Forskrift om livsoppholdssatser forklart paragraf for paragraf

Forskriften om livsoppholdssatser bestemmer hvor mye namsfogden setter av til mat, klær og annet forbruk før det tas trekk eller fastsettes en gjeldsordning. Den har åtte korte paragrafer – her er hva hver av dem faktisk sier.

Forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (FOR-2014-06-13-724) er den regelen som avgjør hvor mye av inntekten du får beholde til vanlig forbruk når du har utleggstrekk eller gjeldsordning. Den har åtte paragrafer. § 1 sier hva forskriften skal brukes til, § 2 at satsene er et utgangspunkt som kan fravikes, §§ 3 til 5 inneholder selve satsene, § 6 hvordan de justeres hvert år, og §§ 7 og 8 når forskriften gjelder fra. Fra 1. juli 2026 er satsen for en enslig skyldner 11 388 kroner i måneden. Boutgiftene kommer i tillegg.

Forskriften er kort, men hvert ord brukes i praksis. Under går vi gjennom paragrafene i rekkefølge, med det du trenger å vite for å forstå beregningen i et brev fra namsfogden – tidligere kalt namsmannen.

Hvorfor forskriften finnes

Verken dekningsloven eller gjeldsordningsloven sier hvor mye en skyldner trenger å leve av. Dekningsloven § 2-7 sier bare at det kan tas trekk i lønn i den utstrekning lønnen overstiger det som «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Gjeldsordningsloven § 4-3 bruker nesten samme ord. Begge lovene gir Kongen adgang til å fastsette satser i forskrift. Før 2014 fantes det ingen felles forskrift, og satsene ble fastsatt gjennom rundskriv og praksis. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2014 og gjør at samme utgangspunkt brukes hos alle namsfogder, enten saken gjelder utleggstrekk eller gjeldsordning.

Forskriften gjelder i begge regelsettene for utlegg. Det nye regelverket fra innkrevingsloven, som foreløpig bare gjelder for en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland, har ikke endret livsoppholdssatsene. Trekket kan bli beregnet og fordelt på nye måter, men satsene for hva du skal beholde er de samme for alle.

§ 1 Formål og virkeområde

§ 1 sier at forskriften skal sikre «et felles utgangspunkt» når det vurderes hvor mye som trengs til underhold. Paragrafen peker på tre bruksområder:

1. Utleggstrekk etter dekningsloven § 2-7 – hva skyldneren og husstanden trenger før det kan trekkes i lønn, trygd eller pensjon.
2. Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven § 4-3 – hva skyldneren får beholde i perioden.
3. Vurderingen av om du kan få gjeldsordning i det hele tatt etter gjeldsordningsloven § 1-3 første ledd. Forskriften skal legge til rette for en «virkelighetsnær» vurdering av om du er varig ute av stand til å betale.

Det tredje punktet blir ofte oversett. Når namsfogden regner på om gjelden din er så stor at du ikke kan betale den innen rimelig tid, brukes de samme satsene. Satsene påvirker altså både hva du får beholde og om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning.

§ 2 Satsene er et utgangspunkt

§ 2 er den viktigste paragrafen for deg som mener beregningen ikke passer din situasjon. Den sier at satsene «skal anvendes ved den skjønnsmessige vurderingen», og fortsetter:

«Satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold. Fravikelse av satsene skal begrunnes.»

Tre ting ligger i dette. Satsene skal brukes som utgangspunkt – namsfogden kan ikke se bort fra dem. De kan fravikes i begge retninger, altså også ned, for eksempel når noen andre i praksis dekker en del av forbruket ditt. Og en fravikelse skal begrunnes, slik at du kan se hvorfor og eventuelt klage. Hvordan dette brukes, og hva slags utgifter som kan gi et høyere beløp, står i artikkelen om når namsfogden kan fravike satsene.

§ 3 Satsene for voksne – og hva som er boutgifter

§ 3 har tre satser per måned fra 1. juli 2026:

Satsen i bokstav c er nøyaktig to ganger satsen i bokstav b (2 × 9 644 = 19 288). Den brukes når ektefellen eller samboeren ikke har inntekt å leve av, slik at skyldneren må dekke begges forbruk. Har partneren egen inntekt, er utgangspunktet satsen for gift eller samboende. At satsen per voksen er lavere for par enn for enslige, henger sammen med at to som bor sammen, deler en del av utgiftene.

Satsene skal dekke «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport». Det betyr mat, klær, hygiene, telefon, fritid og busskort. Paragrafen sier så uttrykkelig at boligutgifter ikke er inkludert, og regner opp hva som er boligutgifter: husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader i boligsammenslutninger og andre nødvendige utgifter som gjelder boligen.

Merk skillet mellom boligforsikring (forsikring av selve bygningen, som er en boutgift) og innboforsikring (forsikring av tingene dine, som er med i satsen). Hvordan namsfogden vurderer om husleien eller lånet er rimelig, er forklart under boutgifter ved utleggstrekk og gjeldsordning.

§ 4 Tillegg for barn

For hvert barn skyldneren har underholdsplikt for etter barneloven § 68, gis et tillegg per måned. Fra 1. juli 2026:

Den fjerde aldersgruppen – 15 år og over – kom 1. juli 2023. Fram til da hadde forskriften tre grupper, der den eldste var 11 år og over.

Barnetillegget dekker alminnelige forbruksutgifter for barnet, men ikke barnets andel av boligutgiftene og ikke barnepass «som barnehage og skolefritidsordning». Barnehage og SFO vurderes derfor i tillegg, og du bør dokumentere dem. Hvor lenge underholdsplikten varer, følger av barneloven § 68, ikke av forskriften.

Paragrafen har også en fradragsregel: det gjøres et fradrag på 20 prosent i tillegget «fra og med person nummer fire i husstanden», og fradraget gjøres i tillegget for de yngste barna. Et tenkt eksempel viser hvordan det virker:

Husstanden har fire personer, så ett barnetillegg reduseres, og det er tillegget for det yngste barnet. Flere eksempler finner du under livsopphold for barn.

§ 5 Tillegg for samvær

Har du samvær med barn som ikke bor fast hos deg, gis et samværstillegg etter samværsklassene 1–4 i forskriften om fastsetting og endring av barnebidrag (forskrift 15. januar 2003 nr. 123 § 9 femte ledd). Satsene fra 1. juli 2026:

Har du mindre samvær enn klasse 1, eller ikke samvær, gis det ikke noe tillegg. Fra og med barn nummer tre du har samvær med, gjøres et fradrag på 20 prosent, igjen i tillegget for de yngste. Tillegget gjelder så lenge foreldrene har underholdsplikt. Tenk deg en far med samvær i klasse 2 med to barn på 6 og 11 år: han får 1 690 + 2 078 = 3 768 kroner i tillegg til sin egen sats. Mer om dette finner du i livsopphold og samvær med barn.

§ 6 Justering hvert 1. juli

§ 6 gir departementet adgang til å endre satsene i §§ 3 til 5 i samsvar med konsumprisindeksen fra SSB. Beløpet avrundes til nærmeste krone, og justeringen gis virkning fra 1. juli hvert år. Forskriften nevner fortsatt Barne- og likestillingsdepartementet; satsene for 2026 ble kunngjort av Barne- og familiedepartementet, med henvisning til at årsveksten i KPI var 3,1 prosent i mai 2026.

Hver justering gjøres som en egen endringsforskrift. Satsene fra 1. juli 2026 står i FOR-2026-06-24-1259. Den første slike endringsforskriften i Lovtidend kom i 2017; for 2015 og 2016 finnes ingen endringsforskrift, og vi oppgir derfor ingen satser for de to årene. Tallene for de andre årene står i oversikten over livsoppholdssatsene år for år.

§ 7 og § 8 Ikraftsetting og overgangsregler

§ 7 sier bare at forskriften trådte i kraft 1. juli 2014. § 8 avgjør hvilke saker den gjelder for: utleggstrekk som ble besluttet etter at forskriften trådte i kraft, og gjeldsordninger der gjeldsforhandling ble åpnet etter dette. Ved endring av trekk som ble besluttet før 1. juli 2014, og ved endring av gjeldsordninger der forhandlingene ble åpnet før denne datoen, gjelder satsene ikke.

§ 8 viser til tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 og § 7-23. Den henvisningen er skrevet for det gamle regelverket, der § 7-23 handler om endring av utleggstrekk. I det nye regelverket har § 7-23 et annet innhold (avslutning av sak med intet til utlegg), og endring av trekk står i § 7-21. Forskriften er ikke oppdatert på dette punktet. For de aller fleste har overgangsregelen uansett ingen betydning i dag, fordi den bare gjelder saker som startet før 1. juli 2014.

Slik brukes forskriften i en beregning

I praksis setter namsfogden opp et enkelt regnestykke: inntekt etter skatt, minus livsopphold etter §§ 3–5, minus rimelige boutgifter, minus andre særlige utgifter som barnepass. Det som er igjen, kan trekkes eller gå til kreditorene i en gjeldsordning. Tenk deg en enslig med 30 000 kroner netto i måneden, en datter på 12 år og husleie på 10 000 kroner:

30 000 − 11 388 − 6 102 − 10 000 = 2 510 kroner.

Det er utgangspunktet for hva som kan trekkes. Hvordan trekket ellers fastsettes, står under utleggstrekk i lønn, og i en gjeldsordning under livsopphold under gjeldsordning. Satsene samlet i én tabell finner du på siden om livsoppholdssatser.

Ett forhold er viktig å vite: livsoppholdssatsene er ikke det samme som Navs veiledende satser for sosialhjelp. De to ordningene har ulikt innhold og justeres på ulike tidspunkter. Forskjellene er forklart i livsopphold i utleggstrekk, gjeldsordning og sosialhjelp.

Kjenner du deg ikke igjen i beregningen namsfogden har gjort, kan du be om at den forklares. Namsfogden har plikt til å veilede partene (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3 og gjeldsordningsloven § 2-2). Du kan også få gratis hjelp fra kommunens gjeldsrådgivning eller Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).