Flere utleggstrekk samtidig – prioritet, «ett trekk» og overgangen

Etter det gamle regelverket kan du ha flere utleggstrekk samtidig, og kreditorene dekkes etter en fast rekkefølge. Etter det nye regelverket har du ett trekk der alle kravene deltar, og like prioriterte krav deler pengene forholdsmessig.

Har du gjeld til flere kreditorer som alle har gått til namsfogden, kan det bli besluttet utleggstrekk for flere krav. Det betyr likevel ikke at trekkene legges oppå hverandre til lønnen er borte. Summen av det som trekkes, skal aldri være mer enn det som er igjen når du og husstanden har fått det dere med rimelighet trenger til livsopphold og bolig. Spørsmålet er derfor ikke hvor mye som trekkes totalt, men hvem av kreditorene som får pengene, og i hvilken rekkefølge.

Svaret avhenger av regelverket. Etter det gamle regelverket – som gjelder for de fleste – kan du ha flere trekk løpende samtidig, og pengene går først til kravet med best prioritet og deretter til det trekket som ble besluttet først. Etter det nye regelverket fra innkrevingsloven har du bare ett trekk, der alle kravene er meldt inn, og like prioriterte krav deler på pengene etter størrelse.

Grunnregelen: ett regnestykke for livsoppholdet

Utleggstrekk tas i lønn og ytelser etter forskuddstrekket, men bare i den delen som overstiger det som trengs til underhold av deg og husstanden (dekningsloven § 2-7 første ledd). Utgangspunktet er livsoppholdssatsene – for en enslig 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026 – pluss rimelige boutgifter. Se alle livsoppholdssatsene, og hvordan trekket i lønn beregnes.

Når det kommer et nytt krav, får du altså ikke et nytt livsopphold å trekke fra. Det gamle regelverket sier dette rett ut: ved vurderingen legges til grunn det som er igjen av nettolønnen «etter allerede besluttete trekk med bedre prioritet» (dekningsloven § 2-7 første ledd slik den lød før innkrevingsloven). Er hele overskuddet allerede brukt av et trekk som går foran, kan et nytt trekk bli satt til null eller bli lagt «på vent» til en senere dato. Skatteetaten nevner nettopp slike trekk som ligger på vent på framtidig dato.

Gammelt regelverk: art først, deretter tid

Etter det gamle regelverket er det to trinn. Først avgjør arten av kravet hvem som går foran. Rekkefølgen i dekningsloven § 2-8 første ledd (gammel versjon) er:

1. krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt (barnebidrag)
2. erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling
3. statens regresskrav etter voldserstatningsloven § 11
4. bøter
5. skatt eller offentlig avgift
6. andre krav – for eksempel forbrukslån, inkassokrav for regninger og husleierestanser

Er kravene likt prioritert, avgjør tiden: «dekkes først det krav som det først ble gitt pålegg om trekk for» (§ 2-8 tredje ledd, gammel versjon). Det er et «først til mølla»-prinsipp. Kravet som fikk trekk først, får full dekning før det blir noe til kravet som kom senere. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk beskriver det slik at når arbeidsgiveren får flere trekk for krav med samme artsprioritet, er det trekket som kom sist som må vike først. Ett unntak: flere bidragskrav deles forholdsmessig etter størrelsen på bidragene.

Kommer det et nytt trekk med bedre prioritet – for eksempel et bidragstrekk mens det løper et trekk for et forbrukslån – skal den namsmyndigheten som besluttet det første trekket, av eget tiltak ta opp om det skal opprettholdes, settes ned, utsettes eller falle bort (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-24, gammel versjon). Før namsfogden besluttet et trekk, skulle den dessuten undersøke om det allerede løp trekk mot deg (gammel § 7-21).

I det gamle regelverket varer hvert trekk høyst to år fra beslutningen, med unntak for blant annet bøter (fem år), skatt og barnebidrag. Les mer om hvor lenge et utleggstrekk varer.

Nytt regelverk: ett trekk for alle kravene

Innkrevingsloven har snudd modellen. Dekningsloven § 2-8 første ledd i ny versjon begynner slik:

«Dersom flere krav mot samme skyldner skal dekkes ved utleggstrekk, deltar alle kravene i det samme trekket.»

En beslutning om trekk skjer da enten ved at det etableres et trekk, eller – hvis du allerede har et – ved at kravet «meldes inn i trekket» (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20). Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten gjennomfører både sine egne og namsfogdens trekk, tar imot pengene fra arbeidsgiveren eller Nav og fordeler dem til kreditorene (innkrevingsloven §§ 28 og 29). Arbeidsgiveren får bare beskjed om hvor mye som skal trekkes, ikke hvem kreditorene er. Skillet mellom de to etatene er forklart i namsfogden og Innkrevingsmyndigheten.

Prioriteten er fortsatt artsbestemt, men listen er strammet inn: a) bidrag, b) erstatning for straffbar handling, c) bøter, d) skatt, offentlig avgift og visse regresskrav fra staten og folketrygden, e) andre krav. Det store skiftet gjelder krav med lik prioritet. De dekkes ikke lenger etter tid, men forholdsmessig ut fra størrelsen på det tidspunktet trekket ble besluttet for hvert krav (dekningsloven § 2-8 tredje ledd, ny versjon). For bidrag, bøter og skatt har trekkforskriften §§ 5–7 egne regler for fordelingen innad i gruppen – for skatt går for eksempel hovedstolen foran renter og gebyrer.

Når en utbetaling ikke dekker hele kravet, går pengene først til hovedstolen, så til kostnader og gebyrer, og til sist til renter, med mindre trekkbeslutningen sier noe annet (innkrevingsloven § 29 første ledd).

Samme gjeld, to fordelinger – et tenkt eksempel

Tenk deg at det er 4 500 kroner å trekke hver måned etter livsopphold og bolig. Du har tre krav: en restskatt på 9 000 kroner, et inkassokrav for et forbrukslån på 30 000 kroner (trekk besluttet først) og et inkassokrav for en mobilregning på 15 000 kroner (besluttet senere). For å holde regnestykket enkelt ser vi bort fra renter.

For deg som skylder, er summen og tiden den samme: 54 000 kroner delt på 4 500 kroner er tolv måneder i begge modellene. Forskjellen merkes hos kreditorene. I det gamle systemet venter mobilkreditoren i åtte måneder uten å få noe. I det nye får begge inkassokravene penger fra måned tre, i forholdet 30 000 til 15 000 – altså to tredeler og en tredel. I virkeligheten løper det renter, og trekket kan endres underveis, så tallene blir aldri så runde. Prøv gjerne med egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren.

Overgangstiden: når du kan ha både gamle og nye trekk

Skatteetaten skriver at noen i en overgangsperiode på noen år fortsatt vil ha utleggstrekk etter gammelt regelverk, «og da kan de ha flere utleggstrekk samtidig». Overgangsforskriften (FOR-2025-07-01-1418) styrer hva som skjer med disse trekkene:

• Gamle trekk følger det gamle regelverket – også om nytt regelverk senere blir aktuelt for deg (§ 3 første ledd). Men når det etableres ett trekk etter nytt regelverk, skal løpende trekk fra namsfogden og Innkrevingsmyndigheten overføres og følge det nye regelverket.
• Tidsprioriteten følger med. Krav som overføres fra et gammelt trekk, beholder fortrinnet etter «først til mølla»-regelen ut den opprinnelige trekkperioden, men ikke lenger enn to år fra trekkbeslutningen (§ 4).
• Namsfogdens krav tas ut ved utløpet av den opprinnelige perioden, men senest to år etter 1. januar 2027 (§ 5 annet ledd). Krav som Innkrevingsmyndigheten har besluttet trekk for, blir derimot værende i trekket (§ 5 første ledd).
• Trekk som ikke overføres, avsluttes når trekkperioden løper ut. Har et gammelt trekk lengre periode enn to år – som for bøter eller skatt – avsluttes det likevel senest to år etter 1. januar 2027 (§ 6).
• Kommunale trekk bortfaller når det etableres ett trekk etter nytt regelverk, og kravene kan meldes inn i det nye trekket uten nytt varsel (§ 7).
• Dobbeltspor er ugyldig. Etablerer en namsmyndighet et parallelt trekk etter gammelt regelverk etter at du har fått ett trekk etter det nye, er den siste beslutningen ugyldig (§ 2).

For arbeidsgiveren betyr dette at noen ansatte kan ha samordnet trekk og andre gamle trekk – og at gamle trekk skal stanses når den ansatte får et samordnet trekk. Mer om det står i arbeidsgiverens plikter ved utleggstrekk.

Hvordan ser du hvilke trekk du har?

Lønnsslippen viser hva som trekkes, men ikke nødvendigvis hva det gjelder. Etter nytt regelverk får arbeidsgiveren ikke vite hvem kreditorene er. Oversikten finner du selv: Skatteetaten skriver at du kan logge inn på namsmyndighetenes sider og se hvilke krav som er med i trekket, hvem som er kreditor, trekkets størrelse og hvilke opplysninger som er brukt i beregningen. Har du trekk etter gammelt regelverk, står opplysningene i brevene fra namsfogden – namsboken skal angi trekkets størrelse og perioden. Får du ikke oversikt, kan du be namsfogden om hjelp; den har veiledningsplikt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3.

Et utleggstrekk blir registrert i Løsøreregisteret, og det gjelder hvert trekk. Har du hatt mange trekk, er det lurt å sjekke at registreringene blir slettet når trekkene opphører.

Hvis du mener fordelingen er feil

Du kan klage over et utleggstrekk så lenge det løper (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-26 i gammelt regelverk, § 7-24 i nytt). I det nye regelverket skilles det mellom to typer klage: klage over størrelsen på trekket behandles av den namsmyndigheten som kan regulere trekket, mens klage over fordelingen av innbetalt trekk behandles av Innkrevingsmyndigheten (§ 7-24). Avgjørelsen er bindende for alle kreditorene i trekket. Les mer om klage på utleggstrekk og om å be om lavere trekk.

Har kravene vokst deg over hodet, er det ikke mange trekk som er løsningen. Ved gjeldsordning blir utleggstrekket avløst av et sikringstrekk, og kreditorene kan ikke ta nytt utlegg i gjeldsforhandlingsperioden (gjeldsordningsloven § 3-4). Se gjeldsordning, eller ring Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).