiegjøremålene, og at namsfogden «i utgangspunktet ikke kan tillegges rene politigjøremål» (Prop. 35 L (2025–2026) punkt 5.3). Politimyndighet følger stilling og politigrad, ikke namsfogdfunksjonen (politiloven § 20). En politistasjonssjef som er namsfogd, har politimyndighet i kraft av stillingen; en sivil saksbehandler hos namsfogden har det ikke.

Derfor er det tvangsfullbyrdelsesloven, ikke politiloven, som gir namsfogden rett til å bruke makt. Og derfor må namsfogden be politiet om bistand når det trengs mer enn det namsfogden selv kan gjøre. Politiet har plikt til å hjelpe: politiloven § 2 nr. 5 sier at politiet skal «på anmodning yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov eller sedvane».

Når namsfogden kan bruke makt

Paragraf 5-10 nevner to situasjoner:

1. Motstand. Noen nekter å slippe namsfogden inn, holder fast på en gjenstand som skal tas, eller nekter å forlate en bolig som skal fravikes.
2. Ingen åpner. Den som er varslet om forretningen, er ikke til stede for å låse opp. Da kan namsfogden la en låsesmed åpne.

Namsfogden har dessuten rett til adkomst til bolig, forretningslokaler eller annen eiendom som saksøkte helt eller delvis eier eller besitter, «i den utstrekning det er nødvendig for fullbyrdelsen» (§ 5-9). Retten til adkomst og retten til å bruke makt henger sammen: § 5-9 sier at namsfogden kan kreve å komme inn, § 5-10 sier hva namsfogden kan gjøre hvis noen nekter. Når og hvorfor namsfogden kommer hjem til folk, står i kan namsfogden komme hjem til deg?

Grensene: nødvendig, varsomt, og ikke om natten

Loven setter klare rammer for maktbruken:

• Bare nødvendig makt. Ordet «nødvendig» står i loven. Makten skal ikke gå lenger enn det som trengs for å gjennomføre forretningen.
• Hensynsfullhet. Under tvangsfullbyrdelsen skal det vises «den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater». Det skal tas hensyn til saksøktes interesser og ønsker så langt forholdene tillater, og fullbyrdelsen skal ikke foretas i større omfang enn nødvendig (§ 5-10 annet ledd).
• Ikke natt og helligdag. Bare når det er «påtrengende nødvendig», kan tvangsforretninger holdes om natten eller på helligdager. Saksøkeren kan i påtrengende tilfeller kreve at fullbyrdelsen gjennomføres utenfor kontortiden (§ 5-10 tredje ledd).

Når politiet bistår, gjelder også politilovens egne regler for politiets tjeneste. Politiet skal ikke bruke sterkere midler enn nødvendig, midlene må stå i forhold til situasjonen, og når tjenestehandlingen skjer overfor eller i nærvær av barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn (politiloven § 6).

Utkastelse: der makt oftest blir aktuelt

Fravikelse – lovens ord for utkastelse – er den forretningen der namsfogden oftest må fysisk gjennomføre noe. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-11 skjer fravikelse av fast eiendom ved at namsfogden fjerner personene og løsøret som skal fjernes. Det er derfor § 5-10 er særlig viktig her.

Slik beskriver politiet utkastelsesdagen

Politiet skriver at det på dagen for utkastelsen møter to namsfullmektiger, utleieren og en låsesmed på adressen. Er leietakeren hjemme, blir vedkommende bedt om å ta med de viktigste eiendelene – for eksempel klær, lommebok, pass og medisiner – og må så forlate eiendommen. Namsfogden tar bilder av eiendelene, registrerer dem skriftlig, og låsen blir skiftet. Er leietakeren ikke hjemme, åpner låsesmeden døren og skifter låsen, utleieren får de nye nøklene, og namsfogden henger et brev i lukket konvolutt på døren. Politiets beskrivelse nevner ikke at politipatrulje er med som fast rutine; politibistand er etter loven noe namsfogden kan kreve «om nødvendig». Se også hva som skjer på fravikelsesdagen.

Før dagen: frister og muligheter

Leietakeren kan stanse utkastelsen ved å betale hele kravet med forfalt leie, renter og sakskostnader, men må gjøre det «før låsen er skiftet», skriver politiet. Namsfogden kan ikke utsette en utkastelse uten at utleieren samtykker. Klage over fravikelse etter en leieavtale med utkastelsesklausul (§ 13-2 tredje ledd bokstav a og b) har oppsettende virkning, med mindre klagen er åpenbart grunnløs (§ 5-16). Se innsigelser fra leietaker og klage på fravikelse.

For den som blir kastet ut: Politiet skriver at du får et brev fra namsfullmektigene som du kan ta med til det lokale Nav-kontoret, der du kan få hjelp til å finne en midlertidig bolig. Om eiendelene dine, se leietakers eiendeler etter utkastelse.

Utleier: ikke ta saken i egne hender

Grunnen til at loven legger makten hos namsfogden, er nettopp at tvang skal utøves av en nøytral myndighet med hjemmel, varsel og klagerett – og om nødvendig med politiet i ryggen. Gebyret for en fravikelse hos namsfogden er 3 496 kroner i 2026 (1,25 + 1,35 rettsgebyr), og kan kreves dekket av leietakeren sammen med kravet.

Når noen hindrer namsfogden

Den som hindrer en offentlig tjenesteperson i å utføre en tjenestehandling, for eksempel ved å nekte adgang til steder der vedkommende har berettiget tilgang, kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder (straffeloven § 156). Vold, trusler eller skadeverk for å hindre en tjenestehandling kan straffes med inntil tre år (§ 155). Reglene er generelle og gjelder alle offentlige tjenestepersoner. Det praktiske poenget er enklere: motstand stopper sjelden en lovlig forretning. Den gjør bare at namsfogden må bruke makt eller tilkalle politiet.

Gjelder saken penger og ikke utkastelse, er det sjelden aktuelt med makt i det hele tatt. De fleste utleggssaker behandles på namsfogdens kontor, og namsfogden kan hente opplysninger fra Skatteetaten, banker og arbeidsgivere uten å komme hjem til deg (se opplysningsplikt overfor namsfogden).