Hva skal livsoppholdet dekke?

Livsoppholdssatsen skal dekke alminnelige forbruksutgifter, også kollektivtransport, strøm, oppvarming og innboforsikring. Boutgifter som husleie og boliglån kommer i tillegg, og særlige behov kan gi et høyere beløp.

Når namsfogden beregner et utleggstrekk eller setter opp en gjeldsordning, får du beholde et fast beløp i måneden til livsopphold. For en enslig er det 11 388 kroner fra 1. juli 2026. Beløpet skal dekke det forskriften kaller «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport». Utgifter til strøm, oppvarming og innboforsikring skal også betales av dette beløpet. Boutgiftene – husleie, renter og avdrag på boliglånet, felleskostnader og lignende – kommer i tillegg.

Har du utgifter som satsen ikke er laget for, for eksempel medisiner, barnehage eller bil du trenger i jobben, kan namsfogden sette av mer. Men da må du si fra og dokumentere det. Her er oversikten over hva som er med, hva som kommer i tillegg, og hva som ikke dekkes.

Hva forskriften sier

Satsene står i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (FOR-2014-06-13-724). Paragraf 3 sier hva grunnsatsen for deg og en eventuell ektefelle eller samboer skal dekke, og hva som ikke er med:

«Satsene skal dekke alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport. Boligutgifter er ikke inkludert.»

Forskriften lister altså ikke opp hver enkelt utgift som er med. Den sier bare at satsen skal dekke det vanlige forbruket i en husholdning, nevner kollektivtransport særskilt, og definerer nøyaktig hva som er boligutgifter. Det som ikke er boligutgifter og ikke er et særlig behov, må i utgangspunktet dekkes av satsen.

Satsene brukes på samme måte i to ordninger: når det tas utleggstrekk etter dekningsloven § 2-7, og når namsfogden regner ut hva du skal leve av i en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-3 (forskriften § 1). Hvordan det fungerer i praksis, viser siden om livsopphold under gjeldsordning.

Dette skal satsen dekke

«Alminnelige forbruksutgifter» er etter en naturlig forståelse av ordene de vanlige, løpende utgiftene i en husholdning. Forskriften gir ingen uttømmende liste, men disse postene hører klart med:

• mat og drikke
• klær og sko
• hygieneartikler, vaskemidler og andre forbruksvarer til hjemmet
• kollektivtransport – nevnt uttrykkelig i forskriften
• strøm og oppvarming – forskriften sier at de ikke er boligutgifter
• innboforsikring – samme sted

De tre siste punktene er de som overrasker flest. Forskriften § 3 sier uttrykkelig at «Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter.» Når de ikke er boligutgifter, kommer de ikke i tillegg til satsen. De må betales av den. Det gjelder også i vintermånedene med høy strømregning. Hvorfor forskriften er skrevet slik, og hvilke grensetilfeller som finnes, er forklart under strøm, oppvarming og innboforsikring.

Hvor grensen går for andre faste utgifter – for eksempel abonnementer – sier ikke forskriften noe om. Har du en stor, fast utgift du mener ikke hører inn under vanlig forbruk, er det riktig å si fra og forklare hvorfor, så namsfogden kan vurdere den. Hvordan satsen kan fordeles på mat, strøm, gaver og årlige regninger måned for måned, viser søsternettstedet vårt med to tenkte månedsbudsjetter fra en gjeldsordning.

Dette kommer i tillegg: boutgiftene

Boligutgifter er holdt utenfor satsen og vurderes for seg. Forskriften § 3 regner disse som boligutgifter:

Boutgiftene skal være rimelige. Politiet skriver at namsfogden tar hensyn til boutgiftene du har opplyst om «hvis de blir sett på som rimelige», og at namsfogden setter av penger etter satser for området ditt hvis du ikke opplyser om dem. Hva som regnes som rimelige boutgifter ved utleggstrekk og gjeldsordning, er et eget tema.

Dette dekker barnetillegget – og ikke

For hvert barn du har underholdsplikt for etter barneloven § 68, får du et tillegg. Etter forskriften § 4 skal barnetillegget dekke barnets alminnelige forbruksutgifter, men ikke «barnets andel av boligutgifter og utgifter til barnepass, som barnehage og skolefritidsordning». Barnehage og SFO må altså vurderes i tillegg. Det samme gjelder barnets del av husleien eller boliglånet. Har du samvær med barn som bor hos den andre forelderen, kan du få et eget samværstillegg (forskriften § 5).

Særlige behov kan gi mer

Satsene er et utgangspunkt, ikke et tak. Forskriften § 2 sier at satsene «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og at fravikelse skal begrunnes. Politiet skriver at du kan få satt av penger til særlige behov som ikke dekkes av satsene, og nevner at utgifter til bolig, barnehage og SFO, bil du trenger på grunn av arbeid, utdanning eller sykdom, og medisiner må dokumenteres.

Typiske særlige behov er:

• faste utgifter til medisiner og behandling, gjerne med bekreftelse fra lege
• bil og drivstoff når du trenger bil i jobben, til utdanning eller på grunn av sykdom – satsen dekker bare kollektivtransport
• barnehage og SFO
• andre nødvendige utgifter knyttet til sykdom eller funksjonsnedsettelse i husstanden

Satsene kan også settes ned. Det kan for eksempel skje når noen i husstanden har inntekt som skal bidra til felles utgifter. Reglene for når namsfogden kan fravike satsene har mange nyanser.

Dette dekkes ikke

Noen utgifter er verken med i satsen, en boutgift eller et særlig behov som regelmessig blir godtatt:

• Annen gjeld. Avdrag på forbrukslån, kredittkort og andre lån uten tilknytning til boligen kommer som hovedregel ikke i tillegg til satsen. Unntaket er boliglånet, som er en boutgift.
• Sparing. Det settes ikke av et eget beløp til sparing ved siden av satsen.
• Bilhold uten dokumentert behov. Har du bil bare av bekvemmelighet, dekkes den ikke ved siden av satsen.
• Underhold av voksne i familien. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk sier at det ikke er grunnlag for å sette av penger til underhold av foreldre, søsken eller annen nær familie, fordi du ikke har lovbestemt underholdsplikt for dem.

Et tenkt eksempel

Tenk deg en enslig uten barn som tjener 32 000 kroner i måneden etter skatt og har en husleie på 10 000 kroner. Strømmen koster 1 200 kroner i måneden i snitt, og vedkommende pendler med buss for 900 kroner i måneden.

Strøm og busskort trekkes altså ikke fra en gang til, fordi de skal betales av de 11 388 kronene. Hadde vedkommende hatt dokumenterte utgifter til medisiner, kunne namsfogden ha satt av mer. Selve trekket fastsettes av namsfogden etter en konkret vurdering, og andre regler kan gjøre det lavere. Prøv gjerne livsoppholdskalkulatoren med dine egne tall.

Ikke det samme som sosialhjelp

Livsoppholdssatsene blandes ofte sammen med de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp fra Nav. For en enslig er sosialhjelpssatsen 8 300 kroner i måneden i 2026. Den er lavere, men dekker mindre: I rundskrivet holdes blant annet strøm og oppvarming, innboforsikring og transport utenfor, og de vurderes i tillegg. I livsoppholdssatsen ved utleggstrekk og gjeldsordning er strøm, oppvarming, innboforsikring og kollektivtransport derimot med. Tallene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Forskjellene mellom livsopphold og sosialhjelp er samlet på én side.

Når pengene ikke strekker til

Har du utgifter som namsfogden ikke kjenner til, er trekket kanskje satt for høyt. Du kan be om endring av utleggstrekket og legge ved dokumentasjon. Namsfogden har plikt til å veilede deg om reglene (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). Trenger du hjelp til å lage et budsjett eller få oversikt over gjelden, kan du kontakte kommunens gratis gjeldsrådgivning eller ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Mangler du penger til mat eller husleie her og nå, kan Nav-kontoret vurdere økonomisk sosialhjelp. På søsternettstedet vårt om gjeldsordning finnes en egen gjennomgang av livsoppholdssatsene i gjeldsordning, med flere regneeksempler for familier.