Begjæring om fravikelse (utkastelse): slik fyller du ut skjemaet og hva du legger ved

Begjæringen om fravikelse sendes i posten til namsfogden der boligen ligger, på politiets skjema. Legg ved kopi av leiekontrakten eller et annet tvangsgrunnlag og kopi av varselet du sendte leietakeren.

En begjæring om fravikelse er utleierens skriftlige anmodning til namsfogden om å kaste ut en leietaker. Du bruker politiets skjema «Begjæring om utkastelse (fravikelse)», fyller inn hvem du er, hvem leietakeren er, hvilken adresse det gjelder og hva grunnlaget ditt er, og legger ved kopi av tvangsgrunnlaget – vanligvis leiekontrakten – og kopi av varselet du har sendt. Skjemaet sendes i posten til namsfogden i distriktet der eiendommen ligger. Bygger kravet ditt på heving av leieavtalen eller på at noen åpenbart ikke har rett til å bo der, skal begjæringen i stedet til tingretten.

Fravikelse er lovens ord for utkastelse, og reglene står i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Denne siden handler om selve papirarbeidet. Hele forløpet fra ubetalt leie til utkastelse er gått gjennom i tidslinjen for utkastelse ved ubetalt husleie.

Før du fyller ut: har du et tvangsgrunnlag?

Namsfogden kan bare hjelpe deg når du har et tvangsgrunnlag – et dokument loven godtar som grunnlag for tvang. For fravikelse er det enten et alminnelig tvangsgrunnlag, som en dom, et rettsforlik eller et vedtak fra Husleietvistutvalget, eller et av de særlige grunnlagene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd. Hvilket grunnlag du har, avgjør hvor begjæringen skal sendes:

Fordelingen står i § 13-3. Begjæring om fravikelse av fast eiendom settes fram for namsfogden i distriktet der eiendommen er, men grunnlag etter bokstav d og e skal til tingretten. Har du både en klausul og et hevingsgrunnlag, kan du overfor tingretten påberope begge. Mer om bokstav a og b står i artikkelen om utkastelsesklausulen, og om bokstav b og c i når leietakeren ikke flytter etter at leieforholdet er slutt.

Varselet må være sendt – og to uker må ha gått

Et særlig tvangsgrunnlag kan først begjæres fullbyrdet når to uker er gått etter at du sendte et skriftlig varsel til leietakeren (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18). Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen. Ved ubetalt leie skal det i tillegg gå fram av varselet at utkastelsen kan unngås hvis leien, inndrivingskostnadene, sakskostnadene og forfalt leie med renter blir betalt før fullbyrdelsen gjennomføres (§ 13-2 tredje ledd bokstav a). Politiet har egne varselskjemaer for ubetalt husleie, utløpt leietid, oppsigelse og heving. Innholdet er gått gjennom i varsel om fravikelse. Hele løpet sett fra utleierens side, fra den første purringen til restkravet er sikret, beskriver et av søsternettstedene våre i slik begjærer du fravikelse.

Har du et alminnelig tvangsgrunnlag, for eksempel en dom, skriver politiet at du ikke trenger å varsle på nytt hvis leietakeren ble gjort kjent med grunnlaget for mindre enn ett år siden. Etter ett år kreves nytt varsel (§ 4-19).

Slik fyller du ut skjemaet felt for felt

Lovens krav til en begjæring står i § 5-2, og politiets skjema følger den. Politiet beskriver feltene slik:

1. Prosessfullmektig. Fører en advokat eller en annen saken for deg, føres vedkommende opp med navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer. Fører du saken selv, lar du feltet stå tomt.
2. Saksøker – deg som utleier. Navn, adresse og fødselsnummer eller d-nummer. Leier du ut gjennom et selskap, fyller du inn organisasjonsnummeret.
3. Saksøkte – leietakeren. Navn, adresse og fødselsnummer eller d-nummer. Er du privatperson og ikke har hele fødselsnummeret, holder det med fødselsdatoen (§ 5-2 annet ledd). Er leietakeren et selskap, bruker du organisasjonsnummeret. Er leietakeren et enkeltpersonforetak, fyller du inn innehaverens navn og fødselsnummer.
4. Tvangsgrunnlaget. Skriv hva grunnlaget er, og helst hvilken bokstav i § 13-2 tredje ledd du bygger på – for eksempel «skriftlig leieavtale datert 1. mars 2025 med klausul om tvangsfravikelse ved manglende betaling, § 13-2 tredje ledd bokstav a».
5. Adressen. Den nøyaktige adressen leietakeren skal fjernes fra. Leier du ut en del av et hus, beskriv hvilken del: sokkelleiligheten, hybelen i andre etasje, boden.
6. Andre voksne i husstanden. Før opp personer over 18 år som bor på adressen. Namsfogden skal underrette ektefellen og andre myndige i husstanden om fristen leietakeren får (§ 13-6 annet ledd), og trenger navnene for å kunne gjøre det.
7. Hvem som møter på utkastelsen. Du eller den du utpeker må møte på dagen for å peke ut riktig eiendom.
8. Underskrift og dato. Skjemaet skal signeres og dateres. En skriftlig begjæring skal være undertegnet (§ 5-2).

Skjemaet kan også brukes når leietakeren er et selskap, og når det gjelder utkastelse fra for eksempel en garasje eller et lagerrom. Leier flere personer sammen på samme kontrakt, kan du begjære utkastelse mot alle i samme begjæring når de er forpliktet i fellesskap (§ 13-5). Begjæringen skal rettes mot den som har plikten til å flytte (§ 13-4) – i praksis den eller de som står på kontrakten.

Vedleggene

Loven sier at skriftlige tvangsgrunnlag skal legges ved i gjenpart eller original (§ 5-2 annet ledd). Politiet ber om kopi av tvangsgrunnlaget og kopi av varselet. Sjekklisten under viser hva det betyr i de vanligste sakene:

Legg ved hele kontrakten med signaturene, også sidene uten klausulen. Namsfogden skal av eget tiltak påse at det foreligger et tvangskraftig grunnlag (§ 5-3), og en løs side uten signaturer gjør det vanskelig. Ved oppsigelse må namsfogden kunne se at den oppfyller formkravene i husleieloven § 9-7: den skal være skriftlig, begrunnet og opplyse om protestfristen på én måned og om at utleieren ellers kan begjære tvangsfravikelse. Mangler noe av dette, er oppsigelsen ugyldig, og begjæringen strander.

Hvor og hvordan begjæringen sendes

Politiet skriver at skjemaet med vedlegg skal sendes i posten til namsfogden i distriktet der eiendommen ligger. Loven åpner for at en begjæring også kan settes fram muntlig, og da skriver namsfogden den ned og du undertegner (§ 5-2 tredje ledd). Hvilket namsfogdkontor som dekker din kommune, finner du i oversikten over namsfogden i alle kommuner. Skjemaet ligger på politiets side om å begjære utkastelse. Er du i tvil om noe i utfyllingen, kan du ringe namsfogden. Namsfogden skal gi partene den veiledning som trengs for å forebygge eller rette feil (§ 5-3) – se namsfogdens veiledningsplikt.

Hva det koster

Du som utleier betaler rettsgebyret. Rettsgebyret er 1 345 kroner i hele 2026, og for fravikelse hos namsfogden betaler du 1,25 rettsgebyr ved begjæringen og 1,35 rettsgebyr til når utkastelsen gjennomføres (rettsgebyrloven § 14). Politiet oppgir 1 681 kroner ved begjæringen og 3 496 kroner totalt hvis utkastelsen blir gjennomført. Fakturaen kommer etter at saken er avsluttet. Gebyret må betales selv om du trekker begjæringen. Politiet skriver at gebyret dekker kostnadene ved selve gjennomføringen, for eksempel låsesmed for ny sylinder i låsen. Flytting og lagring av leietakerens eiendeler er ikke dekket.

Du kan kreve at leietakeren dekker nødvendige sakskostnader, også rettsgebyret (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1). Ifølge politiet kan en privatperson normalt ikke kreve betalt for eget arbeid med begjæringen. Er du næringsdrivende, kan du kreve dekket arbeidet med å sende saken, men høyst et halvt rettsgebyr – 672 kroner i 2026 – med mindre du dokumenterer mer arbeid enn vanlig. Regn på totalen med rettsgebyrkalkulatoren, og se kostnadene for utleier.

Hva skjer etter at begjæringen er sendt

Politiet beskriver fire steg. Namsfogden vurderer først om begjæringen oppfyller vilkårene. Deretter sendes en kopi til leietakeren, som får to uker til å uttale seg (§ 13-6). Brevet heter «Foreleggelse av begjæring om fravikelse av fast eiendom (utkastelse)». Når fristen er ute, avgjør namsfogden saken (§ 13-7) og varsler begge parter om når utkastelsen skal skje (§ 13-12). Det som skjer den dagen, er beskrevet i hva som skjer på fravikelsesdagen.

Ved ubetalt leie kan leietakeren fortsatt stanse saken ved å betale alt før låsen er skiftet. Følg derfor med på kontoen og gi namsfogden beskjed straks hvis kravet er gjort opp. Leietakeren kan også klage, og ved bokstav a og b stopper klagen i utgangspunktet utkastelsen (§ 5-16).

Vanlige feil som gir avslag eller forsinkelse

• Begjæringen er sendt før det er gått to uker etter varselet.
• Varselet ved ubetalt leie sier ikke at utkastelse kan unngås ved betaling.
• Kontrakten har ingen skriftlig utkastelsesklausul, men begjæringen bygger på bokstav a.
• Oppsigelsen mangler begrunnelse eller opplysning om protestfristen.
• Begjæringen bygger på heving, men er sendt til namsfogden i stedet for tingretten.
• Skjemaet er ikke signert, eller vedleggene mangler.

Ved feil gir namsfogden normalt beskjed, men hver runde koster tid – og leietakeren bor i mellomtiden der uten å betale. Skift aldri lås eller bær ut tingene selv mens du venter. Det er ulovlig selvtekt.