Leietakers eiendeler etter utkastelse: hvem passer på tingene, og hvor lenge?

Eiendelene blir ikke kastet på utkastelsesdagen. Namsfogden sørger for at de blir oppbevart, og leietakeren får frister for å hente dem. Det finnes ingen fast lagringstid i loven – fristen setter namsfogden.

Når en leietaker blir kastet ut – se hvordan en utkastelse for ubetalt husleie går – blir eiendelene som regel stående igjen. De tilhører fortsatt leietakeren, og utleieren kan ikke beholde, selge eller kaste dem. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-11 er det namsfogden som har ansvaret: namsfogden sørger for transport og oppbevaring eller bestemmer at tingene foreløpig blir stående i boligen, gir leietakeren beskjed om hvor de er, og setter frister for henting. Klær, nødvendig innbo og andre beslagsfrie ting kan hentes gratis innen to uker etter beskjeden. Loven har ingen fast lagringstid i dager. Først når tingene ikke er hentet etter gjentatte oppfordringer, kan namsfogden selge dem eller kaste dem.

Politiet beskriver praksisen slik: leietakeren har tilgang til eiendelene i 14 dager fra utkastelsen. Henter hun eller han dem ikke, kommer et siste varsel med en ny frist på 14 dager. Først etter det vurderer namsfogden om tingene skal kastes eller selges.

Hva loven sier

Hovedregelen står i § 13-11. Fravikelse skjer ved at namsfogden fjerner personer og løsøre fra eiendommen. Kan løsøret ikke overgis til leietakeren eller noen på leietakerens vegne, gjelder dette:

• Namsfogden sørger for transport og oppbevaring.
• Blir det uforholdsmessig vanskelig eller dyrt å flytte tingene, kan namsfogden bestemme at de foreløpig blir stående på eiendommen.
• Rent skrot kan kastes med en gang.
• Namsfogden gir så vidt mulig leietakeren og andre som har interesse i tingene, beskjed om hvor de er og oppfordrer dem til å hente dem mot å betale kostnadene.
• Beslagsfrie ting kan hentes uten å betale for transport og oppbevaring hvis det skjer innen to uker etter beskjeden.
• Blir tingene ikke hentet innen fristen namsfogden setter, tross gjentatte oppfordringer, kan namsfogden selge dem til dekning av kostnadene, eller kaste dem hvis et salg vil koste mer enn det gir.
• Personlige dokumenter skal likevel oppbevares i rimelig utstrekning.

«Blir løsøret tross gjentatte oppfordringer ikke hentet innen den frist som namsfogden setter, kan namsfogden selge løsøret til dekning av kostnadene. Løsøret kan kastes dersom salg vil medføre kostnader som vil overstige det som kommer inn ved salget. Personlige dokumenter o l oppbevares likevel i rimelig utstrekning.»

Legg merke til to ting. Fristen for den endelige hentingen er namsfogdens frist, ikke en frist i loven. Og det må ha vært «gjentatte» oppfordringer. Ett brev holder ikke.

Slik foregår det i praksis

Politiets beskrivelse fyller ut loven. På utkastelsesdagen fotograferer namsfogden eiendelene og registrerer dem skriftlig før låsen skiftes. Deretter gjelder dette:

1. Leietakeren har krav på tilgang til eiendelene i 14 dager fra utkastelsen.
2. I løpet av de 14 dagene må leietakeren og utleieren bli enige om når boligen skal tømmes. Leietakeren må selv ordne med hjelp til flyttingen.
3. Utleieren kan flytte tingene til et godkjent lager, men først når namsfogden har godkjent det.
4. Er tingene ikke hentet, sender namsfogden et siste varsel med en ny frist på 14 dager.
5. Etter de første 14 dagene kan utleieren kreve at leietakeren dekker utgiftene til flytting og lagring.
6. Er tingene ikke hentet etter den siste fristen, vurderer namsfogden om de skal kastes eller selges.
7. Saken avsluttes, og begge parter får en avsluttende protokoll.

På politiets side for utleiere står det at den som blir kastet ut, får en frist på fire uker til å hente eiendelene. Det stemmer med de to periodene på 14 dager, men kan variere fra sak til sak fordi fristen settes av namsfogden.

Gratis henting av beslagsfrie ting

Ting som er unntatt fra utlegg, kan leietakeren hente uten å betale for transport og oppbevaring, så lenge det skjer innen to uker etter beskjeden (§ 13-11 tredje ledd). Hva som er beslagsfritt, står i dekningsloven § 2-3:

• klær og andre ting til personlig bruk, og innbo, utstyr og lignende som leietakeren trenger i hjemmet, så lenge verdien ikke er større enn det er rimelig å unnta (bokstav a)
• redskaper, transportmidler og lignende som leietakeren eller noen i husstanden trenger i jobben eller til utdanning, opp til to tredeler av grunnbeløpet – 91 000 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 (bokstav b)
• ting med særlig personlig verdi, når det ville være åpenbart urimelig å tvangsselge dem (bokstav c)

Sengen, kjøkkenutstyret, klærne og arbeidsverktøyet er altså typisk gratis å hente i de første to ukene. Et dyrt maleri eller en ekstra TV er det ikke nødvendigvis. Er du usikker på hva som regnes som beslagsfritt i din sak, spør namsfogden – namsfogden har veiledningsplikt (§ 5-3). Mer om grensene i beslagsfrie eiendeler.

Hvem betaler for flytting og lagring

Rettsgebyret for utkastelsen dekker ikke utgifter til flytting og oppbevaring av løsøre (rettsgebyrloven § 14). Den regningen kommer i tillegg. Utgangspunktet i § 13-11 er at leietakeren henter tingene mot å betale kostnadene ved transport og oppbevaring, med unntak av beslagsfrie ting som hentes innen to uker. Politiet skriver at utleieren kan kreve dekket utgiftene til flytting og lagring etter de første 14 dagene.

For utleieren betyr det at det kan lønne seg å gjøre det enkelt for leietakeren å hente tingene raskt. Hver uke med lager koster, og et krav mot en leietaker som allerede ikke har betalt husleien, er ikke sikkert å få dekket. Se kostnadene for utleier.

Ting som tilhører andre

I en bolig står det ofte ting som ikke er leietakerens: en samboers møbler, en leid vaskemaskin, en lånt sykkel. Namsfogden skal så vidt mulig gi beskjed til dem som namsfogden vet har interesse i løsøret (§ 13-11 tredje ledd). Den som eier noe av det som står igjen, bør derfor si fra til namsfogden med en gang og dokumentere eierskapet, for eksempel med kvittering eller kontrakt. Alle som rammes av namsfogdens avgjørelser, kan klage etter § 5-16 – også en tredjeperson.

For løsøre som ikke er av personlig karakter eller vanlig innbo – for eksempel varelager eller utstyr i et næringslokale – viser § 13-11 første ledd til reglene i § 13-14. Slike saker er mindre vanlige ved utkastelse fra bolig.

Råd til deg som er kastet ut

• Gi namsfogden ny adresse. Politiet skriver at det siste varselet sendes til adressen du ble kastet ut fra, med mindre du har gitt namsfogden en ny eller midlertidig adresse. Mange går glipp av fristen fordi brevet havnet i en postkasse de ikke har tilgang til.
• Ta kontakt med utleieren tidlig. Navn og telefonnummer står i brevet du fikk på utkastelsesdagen. Avtal tid for henting innen de første 14 dagene, så slipper du lagringskostnader.
• Prioriter. Har du ikke plass til alt, hent først dokumenter, legitimasjon, medisiner, klær og det du trenger i jobb eller skole.
• Be om hjelp. Nav-kontoret kan hjelpe med midlertidig bolig, og kommunen har plikt til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv (sosialtjenesteloven § 27).

Råd til deg som er utleier

• Rør ikke tingene før namsfogden har sagt hvordan de skal håndteres. Flytting til lager krever namsfogdens godkjenning.
• Kast ingenting selv – heller ikke det som ser ut som søppel. Det er namsfogden som avgjør hva som er «rent skrot».
• Ta vare på kvitteringer for flytting og lagring, så du kan kreve dem dekket.
• Vær tilgjengelig på telefonnummeret som står i brevet til leietakeren, og ring namsfogden i kommunen hvis dere ikke blir enige om henting.

Å kvitte seg med leietakerens eiendeler på egen hånd er en form for selvtekt. Hva som skjer på selve dagen, er beskrevet i fravikelsesdagen.