Strøm, oppvarming og innboforsikring – hvorfor de ikke er boutgifter

Strøm, oppvarming og innboforsikring er ikke boutgifter ved utleggstrekk og gjeldsordning. De skal betales av livsoppholdssatsen. Er strømregningen uvanlig høy og nødvendig, kan namsfogden likevel gi et tillegg etter en konkret vurdering.

Mange blir overrasket når de ser at strømregningen ikke står blant boutgiftene i namsfogdens beregning. Det er ingen feil. Livsoppholdsforskriften sier rett ut at utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring ikke regnes som boligutgifter. De skal i stedet dekkes av livsoppholdssatsen – fra 1. juli 2026 11 388 kroner i måneden for en enslig. Husleie, boliglån og felleskostnader kommer i tillegg til satsen, men strømmen må du betale av det du har til mat, klær og annet forbruk.

Det betyr ikke at du står uten muligheter når strømregningen blir for tung. Satsene kan fravikes når det er et nødvendig behov, og departementet har gitt namsfogdene en egen veiledning om strømutgifter. Det går vi gjennom nedenfor.

Ordlyden i forskriften

Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning § 3 regner opp hva som er boligutgifter – husleie, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold og felleskostnader – og avslutter slik:

«Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter.»

Samme paragraf sier at satsene skal dekke «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport». Strøm, oppvarming og innboforsikring er altså regnet som forbruk, på linje med mat og klær. Regelen gjelder likt ved utleggstrekk – etter det gamle og det nye utleggsregelverket – og ved gjeldsordning. Den har stått uendret siden forskriften trådte i kraft 1. juli 2014.

Hvorfor strømmen er regnet som forbruk

Forskriften sier ikke selv hvorfor. Men departementets rundskriv Q-03/2022 om ekstraordinære strømutgifter gir bakgrunnen. Før forskriften kom, brukte namsmennene et rundskriv fra 2010 (Q-2010-8) med satser bygd på SIFOs referansebudsjett. Der var «elektrisitet og fyring» en egen del av livsoppholdet. Da satsene ble lagt i forskrift i 2014, ble de ikke delt opp i komponenter, men strømmen ble liggende inne i forbruket.

Rundskrivet sier at det er «langvarig praksis» hos flere namsfogder å anta at om lag 10 prosent av livsoppholdssatsen går til strøm. Departementet mener at en slik norm ser ut til å dekke ordinære strømregninger, og anbefaler å legge den til grunn. Med satsene fra 1. juli 2026 tilsvarer det omtrent:

To detaljer fra rundskrivet er verdt å kjenne: Barnetilleggene regnes ikke med i grunnlaget for de 10 prosentene, fordi departementet mener barnas satser gjelder oppfostring og ikke husstandens fellesutgifter. Og når skyldneren ikke forsørger partneren, forventes det at strømutgiftene deles likt mellom ektefeller eller samboere. Rundskrivet sier også at fjernvarme regnes sammen med strøm.

Hva det betyr for budsjettet ditt

Tenk deg en enslig uten barn i en leilighet på rundt 70 kvadratmeter. Rundskrivet viser til SSB-tall om at en leilighet på 60–79 kvadratmeter i gjennomsnitt bruker 10 842 kWh i året. Med en pris på 1 krone per kWh inkludert nettleie og avgifter blir det om lag 904 kroner i måneden – innenfor 10 prosent av satsen. Koster strømmen 1,80 kroner per kWh i snitt, blir regningen om lag 1 626 kroner i måneden. Det er rundt 490 kroner mer enn de cirka 1 139 kronene normen regner med, og de pengene må i utgangspunktet tas fra resten av forbruket. Tallene er tenkte og forenklet. Fordi regningen kan være tre ganger så høy i januar som i juli, lønner det seg å regne på hele året og fordele beløpet selv – søsternettstedet vårt om privatøkonomi viser hvordan i strøm og nettleie i budsjettet.

Samme logikk gjelder innboforsikringen. En leietaker har som regel ingen boligforsikring – den betaler utleieren – men gjerne en innboforsikring. Den regnes ikke som boutgift, og skal betales av satsen. En huseier får derimot boligforsikringen på bygningen med som boutgift. Forskjellen mellom bolig- og innboforsikring er altså avgjørende. Mer om hva som faktisk regnes med, står i artikkelen om boutgifter ved utleggstrekk og gjeldsordning.

Er strømmen inkludert i husleien, bør du få utleieren til å skille ut strømdelen eller forklare fordelingen for namsfogden. Ellers kan namsfogden ikke se hvor mye av leien som er boutgift.

Når satsen kan fravikes

Livsoppholdsforskriften § 2 sier at satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at fravikelsen skal begrunnes. Rundskrivet viser til den kongelige resolusjonen fra 13. juni 2014, der det står at behov for høyere avsetning til elektrisitet, oppvarming eller transport «må da ivaretas gjennom namsmennenes skjønnsutøvelse». Det kan for eksempel være rimelig å se strømutgiftene i sammenheng med boutgiftene: har du en billig, men eldre og dårlig isolert bolig, kan det godtas noe høyere strømutgifter.

Samtidig gjentar rundskrivet et viktig forbehold fra 2014: Det er ikke nok å vise at du har høyere utgifter; det må foreligge et nødvendig behov. Momentene namsfogden kan se på, er blant annet:

• strømprisen, inkludert nettleie og avgifter
• boligens størrelse, alder og tilstand, og om størrelsen er rimelig for husstanden
• hvor mange som bor i husstanden
• særlige behov, for eksempel hjelpemidler eller sykdom som krever mer strøm
• om forbruket er høyere enn vanlig, eller om strømavtalen er dårlig

Ved utleggstrekk nevner rundskrivet at det kan være aktuelt å redusere trekket i vintermånedene og la det løpe som normalt om sommeren. Det er altså mulig med et trekk som varierer med årstiden, men ingen har krav på det. Les mer om når namsfogden kan fravike satsene.

Slik ber du om tillegg for strøm

1. Utleggstrekk: Be namsfogden om å regulere trekket, eller klag på trekket hvis du mener det var feil fra starten. Framgangsmåten står i endre utleggstrekk. I det gamle regelverket krever en begjæring om regulering «vesentlige endringer» i økonomien; i det nye regelverket, som foreløpig bare gjelder visse skyldnere i Nord-Norge, kan du alltid be om regulering.
2. Dokumentasjon: Rundskrivet anbefaler at namsfogden kan be om kopi av strømfakturaene for minst siste kvartal. Send gjerne flere måneder, særlig vintermånedene, så variasjonen kommer fram.
3. Forklar hvorfor: Skriv kort om boligen (størrelse, alder, oppvarming), hvem som bor der, og eventuelle særlige behov. Legg ved legeerklæring hvis behovet skyldes sykdom.
4. Gjeldsordning: Er du allerede i en gjeldsordning, er veien en endring av ordningen. Se endring av gjeldsordning underveis. Søker du gjeldsordning nå, er det lettest å få høye strømutgifter med i budsjettet fra starten.

Sosialhjelp regner annerledes

Har du sammenlignet med sosialhjelpssatsene, kan tallene virke rare. De statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp er fra 1. januar 2026 8 300 kroner for en enslig (rundskriv A-1/2025), altså lavere enn livsoppholdssatsen. Men i sosialhjelpen kommer strøm og oppvarming, innboforsikring og transport i tillegg til satsen. I livsoppholdet ved utleggstrekk og gjeldsordning er de med i satsen. De to satsene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forskjellene er forklart i livsopphold mot sosialhjelp.

Står du i en situasjon der strømregningen gjør at det ikke er nok til mat, kan du kontakte Nav-kontoret om økonomisk stønad, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Alle livsoppholdssatsene finner du på siden om livsoppholdssatsene, og du kan sette opp ditt eget regnestykke i livsoppholdskalkulatoren.