Livsopphold i utleggstrekk, gjeldsordning og sosialhjelp – forskjellene

Utleggstrekk og gjeldsordning bruker de samme livsoppholdssatsene, mens sosialhjelp har egne, veiledende satser. Tallene ser svært ulike ut, men de dekker ulike utgifter og har ulike formål.

Det finnes to sett med satser for hva en person trenger å leve av, og de brukes i tre ordninger. Ved utleggstrekk og gjeldsordning brukes forskriften om livsoppholdssatser: 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026. Ved økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret brukes statens veiledende retningslinjer: 8 300 kroner i måneden for en enslig fra 1. januar 2026. Forskjellen på over 3 000 kroner betyr ikke at sosialhjelpsmottakere er ment å leve på mindre. Livsoppholdssatsen skal dekke strøm, oppvarming, innboforsikring og kollektivtransport, mens sosialhjelpssatsen ikke gjør det – de utgiftene vurderes for seg ved sosialhjelp. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte.

Under ser vi på hva hver ordning skal oppnå, hva satsene dekker, og hvorfor det er lett å trekke feil konklusjoner av tallene.

Tre ordninger med ulikt formål

Utleggstrekk er et tvangsmiddel for kreditor. Dekningsloven § 2-7 sier at det kan trekkes i lønnen i den utstrekning den overstiger det som «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Livsoppholdssatsen er altså en grense som beskytter deg mot kreditorene: det du trenger til livsopphold, er beslagsfritt.

Gjeldsordning bygger på samme tanke, men over lengre tid. Etter gjeldsordningsloven § 4-3 har du rett til å beholde det som «med rimelighet trengs» til underhold av deg og dem du har forsørgelsesplikt for eller lever i ekteskapsliknende forhold med. Resten går til kreditorene i perioden, som normalt er fem år. Satsene brukes også når namsfogden vurderer om du i det hele tatt oppfyller vilkåret om å være varig ute av stand til å betale (gjeldsordningsloven § 1-3 og forskriften § 1).

Økonomisk sosialhjelp er det motsatte: en ytelse fra kommunen til den som ikke klarer å forsørge seg selv. Sosialtjenesteloven § 18 sier at de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, og at stønaden bør ta sikte på å gjøre mottakeren selvhjulpen. Departementet «kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået» – det er de statlige satsene.

Satsene side om side

Legg merke til at aldersgruppene for barn ikke er de samme. Livsoppholdsforskriften har fire grupper (0–5, 6–10, 11–14 og 15 år og over), sosialhjelpssatsene tre (0–5, 6–10 og 11–17). For de minste barna er sosialhjelpssatsen faktisk høyere enn barnetillegget ved utleggstrekk. Forskriften har dessuten et fradrag på 20 prosent fra person nummer fire i husstanden og egne samværstillegg; slike regler finnes ikke i de veiledende sosialhjelpssatsene.

Hva satsene skal dekke

Den viktigste forskjellen ligger i hva som er med i satsen, ikke i tallene.

Livsoppholdsforskriften § 3 sier at satsene dekker «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport», og at utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring ikke regnes som boligutgifter. Rundskriv A-1/2025 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier at de veiledende sosialhjelpssatsene omfatter mat, klær, medier og kommunikasjon, hushalds- og hygieneartikler, fritid og sosiale behov – mens blant annet bolig, strøm og oppvarming, internett og bredbånd, bolig- og innboforsikring, innbo og utstyr, transport og organiserte fritidsaktiviteter for barn hører til livsoppholdet, men ikke er med i grunnlaget for satsene, fordi slike utgifter varierer mye.

Det er den viktigste grunnen til at sosialhjelpssatsen er lavere. Hvordan namsfogden behandler strøm, står under strøm, oppvarming og innboforsikring, og hva som regnes som boutgift, under boutgifter ved utleggstrekk og gjeldsordning. Et tredje sett med tall dukker ofte opp i samme diskusjon: SIFOs referansebudsjett, som beskriver et rimelig forbruk og ikke et minimum. Søsternettstedet vårt om privatøkonomi forklarer hva referansebudsjettet inneholder og hvorfor det ligger høyere.

Et tenkt regnestykke som viser poenget

Tenk deg en enslig med husleie på 9 000 kroner, strøm på 1 000, innboforsikring på 150, internett på 450 og busskort til 800 kroner i måneden. Hva blir «beskyttet» i de to systemene?

Forskjellen krymper fra 3 088 kroner til 688 kroner når utgiftene legges på riktig side. Eksemplet er forenklet: ved sosialhjelp er alt et individuelt skjønn, og ved utleggstrekk kan satsen fravikes. Men det viser hvorfor du ikke kan legge de to grunnsatsene ved siden av hverandre og si at den ene er «strengere».

For en familie blir bildet et annet. Et par med barn på 4 og 12 år (fire personer, så 20 prosent fradrag i tillegget for det yngste barnet) får etter livsoppholdsforskriften 2 × 9 644 + 2 916 + 6 102 = 28 306 kroner før boutgifter. Etter de veiledende sosialhjelpssatsene blir grunnbeløpet 13 800 + 4 050 + 5 400 = 23 250 kroner, før strøm, transport, forsikring og barnas fritidsaktiviteter.

Barnetrygd behandles ulikt

Ved sosialhjelp sier loven uttrykkelig at det ved vurdering av søknad om stønad til familier ikke skal tas hensyn til barnetrygd (sosialtjenesteloven § 18). Barnetrygden kommer altså i tillegg til det familien får i sosialhjelp.

Ved utleggstrekk er det annerledes. Det kan ikke tas trekk i selve barnetrygden, men Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk (for trekk etter det gamle regelverket) sier at barnetrygd og barnebidrag skal tas med på inntektssiden når trekket beregnes. Barnetrygden kan dermed gjøre at mer av lønnen din kan trekkes. Hvordan dette slår ut, står under utleggstrekk når du har barn.

Forskrift mot veiledende retningslinjer

Livsoppholdssatsene står i en forskrift (FOR-2014-06-13-724). Forskriften § 2 sier at satsene «skal anvendes» ved vurderingen, men at de kan fravikes opp eller ned, og at en fravikelse skal begrunnes. Les mer om når namsfogden kan fravike satsene.

Sosialhjelpssatsene er bare veiledende. Rundskrivet sier at økonomisk stønad fastsettes ut fra skjønn, at Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn, og at retningslinjene ikke kan erstatte individuelle vurderinger. Kommunene kan også ha egne normer, som rundskrivet viser til. Satsene du får oppgitt på ditt Nav-kontor, kan derfor avvike fra de statlige.

Hvem bestemmer, og hvor klager du?

Forvaltningsloven gjelder ikke for saker etter tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven (forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b). Namsfogden har likevel en egen veiledningsplikt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3 og gjeldsordningsloven § 2-2. Klage til tingretten koster et rettsgebyr.

Når du er i flere ordninger samtidig

Det er ikke uvanlig å ha utleggstrekk og samtidig vurdere gjeldsordning. Satsene er de samme, så beregningen av hva du får beholde, endrer seg som regel lite når en gjeldsordning åpnes. Det som endrer seg, er at kreditorene ikke kan ta nytt utlegg, og at trekket blir et sikringstrekk mens forhandlingene pågår. Se livsopphold under gjeldsordning.

Gir et utleggstrekk deg ikke nok til mat og husleie, er første steg å be namsfogden regulere trekket. Trenger du penger til livsopphold mens saken behandles, kan du søke om økonomisk stønad hos Nav-kontoret. Kommunen har også plikt til å gi opplysning, råd og veiledning (sosialtjenesteloven § 17), og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Satsene for utleggstrekk står samlet under livsoppholdssatser, og alle de statlige sosialhjelpssatsene under veiledende satser for sosialhjelp 2026.