Statlige veiledende satser for økonomisk sosialhjelp 2026

De statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp er 8 300 kroner i måneden for enslige og 13 800 kroner for ektepar og samboere fra 1. januar 2026. Bolig, strøm, transport og flere andre utgifter kommer i tillegg.

Fra 1. januar 2026 er de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp 8 300 kroner i måneden for en enslig og 13 800 kroner for ektepar og samboere. For barn er satsen 4 050 kroner (0–5 år), 4 150 kroner (6–10 år) og 5 400 kroner (11–17 år). Satsene står i rundskriv A-1/2025 fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og ble økt med 2,2 prosent fra 2025. De skal dekke det daglige forbruket – mat, klær, kommunikasjon og hygiene. Husleie, strøm, transport og noen andre utgifter kommer i tillegg. Satsene er veiledende: Nav-kontoret skal alltid gjøre en individuell vurdering, og noen kommuner har egne satser.

Satsene for sosialhjelp er ikke de samme som livsoppholdssatsene namsfogden bruker ved utleggstrekk og gjeldsordning. Vi forklarer forskjellen lenger ned.

Alle satsene for 2026

Satsen for ektepar og samboere gjelder for paret samlet, ikke per person. «Person i bofellesskap» har en egen, lavere sats. Barnesatsene kommer i tillegg til satsen for den eller de voksne.

Rundskrivet sier at satsene er justert i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2026, og at de veiledende retningslinjene er justert minst én gang i året siden 2006.

Et tenkt eksempel på en beregning

Tenk deg en aleneforelder med to barn på 4 og 9 år. Etter de veiledende satsene blir grunnbeløpet 8 300 + 4 050 + 4 150 = 16 500 kroner i måneden. I tillegg vurderer Nav-kontoret nødvendige utgifter til husleie, strøm og transport. Har familien inntekter, for eksempel overgangsstønad eller barnebidrag, tas de med når behovet vurderes. Barnetrygden skal derimot ikke tas med (se under). Det endelige beløpet avhenger av familiens situasjon, og kommunen kan bruke andre satser enn de statlige.

Hva satsene skal dekke – og hva som kommer i tillegg

Rundskrivet sier at satsene omfatter utgifter til det løpende, daglige livsoppholdet: mat, klær, medier og kommunikasjon, husholdnings- og hygieneartikler, og at de også tar hensyn til fritid og sosiale behov.

Følgende er nødvendige utgifter som er en del av livsoppholdet, men som ikke er med i grunnlaget for satsene fordi de varierer mye. De vurderes for seg:

• bolig (husleie eller boutgifter)
• strøm og oppvarming
• internett og bredbånd
• bolig- og innboforsikring
• innbo og utstyr
• transport
• organiserte fritidsaktiviteter for barn

Nav skriver i tillegg at man kan søke om hjelp til for eksempel tannlege, lege, psykolog, viktige legemidler, briller, depositum og spesielle utgifter som høytidsfeiring og konfirmasjon. Om du får det, avhenger av en konkret vurdering.

Veiledende betyr at Nav skal bruke skjønn

Retten til økonomisk stønad står i sosialtjenesteloven § 18: de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad, og stønaden bør ta sikte på å gjøre mottakeren selvhjulpen. Loven sier at departementet «kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået». Det er det rundskrivet gjør.

Rundskrivet understreker at økonomisk stønad fastsettes ut fra skjønn, at Nav-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn, og at retningslinjene ikke kan erstatte individuelle vurderinger. Barns særlige rettigheter skal også ivaretas. Nav skriver at noen kommuner har egne satser, mens andre følger de statlige. Hvilke satser som brukes der du bor, kan du spørre Nav-kontoret om.

Rundskrivet har også en regel for arbeidsføre: er stønaden på nivå med eller over det mottakeren kan forvente å få gjennom arbeid, skal det gjøres en særskilt vurdering av nivået og av kravene til aktivitet. For personer under 30 år skal det som hovedregel stilles vilkår om aktivitet (sosialtjenesteloven § 20 a).

Barnetrygden holdes utenfor

Sosialtjenesteloven § 18 sier uttrykkelig at det ved vurdering av søknad om stønad til familier ikke skal tas hensyn til barnetrygd og barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier. Nav skriver det samme: barnetrygden påvirker ikke hvor mye du kan få i økonomisk sosialhjelp.

Dette er en viktig forskjell fra utleggstrekk. Det kan ikke tas trekk i barnetrygden, men ved beregningen av et utleggstrekk tas den med på inntektssiden etter Skatteetatens retningslinje for trekk etter det gamle regelverket. Se utleggstrekk når du har barn.

Gift, samboer eller med barn

Ektefeller har gjensidig forsørgelsesplikt, og Nav ser derfor på parets samlede økonomi. Samboere har ikke plikt til å forsørge hverandre, men har de felles barn, ser Nav som regel på begges økonomi, fordi begge har plikt til å forsørge barna. Barn over 18 år har rett til å bli vurdert selvstendig, men en forelder kan pålegges å forsørge et barn over 18 som går i ordinær skolegang hvis økonomien tilsier det. Har du samvær med barn som ikke bor hos deg, kan du få dekket utgifter til samvær, vanligvis vurdert ut fra hvor stort samværet er.

Sosialhjelp og gjeld

Nav skriver at du i utgangspunktet ikke kan få økonomisk stønad til å betale gjeld. I enkelte tilfeller kan det likevel vurderes, for eksempel når du holder på å miste boligen eller få strømmen stengt, og det ikke finnes andre muligheter.

To ting er nyttige å vite:

• Stønad kan gis som lån. Sosialtjenesteloven § 21 sier at økonomisk stønad kan gis som bidrag, lån, garanti for lån eller varer og tjenester. Et krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg (§ 24). Kommunen kan altså gå til namsfogden hvis lånet ikke betales tilbake. Det samme gjelder krav om tilbakebetaling av stønad du har fått på grunnlag av uriktige opplysninger (§ 23).
• Du har rett til råd uansett. Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning (§ 17), også om du ikke har rett til stønad. Gjennom Nav-kontoret kan du få gratis gjeldsrådgivning, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).

Er gjelden så stor at du ikke kan betale den, kan gjeldsordning være en vei ut. Der brukes livsoppholdssatsene fra forskriften, ikke sosialhjelpssatsene. Hvordan de regnes, står under livsoppholdssatser og i forskriften om livsoppholdssatser forklart.

Slik søker du, og slik klager du

Du søker til Nav-kontoret i kommunen der du oppholder deg. Nav har ett søknadsskjema der du selv beskriver hva du søker om, og søknaden kan sendes digitalt. Kan du ikke søke digitalt, kan du kontakte Nav-kontoret. Legg ved dokumentasjon, for eksempel husleiekontrakt, strømregning, lønnsslipp, kontoutskrifter og skattemelding. Er du i en nødssituasjon, skriv det i søknaden – nødhjelp skal dekke helt nødvendige utgifter for en kort periode, og du skal få raskt svar. Har du ikke et sted å sove, har kommunen plikt til å finne et midlertidig botilbud (sosialtjenesteloven § 27).

Vedtak om økonomisk stønad er enkeltvedtak, og forvaltningsloven gjelder med de særreglene sosialtjenesteloven har (§ 41). Du kan klage til statsforvalteren (§ 47). Statsforvalteren kan prøve alle sider av vedtaket, men kan bare endre det frie skjønnet når det er «åpenbart urimelig» (§ 48). Det er et annet system enn hos namsfogden, der forvaltningsloven ikke gjelder og klager går til tingretten.

Når kommer nye satser?

De veiledende sosialhjelpssatsene justeres med virkning fra 1. januar, mens livsoppholdssatsene ved utleggstrekk justeres fra 1. juli. Satsene for 2027 er ikke publisert per 16. oktober 2026. Rundskrivet for 2026 kom 19. desember 2025.

Vær oppmerksom på at Navs egen side om sosialhjelp per 16. oktober 2026 oppgir at satsene er fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet. Rundskrivet er utgitt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som har ansvaret i dag. Beløpene er de samme.

Trenger du hjelp til å se hvilken ordning som passer din situasjon, kan «Hva skal jeg gjøre?» hjelpe deg videre.