Namsfogdens rolle når du søker gjeldsordning: rollen snus

I en gjeldsordning har namsfogden plikt til å sørge for at du som skylder får veiledningen du trenger for å gjennomføre gjeldsforhandlingen og lage et lovlig forslag (gjeldsordningsloven § 2-2). Samtidig er det namsfogden som undersøker saken og kan avslå den.

I en vanlig utleggssak er det kreditoren som setter namsfogden i gang, og namsfogden gjennomfører kreditorens rett. I en gjeldsordning er det omvendt. Det er du som skylder som søker, og loven pålegger namsfogden å hjelpe deg gjennom prosessen. Gjeldsordningsloven § 2-2 sier at namsfogden skal sørge for at du får den veiledningen du trenger for å gjennomføre gjeldsforhandlingen, lage et forslag som holder seg innenfor lovens rammer, og om nødvendig begjære tvungen gjeldsordning.

Namsfogden har likevel to hatter. Det er også namsfogden som undersøker økonomien din, kan kreve dokumentasjon, kan pålegge deg å selge eiendeler og kan avslå søknaden. Veiledning betyr ikke at namsfogden tar parti mot kreditorene. Det betyr at du ikke skal tape saken fordi du ikke forsto reglene.

«Namsfogden skal sørge for at skyldneren får den veiledning denne trenger for å kunne gjennomføre en gjeldsforhandling, utforme et forslag til gjeldsordning som ligger innenfor lovens rammer, og i tilfelle begjære tvungen gjeldsordning. Namsfogden skal forsikre seg om at skyldneren har forstått hvordan den foreslåtte gjeldsordningen skal gjennomføres.»

Hvorfor loven gjør namsfogden til skyldnerens veileder

En person med gjeldsproblemer står ofte alene mot mange kreditorer – banker, inkassoforetak, Skatteetaten, kanskje en tidligere utleier. Kreditorene har jurister og systemer. Gjeldsordningsloven legger ansvaret for selve forslaget på skyldneren «eller den som bistår denne» (§ 4-1), men et forslag må følge detaljerte regler om livsopphold, bolig, pant og fordeling (§§ 4-2 til 4-10). Uten hjelp ville mange forslag falt på formelle feil. Derfor er veiledningsplikten skrevet inn i loven, og derfor kan namsfogden oppnevne en medhjelper til å veilede deg (§ 2-4).

Forvaltningsloven gjelder ikke for saker etter gjeldsordningsloven (forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b). Hjelpen du har krav på, står derfor i gjeldsordningsloven selv. Mer om hva det betyr i praksis, står i namsfogdens veiledningsplikt.

Hva namsfogden gjør for deg, fase for fase

Søknaden

Du søker hos namsfogden for kommunen der du bor, på skjema Q-0262-1 B. Søknaden kan ikke sendes digitalt i dag: setningen om elektronisk søknad i gjeldsordningsloven § 2-1 er ikke satt i kraft, og politiet tilbyr bare post eller levering på kontoret. Skjemaet ligger på politiet.no: søke gjeldsordning. Bor du i utlandet, kan du også søke, men på strengere vilkår (§ 1-4 fjerde ledd), og søknaden går til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum. Hva du skal legge ved, står i søknad om gjeldsordning.

Du skriver under på at namsmyndighetene kan hente opplysninger om deg uten hinder av taushetsplikt (§ 2-1 tredje ledd). Namsfogden skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, og kan kreve at du dokumenterer det du har skrevet (§ 2-3). Det er her veiledningen ofte starter: namsfogden kan be om mer, forklare hva som mangler og hvorfor.

Åpningen

Loven sier at tingretten åpner gjeldsforhandling, men at namsfogden kan gjøre det når det er åpenbart at vilkårene er oppfylt (§ 3-1). Åpningen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, og kreditorene oppfordres til å melde krav innen seks uker (§ 3-2). Fra åpningen løper en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder der kreditorene ikke kan kreve betaling, ta utlegg eller tvangsselge (§ 3-4). Et utleggstrekk stopper ikke, men blir avløst av et sikringstrekk. Se hva som skjer når gjeldsforhandling åpnes og utleggsforbud og sikringstrekk.

Forslaget og forhandlingene med kreditorene

Når fristen for kravmelding har gått ut, skal det lages et forslag til frivillig gjeldsordning. Namsfogden skal påse at det ikke strider mot lovens regler (§ 4-1). Forslaget må bygge på en virkelighetsnær vurdering av hva du kan betale (§ 4-2). Du beholder det som med rimelighet trengs til livsopphold for deg og dem du forsørger (§ 4-3), beregnet etter livsoppholdsforskriften.

Namsfogden sender forslaget til alle kjente kreditorer som berøres. De «bør» få tre uker til å ta stilling, og den som ikke svarer innen fristen, regnes som om den har godtatt forslaget – med unntak for kreditorer med krav på bøter (§ 4-12). En kreditor skal ikke motsette seg forslaget uten grunn, og må oppgi grunnen. Finner namsfogden det nødvendig, kan det holdes et møte mellom deg og kreditorene (§ 4-11). Forslaget er vedtatt når alle berørte kreditorer har godtatt det. Det finnes ingen flertallsregel. Les mer om hvordan forslaget regnes ut.

Når kreditorene sier nei

Sier én eller flere kreditorer nei, kan du begjære tvungen gjeldsordning. Bare du som skylder kan gjøre det – verken kreditorene eller namsfogden (§ 5-1). Veiledningsplikten i § 2-2 omfatter uttrykkelig denne begjæringen. Namsfogden sender saken straks til tingretten, som stadfester ordningen når lovens vilkår er oppfylt (§ 5-4). Se tvungen gjeldsordning i tingretten.

Et tenkt regnestykke

Tenk deg en enslig uten barn med 28 000 kroner i måneden etter skatt og en husleie på 10 000 kroner. Livsoppholdssatsen for en enslig er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, og boutgiftene kommer i tillegg (se livsoppholdssatsene).

Over en normal periode på fem år blir det 396 720 kroner. Har personen 800 000 kroner i usikret gjeld, får kreditorene i dette eksemplet om lag halvparten (49,6 prosent), og resten faller bort når ordningen er oppfylt. Strøm og innboforsikring er ikke boutgifter; de skal dekkes av livsoppholdssatsen. Eksemplet er forenklet: namsfogden gjør en konkret vurdering, satsene kan fravikes med begrunnelse, og pantegjeld, bidrag og skatt har egne regler (§ 4-8).

Det namsfogden ikke gjør

• Namsfogden er ikke din advokat. Mener du at et krav er feil eller foreldet, må du bestride det selv. Omstridte krav får avsatt midler i ordningen, og kreditoren må ta rettslige skritt innen seks måneder (§ 4-9).
• Namsfogden kan ikke gi deg en kortere periode. Normalperioden er fem år. En kortere periode krever at kreditorene samtykker i en frivillig ordning, eller at tingretten stadfester en tvungen ordning med kortere periode fordi det foreligger tungtveiende grunner (§ 5-2). Forskjellen på de to veiene er forklart på søsternettstedet vårt, i artikkelen om frivillig eller tvungen gjeldsordning.
• Namsfogden kan ikke se bort fra loven. Er vilkårene klart ikke oppfylt, skal søknaden avslås (§ 2-6). Er det gitt feilaktige eller villedende opplysninger med forsett eller grov uaktsomhet, skal åpning nektes (§ 1-4).
• Namsfogden lager ikke budsjettet ditt fra bunnen. Det må du gjøre, gjerne med hjelp fra kommunens gjeldsrådgiver.

Namsfogden eller gjeldsrådgiveren – hvem gjør hva?

Kommunen skal gi «opplysning, råd og veiledning» om økonomi og gjeld (sosialtjenesteloven § 17). Det er gratis, og gjeldsrådgiveren kan hjelpe deg å fylle ut søknaden, lage budsjett og vurdere om gjeldsordning er riktig for deg. Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15.

Forskjellen er at gjeldsrådgiveren står på din side gjennom hele prosessen, mens namsfogden også skal avgjøre saken og ivareta kreditorenes rettigheter. Mange får best hjelp av å bruke begge: rådgiveren til forberedelsene og namsfogden til forhandlingene. Finn gratis gjeldsrådgivning der du bor.

Når du er uenig med namsfogden

Får du avslag, kan du klage innen én måned. Klagen sendes namsfogden, og går videre til tingretten hvis namsfogden ikke endrer avgjørelsen. Klage til tingretten koster et rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026. Se avslag på gjeldsordning. Kreditorene på sin side kan klage over namsfogdens beslutning om å åpne gjeldsforhandling innen én uke etter varselet (§ 3-1). Hvordan saken ser ut fra den andre siden av bordet, står i namsfogdens rolle for kreditor, og alt om ordningen samlet finner du under gjeldsordning.