Hva skjer på fravikelsesdagen? Utkastelsen fra namsfogden ringer på til låsen er skiftet

På fravikelsesdagen møter namsfogden, utleieren og en låsesmed på adressen. Leietakeren må forlate boligen med det viktigste, eiendelene fotograferes og registreres, og låsen skiftes.

Fravikelsesdagen er dagen namsfogden gjennomfører utkastelsen. Politiet beskriver det slik: To namsfullmektiger, utleieren og en låsesmed møter på adressen. Er leietakeren hjemme, blir hun eller han bedt om å ta med det viktigste – klær, lommebok, pass og medisiner – og må så forlate boligen. Namsfogden tar bilder av eiendelene som blir igjen og registrerer dem skriftlig, og låsen blir skiftet. Utleieren får de nye nøklene. Resten av eiendelene kan leietakeren hente senere, innenfor frister namsfogden setter.

Utkastelsen er siste steg i en sak som har gått en stund. Leietakeren har fått varsel fra utleieren, en kopi av begjæringen fra namsfogden med to ukers frist til å uttale seg, og til slutt et brev med datoen. Hvordan saken kommer så langt, er beskrevet i tidslinjen for utkastelse ved ubetalt husleie. Denne siden handler om selve dagen.

Varselet om dato og klokkeslett

Namsfogden skal gi begge parter beskjed om tid og sted for utkastelsen (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-12). Loven sier ikke hvor lang tid i forveien beskjeden må komme. Politiet skriver at namsfogden sender varselet med datoen når fristen for innvendinger er gått ut.

Beskjeden til leietakeren kan unnlates hvis utkastelsen ellers vil bli «vesentlig vanskeliggjort» (§ 13-12). Det er et unntak, ikke hovedregelen. Det kan for eksempel være aktuelt hvis det er grunn til å tro at leietakeren vil hindre gjennomføringen.

Hvem som møter

Ifølge politiet møter to namsfullmektiger – ansatte hos namsfogden – sammen med utleieren og en låsesmed. Utleieren må være der for å peke ut riktig eiendom. Etter loven har partene møteplikt når namsfogden pålegger dem det, og uteblir saksøkeren uten gyldig grunn, kan saken heves (§ 5-8 første ledd). For utleieren er det altså ikke valgfritt å komme når namsfogden har bedt om det.

Alle som har en rett som berøres av forretningen, har rett til å være til stede. Andre kan bare være der når namsfogden tillater det, og den som opptrer forstyrrende, kan vises bort (§ 5-8 annet ledd). Leietakeren kan altså ha med seg en person som hjelper – men namsfogden bestemmer.

Når leietakeren er hjemme

Fravikelse av fast eiendom skjer ved at namsfogden fjerner de personene og det løsøret som skal fjernes (§ 13-11 første ledd). I praksis betyr det at leietakeren blir bedt om å ta med seg det viktigste og forlate boligen. Resten av innboet trenger ikke ut samme dag: namsfogden kan la det stå i boligen inntil videre (§ 13-11 annet ledd), og politiet skriver at leietakeren og utleieren avtaler når det skal hentes.

Loven krever at namsfogden viser «den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater», og at det tas hensyn til saksøktes interesser og ønsker så langt det går (§ 5-10 annet ledd). Fullbyrdelsen skal ikke gå lenger enn nødvendig. Tvangsforretninger holdes bare om natten eller på helligdager når det er påtrengende nødvendig (§ 5-10 tredje ledd).

Leietakeren får et brev fra namsfullmektigene om at utkastelsen er gjennomført og hva som skjer videre. Politiet skriver at navn og telefonnummer til utleieren eller utleierens kontaktperson står i brevet, og at brevet kan tas med til det lokale Nav-kontoret for å få hjelp til midlertidig bolig. Kommunen har plikt til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv (sosialtjenesteloven § 27).

Når ingen er hjemme

Leietakeren trenger ikke være til stede for at utkastelsen skal gjennomføres. Politiet skriver at låsesmeden da åpner døren og skifter låsen, at utleieren får de nye nøklene, og at namsfogden henger et brev i lukket konvolutt på døren med informasjon om hva som har skjedd og hva som skjer videre. Eiendelene fotograferes og registreres på samme måte.

Hjemmelen for å åpne er § 5-10 første ledd:

«Dersom tvangsfullbyrdelse møter motstand, eller en person som er varslet om en tvangsforretning unnlater å være til stede for å åpne, kan namsfogden bruke nødvendig makt. Namsfogden kan om nødvendig kreve bistand fra politiet.»

Makt og politi

Namsfogden er en del av politiet, men utkastelsen er en sivil tvangsforretning. Slik politiet beskriver den, pakker leietakeren det viktigste og går. Møter fullbyrdelsen motstand, kan namsfogden bruke nødvendig makt og om nødvendig kreve bistand fra politiet (§ 5-10). «Nødvendig» er en grense – mer makt enn situasjonen krever, er ikke lovlig. Hvordan namsfogden og politiet samarbeider, er forklart i namsfogden og politiet.

Hvor ofte politiet faktisk må tilkalles, finnes det ikke offentlige tall for som vi har funnet, og vi tallfester det derfor ikke.

Kan utkastelsen stoppes på selve dagen?

Ved utkastelse for ubetalt leie, ja – men bare ved full betaling. Leietakeren kan unngå utkastelsen ved å betale leien, de utenrettslige inndrivingskostnadene, sakskostnadene og forfalt leie fram til betalingstidspunktet, med renter, før fullbyrdelsen er gjennomført (§ 13-2 tredje ledd bokstav a). Politiet skriver at betalingen må skje før låsen er skiftet, og at det etter det ikke hjelper å betale.

Ved utløpt tidsbestemt leie, oppsigelse eller dom hjelper det ikke å betale. Politiet skriver at leietakeren i de sakene bare kan unngå utkastelsen ved å flytte frivillig og levere nøklene.

Namsfogden kan ikke utsette utkastelsen uten at utleieren samtykker, ifølge politiet. Utleieren har ingen plikt til å si ja. En klage over namsfogdens avgjørelse om fravikelse etter § 13-2 tredje ledd bokstav a og b har derimot oppsettende virkning, med mindre den er åpenbart grunnløs (§ 5-16). Klagen bør komme før dagen, ikke på trappen. Mer om dette i innsigelser fra leietaker.

Eiendelene som blir igjen

Kan eiendelene ikke overgis til leietakeren, sørger namsfogden for transport og oppbevaring, eller bestemmer at de foreløpig skal stå i boligen (§ 13-11 annet ledd). Rent skrot kan kastes med en gang. Politiet skriver at leietakeren har krav på tilgang til eiendelene i 14 dager fra utkastelsen, og at leietakeren og utleieren i den tiden må bli enige om når boligen skal tømmes. Det er derfor bildene og registreringen på fravikelsesdagen er viktige: de dokumenterer hva som sto igjen. Hva som skjer videre med frister, lager og kostnader, er gått gjennom i leietakers eiendeler etter utkastelse.

For utleieren: dette gjør du – og ikke

• Møt opp til avtalt tid, så du kan peke ut riktig bolig, bod og eventuell garasje.
• Ta imot nøklene og oppbevar dem trygt. Leietakeren skal få hente eiendelene sine, og du må legge til rette for det.
• Rør ikke eiendelene før namsfogden har sagt hvordan de skal håndteres. Politiet skriver at utleieren kan flytte dem til et godkjent lager bare når namsfogden har godkjent det.
• Ta ikke saken i egne hender før dagen, selv om leietakeren åpenbart har gitt opp boligen. Å skifte lås eller bære ut ting på egen hånd er selvtekt.

Rettsgebyret for selve gjennomføringen, 1 815 kroner i 2026, påløper når utkastelsen er gjennomført. Sammen med 1 681 kroner ved begjæringen blir det 3 496 kroner. Utleieren kan kreve kostnadene dekket av leietakeren. Hvordan begjæringen fylles ut, står i begjæring om fravikelse.

Når dagen har vært tung

Å bli kastet ut av sitt eget hjem er en av de vanskeligste tingene som kan skje i et liv, også når man har sett det komme. Det er ingen skam å be om hjelp. Nav-kontoret i kommunen skal hjelpe med midlertidig bolig. Hva kommunen plikter etter sosialtjenesteloven § 27, og hvordan du går fram, forklarer et av søsternettstedene våre i kastet ut – hvor skal du bo? Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 på hverdager 9–15, og kommunen har gratis gjeldsrådgivning. Trenger du noen å snakke med, kan du ringe Mental Helse på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. Ved akutt behov: legevakten på 116 117.