Arbeidsgivers plikter ved utleggstrekk – trekke, betale, rapportere

Får du et trekkpålegg, skal du trekke nøyaktig det som står der, betale beløpet videre innen fristen og si fra når den ansatte ikke lenger får lønn. Gjør du ikke det, kan virksomheten selv bli ansvarlig for beløpet.

Et utleggstrekk i lønn er en beslutning fra namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten – ikke fra arbeidsgiveren. Men det er arbeidsgiveren som gjennomfører det. Loven kaller deg «den trekkpliktige». Pliktene er i kortform fire: trekke det trekkpålegget sier, betale beløpet videre innen fristen, rapportere trekket der det skal rapporteres, og melde fra når den ansatte ikke lenger har krav på lønn. Gjøres ikke dette, kan virksomheten bli ansvarlig for beløpet som skulle vært trukket.

Det som gjør 2026 krevende, er at det finnes to regelsett samtidig. En arbeidsgiver kan ha én ansatt med et gammelt trekk fra namsfogden og en annen med et samordnet trekk etter innkrevingsloven. Skatteetaten skriver selv at du som arbeidsgiver «må derfor kunne håndtere begge ordningene».

Trekk etter gammelt regelverk: tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22

For trekk besluttet etter det gamle regelverket gjelder § 7-22 slik den lød før innkrevingsloven. Hovedpunktene:

• Trekk etter beslutningen. Du skal trekke «i samsvar med» namsfogdens beslutning.
• Betal til den som står i pålegget. Trukket beløp skal utbetales til saksøkeren (kreditoren) når ikke annet er fastsatt. Forfaller lønnen oftere enn én gang i måneden, kan beløpene betales månedsvis, med mindre namsfogden har bestemt at de skal betales straks.
• Si fra når lønnen faller bort. Slutter den ansatte i trekkperioden, skal du underrette namsfogden og mottakeren av trekket – så vidt mulig med opplysning om nytt arbeidssted, og om ny adresse hvis den ansatte har flyttet.
• Ansvar. Blir pålegget ikke fulgt, eller trukket beløp ikke utbetalt, er du ansvarlig for beløpet. Unntaket er når du kan godtgjøre at det ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet hos deg eller noen i din tjeneste. Ansvaret er tvangsgrunnlag for utlegg.

To ting er endret også for de gamle trekkene. For utleggstrekk som tidligere ble betalt terminvis etter skattebetalingsloven § 14-5 annet ledd, er forfallet fra 1. januar 2026 første virkedag etter lønnsutbetalingen, og beløpet skal ikke lenger settes på skattetrekkskonto (overgangsforskriften § 3 første ledd). Skatteetaten skriver at «utleggstrekk skatt» etter gammelt regelverk fortsatt betales som én samlet sum på samme kontonummer som før, og at andre utleggstrekk etter gammelt regelverk behandles som i dag – følg altså betalingsopplysningene i hvert pålegg.

Trekk etter nytt regelverk: innkrevingsloven §§ 30–31

I det nye regelverket gjennomfører Innkrevingsmyndigheten alle trekk, også de namsfogden har etablert (innkrevingsloven § 28). Arbeidsdelingen er forklart i namsfogden og Innkrevingsmyndigheten. For deg som arbeidsgiver betyr det én mottaker av pengene og ett trekk per ansatt, uansett hvor mange kreditorer som står bak. Paragraf 30 sier:

1. Du skal trekke «i samsvar med beskjed fra Innkrevingsmyndigheten om trekkpålegget», og kan pålegges å innhente opplysninger om trekket og betalingen.
2. Du skal betale trekkbeløpet «senest første virkedag etter utbetalingen til skyldneren», med mindre Innkrevingsmyndigheten har satt et annet forfall.
3. Har du trekkplikt for forskuddstrekk, skal du ukrevet rapportere utleggstrekket i a-meldingen hver kalendermåned, med tidspunktet trekket ble gjort.
4. Har den ansatte ikke lenger krav på lønn fra deg, skal du underrette Innkrevingsmyndigheten – men det trengs ikke hvis sluttdatoen er rapportert i a-meldingen.

Skatteetatens veiledning til a-meldingen utdyper: samordnede trekk rapporteres på koden utleggstrekkSamordnet med dato for trekket, mens gamle skattetrekk fortsatt rapporteres som utleggstrekkSkatt. Øvrige trekk etter gammelt regelverk rapporteres ikke i a-meldingen. Det samordnede trekket betales med en egen KID for hver ansatt, som står i trekkpålegget – ikke som en samlesum. Skatteetaten advarer mot å blande gamle og nye trekk: de skal på hver sin kode og til hver sin konto.

Slik gjennomfører du trekket i praksis

Trekkpålegget kan komme når som helst i måneden. Samordnede trekk kommer som brev i Altinn til den juridiske enheten, og kan leses direkte inn i lønnssystemet hvis systemleverandøren har lagt til rette for det. Ellers må pålegget registreres manuelt. Skatteetaten ber arbeidsgivere passe på at trekk registreres så nær lønnskjøringen som mulig.

• Prosenttrekk tas på hver lønnsutbetaling. Etter nytt regelverk holdes utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser utenfor grunnlaget.
• Fast beløp trekkes som angitt. Er lønnen en måned for lav – for eksempel ved permisjon uten lønn – trekker du så mye som mulig.
• Måneder med feriepenger eller halv skatt: trekk det trekkpålegget viser. Namsmyndighetene tar hensyn til ujevne utbetalinger i beregningen. Reglene om trekkfri måned om sommeren og halv måned før jul gjelder forskuddstrekket, ikke utleggstrekket – det står uttrykkelig i a-meldingsveiledningen.
• Ingen sluttdato i pålegget. Et samordnet trekkpålegg inneholder hvem som skal trekkes, startdato og beløp eller prosent, men ikke sluttdato eller saldo. Du trekker til du får nytt pålegg om endring eller stans.
• Ikke mer, ikke mindre. Du kan ikke trekke mer enn pålegget selv om den ansatte ber om det, og du kan ikke sette trekket ned fordi den ansatte sier at økonomien er stram. Endring må komme fra namsmyndigheten.

Får en ansatt et samordnet trekk, skal alle andre trekk mot den ansatte avsluttes, og et framtidig gammelt trekkpålegg som ligger på vent, skal ikke settes i verk. Hvordan trekkene henger sammen, er forklart i flere utleggstrekk samtidig.

Ansvaret når noe går galt

Innkrevingsloven § 31 viderefører ansvarsregelen fra det gamle regelverket og legger til en regel om a-meldingen:

• Følges ikke trekkpålegget, eller blir trukket beløp ikke betalt, er du ansvarlig for beløpet (første ledd).
• Har du ikke oppfylt opplysningsplikten etter a-opplysningsloven, kan Innkrevingsmyndigheten pålegge deg å erstatte det som kunne vært trukket. Da legges det til grunn at trekket «ville blitt satt i verk 14 dager etter tjenesteforholdets begynnelse med 20 prosent av trekkgrunnlaget» (annet ledd).
• Du blir ikke ansvarlig når du godtgjør at feilen ikke skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet hos deg eller noen i din tjeneste (tredje ledd).
• Ansvaret er tvangsgrunnlag for utlegg (fjerde ledd), og foreldelsesloven §§ 9 og 11 gjelder tilsvarende (femte ledd).

Tenk deg at en ansatt med et løpende trekk begynner hos deg, men at virksomheten ikke melder arbeidsforholdet i a-meldingen. Namsmyndighetene får da ikke vite hvor den ansatte jobber, og trekket stopper opp. Med et trekkgrunnlag på 30 000 kroner kan ansvaret etter regelen i § 31 annet ledd bli beregnet som om det skulle vært trukket 6 000 kroner i måneden fra 14 dager etter oppstart. Eksemplet er forenklet og viser bare hvordan sjablongen virker – det er Innkrevingsmyndigheten som fastsetter ansvaret i den enkelte saken.

Når den ansatte slutter, bytter jobb eller får ny arbeidsgiver

Slutter den ansatte, trekker du etter pålegget i siste lønnsutbetaling, rapporterer sluttdatoen i a-meldingen og melder fra der det kreves. I det nye regelverket skal den neste arbeidsgiveren pålegges trekkplikt (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22), og namsmyndigheten skal vurdere om trekket bør reguleres. I det gamle regelverket kunne namsfogden pålegge ny arbeidsgiver trekkplikt for resten av perioden etter begjæring fra kreditoren (gammel § 7-23 annet ledd). Konkrete spørsmål om sluttoppgjør, permisjon og lønnssystem er samlet i vanlige spørsmål fra arbeidsgivere.

Gjelder trekket godtgjørelse til en selvstendig næringsdrivende, er reglene noe annerledes – blant annet er trekket i nytt regelverk begrenset til 20 prosent av bruttogodtgjørelsen (dekningsloven § 2-7 tredje ledd). Se utleggstrekk for næringsdrivende.

Opplysningsplikt overfor namsfogden

Før et trekk besluttes, kan namsfogden be deg om opplysninger. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 kan namsfogden pålegge enhver tredjeperson å gi opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen, og plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt. Det gamle regelverket hadde en egen regel om at arbeidsgiver «plikter å gi opplysninger om saksøktes lønns- og ansettelsesforhold og om pålagte trekk i lønnen» (gammel § 7-12). Svar presist og innen fristen. Mer om dette i opplysningsplikt overfor namsfogden.

Feil i trekket – og personvernet

Har du trukket for mye, for eksempel ved å regne prosenttrekket av en skattefri bilgodtgjørelse, viser Skatteetaten til to veier: betal det overskytende tilbake til den ansatte og rett a-meldingen for måneden med feil, så får virksomheten beløpet tilbake fra Skatteetaten – eller la a-meldingen stå, og la den ansatte selv søke tilbakebetaling hos Skatteetaten. Feil fra tidligere terminer avklares med Skatteetaten. Mener den ansatte at selve trekket er for høyt, er det en sak mellom den ansatte og namsmyndigheten – se retting av feil i utleggstrekket.

Etter nytt regelverk får du bare vite hvem som skal trekkes, og hvor mye. Skatteetaten skriver at du ikke lenger vil kunne informere den ansatte om hvilke krav trekket gjelder eller hvem som er kreditor – den ansatte finner det selv i Altinn eller ved å logge inn. Uansett regelverk er det god praksis å la så få som mulig i virksomheten kjenne til trekket. For mange ansatte er et utleggstrekk tungt nok uten at kolleger vet om det.