Utkastelse av tidligere ektefelle eller samboer: når eksen ikke vil flytte

En tidligere ektefelle eller samboer kan bare kastes ut med et tvangsgrunnlag, og begjæringen går til tingretten, ikke til namsfogden. Er det ikke åpenbart at eksen mangler rett til å bo der, trengs det først en dom, et rettsforlik eller en kjennelse.

Når et forhold tar slutt og den ene ikke vil flytte, kan du ikke ringe namsfogden og få eksen kastet ut. Namsfogden – tidligere kalt namsmannen – gjennomfører utkastelser, men bare når det finnes et tvangsgrunnlag. Mellom tidligere partnere er det sjelden en leiekontrakt med utkastelsesklausul. Da er det tingretten som må avgjøre saken, og det skjer bare når det er «åpenbart» at eksen ikke har rett til å bo der, eller når du har en dom, et rettsforlik eller en kjennelse om hvem som skal ha boligen. Først når tingretten har besluttet utkastelse, møter namsfogden opp på døra.

Om du kommer så langt, avhenger mest av ett spørsmål: har eksen en rett til å bruke boligen? Den retten kan komme av at dere eier sammen, av ekteskapsloven eller husstandsfellesskapsloven, eller av en avtale. Artikkelen går gjennom de vanligste situasjonene, hva tingretten krever, og hva det koster.

Hvorfor saken går til tingretten

Lovens ord for utkastelse er fravikelse, og reglene står i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. De raske sporene hos namsfogden – § 13-2 tredje ledd bokstav a til c – forutsetter et leieforhold etter husleieloven: ubetalt husleie med klausul, utløpt tidsbestemt leie eller en oppsigelse leietakeren ikke har protestert på. En tidligere samboer som bor i boligen fordi dere bodde der sammen, er ikke leietaker. For slike forhold har loven en egen bokstav:

«I andre leie- og besittelsesforhold enn etter husleieloven: forhold som gjør det åpenbart at saksøkte ikke har rett til å besitte eiendommen.»

Etter § 13-3 skal en begjæring som bygger på bokstav e, settes fram for tingretten. Det samme gjelder når grunnlaget er en dom eller en annen alminnelig avgjørelse som du vil påberope sammen med bokstav e – tingretten kan da vurdere begge. Arbeidsdelingen mellom de to namsmyndighetene er forklart i namsfogden og tingretten.

Ordet «åpenbart» er den store terskelen. Tingretten skal ikke avgjøre en komplisert tvist om eierskap og bidrag i en fravikelsessak. Er det tvil om eksen har en rett til boligen, må den tvilen avklares først – i en vanlig rettssak, et skifte eller et forlik.

Fire vanlige situasjoner

Tabellen er en forenkling. Hvilken situasjon du er i, er ofte nettopp det dere er uenige om.

Når dere eier sammen

Står dere begge i grunnboken, er dere sameiere. Sameigelova § 3 gir hver sameier rett til å bruke tingen til det den vanligvis brukes til, men ingen må bruke den mer enn parten tilsier eller slik at det er urimelig til skade for den andre. En sameier har altså en rett til å bo i boligen, og det er da ikke «åpenbart» at hun eller han mangler rett til å besitte den. Utkastelse etter bokstav e er i praksis stengt.

Løsningen ligger et annet sted. Den ene kan kjøpe ut den andre, eller dere kan selge sammen. Står dere begge på boliglånet, hefter dere normalt for hele lånet også etter bruddet – søsternettstedet vårt om gjeldsordning forklarer felles gjeld når dere går fra hverandre. Blir dere ikke enige, har hver sameier etter sameigelova § 15 rett til å få sameiet oppløst etter varsel med rimelig frist. Kan boligen ikke deles, skal den selges gjennom namsmyndighetene, og ved like bud har en sameier førerett. Avgjørelsen hører under tingretten. Hvordan et slikt salg foregår, står i tvangssalg av sameieandel og felles bolig. Når boligen er solgt og kjøperen er blitt eier, kan kjøperen begjære fravikelse dersom noen blir boende.

Ektefeller: bruksrett og overtakelse etter ekteskapsloven

For ektefeller gir ekteskapsloven egne regler som kan gå foran eierforholdet. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle kreve å overta felles bolig «uten hensyn til tidligere eierforhold» (§ 67), og en ektefelle kan få bruksrett til en bolig som den andre overtar (§ 68). I begge vurderingene skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Bruksretten kan være tidsbegrenset, og eieren kan kreve vanlig markedsleie.

Det betyr at en ektefelle som eier boligen alene, likevel ikke kan regne med å få den andre ut før skiftet er avklart. Trengs det en løsning raskt, kan tingretten etter ekteskapsloven § 92 ved kjennelse treffe en midlertidig avgjørelse om bruksrett til boligen. Før separasjon er krevd eller søksmål om skilsmisse er reist, kan det bare skje når særlige grunner taler for det. Etter § 93 kan en slik midlertidig avgjørelse settes i verk straks, og retten setter en frist for å reise søksmål.

En kjennelse er et alminnelig tvangsgrunnlag (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd bokstav a). Flytter ikke den andre etter en kjennelse, et rettsforlik eller en dom som sier at du skal ha boligen, kan du be om fravikelse på det grunnlaget.

Samboere: husstandsfellesskapsloven

Samboere har ikke skifteregler som ektefeller, men husstandsfellesskapsloven gir en viss beskyttelse når to ugifte personer over 18 år har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen (§ 1). Når husstandsfellesskapet oppløses, kan den ene «når sterke grunner taler for det» få rett til å tre inn i husleiekontrakten, løse inn en borettslagsandel eller overta boligen som har vært felles hjem, selv om den står i den andres navn (§ 3 første ledd). Når særlige grunner taler for det, kan den ene også få bruksrett til boligen (§ 3 annet ledd). Avtaler mellom partene skal tas i betraktning (§ 4).

Terskelen «sterke grunner» er høy, og loven brukes sjelden som et argument for å bli boende på ubestemt tid. Men så lenge eksen har satt fram et slikt krav som ikke er klart grunnløst, vil det ofte ikke være åpenbart at hun eller han mangler rett til boligen. Har dere ikke bodd sammen i to år og ikke har barn, gjelder ikke loven i det hele tatt, og da står eierens rett sterkere.

Slik går en begjæring til tingretten

1. Varsel. Bygger du på bokstav e, som er et særlig tvangsgrunnlag, må du først sende et skriftlig varsel og vente to uker (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18). Varselet skal si at fullbyrdelse vil bli begjært hvis eksen ikke flytter. Har du en dom eller kjennelse, skriver politiet at du ikke trenger å varsle når den andre er gjort kjent med den for mindre enn ett år siden. Mer om varselet i varsel om tvangsfullbyrdelse.
2. Begjæring. Begjæringen sendes tingretten der eiendommen ligger. Legg ved det du har: grunnbokutskrift som viser at du eier, eventuelle avtaler, dokumentasjon på at samboerskapet er slutt, og kopi av varselet.
3. Foreleggelse. Retten sender begjæringen til eksen med to ukers frist til å uttale seg (§ 13-6). Bor det andre voksne i husstanden, skal de også få beskjed, og retten bør varsle sosialkontoret når det er grunn til det.
4. Kjennelse. Tingretten avgjør ved kjennelse om fravikelsen skal gjennomføres (§ 13-7). Kjennelsen kan angripes ved anke.
5. Gjennomføring. Saken sendes til namsfogden, som gir begge parter beskjed om tid og sted og gjennomfører utkastelsen (§§ 13-7 og 13-12). Hva som skjer den dagen, står i fravikelsesdagen.

Kommer eksen med innvendinger som gjør retten til boligen omstridt, kan tingretten komme til at vilkåret «åpenbart» ikke er oppfylt. Da blir begjæringen ikke tatt til følge, og du må få avklart retten til boligen i en annen sak først. Det er derfor lurt å vurdere nøye, gjerne med en advokat, om saken egner seg før du begjærer fravikelse. Haster det, finnes også midlertidig forføyning etter tvisteloven, men det krever at både kravet og behovet for en rask løsning er sannsynliggjort.

Hva det koster

Den som begjærer fravikelse, betaler rettsgebyret (rettsgebyrloven § 2). For en begjæring til tingretten etter kapittel 13 er gebyret 2,1 rettsgebyr ved begjæringen og 2 rettsgebyr når fravikelsen blir gjennomført (rettsgebyrloven § 14). Med rettsgebyret på 1 345 kroner som gjelder hele 2026, og avrunding nedover per skritt, blir det 2 824 kroner ved begjæringen og 2 690 kroner ved gjennomføringen – 5 514 kroner i alt. Gebyret skal betales selv om begjæringen trekkes tilbake. Flytting og oppbevaring av eiendeler er ikke med. Regn på dine egne tall i gebyrkalkulatoren.

Du kan kreve at eksen erstatter nødvendige sakskostnader (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1). De faste maksimalsatsene i forskriften om saksøktes ansvar for sakskostnader gjelder ikke for fravikelse etter bokstav d og e (forskriften § 1 bokstav c). Kostnader til advokat kan derfor kreves dekket så langt de har vært nødvendige – men om du faktisk får pengene, avhenger av om eksen kan betale. Kostnader til selve tvisten om boligen, for eksempel i et skifte, følger reglene for den saken.

Eiendelene og hva du ikke skal gjøre selv

Når namsfogden gjennomfører fravikelsen, fjernes personer og løsøre fra boligen. Kan tingene ikke overleveres med en gang, sørger namsfogden for transport og oppbevaring. Ting som er unntatt fra utlegg, som vanlige klær og nødvendig innbo, kan eksen hente uten å betale for transport og lagring hvis det skjer innen to uker etter underretningen (§ 13-11). Er det felles innbo dere ikke er enige om, er det en sak for skiftet – ikke for namsfogden. Se også eiendelene etter en utkastelse.

Ikke skift lås, og ikke bær ut eksens ting. Straffeloven § 19 gjør selvtekt lovlig bare når det ville være urimelig å vente på myndighetenes hjelp. Har eksen en mulig rett til å bo der, risikerer du dessuten å krenke den. Mer om hvorfor i selvtekt.

Gjelden etter bruddet

Et samlivsbrudd fører ofte med seg felles lån, kausjoner og regninger som den ene ikke klarer alene. At eksen blir kastet ut, endrer ikke hvem som skylder hva. Har dere felles lån, hefter dere fortsatt begge overfor banken. Kreditorene til den ene kan ikke ta det som tilhører den andre, men det er ikke alltid enkelt å vise hvem som eier hva – se utlegg når bare én av dere skylder. Kommunens gratis gjeldsrådgivning og Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15) kan hjelpe med å lage en plan, og gjeld etter samlivsbrudd går gjennom de vanligste spørsmålene.