Utleggsforretning uten oppmøte: kontorforretning og fjernmøte

Du trenger som regel ikke møte hos namsfogden. De fleste utleggssaker avgjøres på kontoret ut fra skattetallene dine og det du sender inn. Du må bare møte hvis namsfogden pålegger deg det – men du kan selv be om et møte.

Har du fått brev om utlegg, lurer du kanskje på om du må møte opp hos namsfogden. Svaret er nesten alltid nei. Politiet skriver at saken i de fleste tilfeller blir behandlet på namsfogdens kontor, og at verken du eller kreditoren har plikt til å møte noe sted med mindre dere får beskjed om det. Det kalles ofte en kontorforretning: namsfogden avgjør saken ut fra papirene, uten møte.

At du slipper å møte, betyr ikke at du bør være passiv. Når ingen møter, er det bare papirene som teller. Det du sender inn – eller ikke sender inn – avgjør hvor stort et eventuelt trekk blir. Denne artikkelen forklarer når det holdes møte, hvordan en sak uten oppmøte faktisk avgjøres, og hvordan du sørger for at namsfogden (tidligere kalt namsmannen) har det riktige bildet av økonomien din.

Når må du møte?

Bare når namsfogden pålegger deg det. Regelen er den samme i begge utleggsregelverkene:

«Partene har bare plikt til å være til stede ved en forretning eller et møte når namsfogden pålegger dem det.»

Et pålegg om å møte står tydelig i brevet, med tid og sted. Står det bare en frist for å uttale deg, er det et skriftlig svar som ventes – ikke at du skal komme. Har du fått pålegg og uteblir, avgjør namsfogden om forretningen holdes likevel eller utsettes (§ 5-8). Saken stopper altså ikke fordi du ikke kommer; den avgjøres uten din forklaring. Kan du ikke møte på tidspunktet, ring namsfogden der du bor før datoen. Hvordan et pålegg ser ut, står i innkalling til namsfogden.

Hva loven sier om kontorforretning

Ordet «kontorforretning» står ikke i loven, men reglene om hvor forretningen holdes, gjør det. Her er det forskjell på det gamle og det nye regelverket.

Gammelt regelverk: bopel på papiret, kontor i praksis

Det gamle regelverket sier at en utleggsforretning «skal holdes på saksøktes bopel eller forretnings- eller driftssted» (gml. § 7-9 første ledd). Men samme paragraf lar namsfogden holde forretningen på kontoret i en rekke tilfeller:

• når utlegget tas i noe annet enn uregistrert løsøre og verdipapirer – for eksempel lønn, trygd, bankinnskudd, bolig eller en registrert bil,
• når det ikke tas utlegg, forutsatt at det er overveiende sannsynlig at du ikke har noe det kan tas utlegg i, og at namsfogden i anledning saken har oppsøkt bopelen din (gml. § 7-9 annet ledd bokstav b),
• når du ikke har bopel eller forretningssted i distriktet (bokstav c), og
• når løsøre holdes skjult eller stadig flyttes (bokstav a).

Siden de fleste utlegg i dag tas i lønn, trygd eller bankinnskudd, kan de fleste sakene avgjøres på kontoret. Holdes forretningen på kontoret fordi det ikke tas utlegg (bokstav b), trenger du heller ikke få varsel om tid og sted (gml. § 7-10 første ledd). Det er derfor mange bare får et brev om utfallet, uten å ha hørt om noen «forretning». Hva de to formene for utlegg innebærer, står i hva er utlegg.

Nytt regelverk: møte bare når det trengs

I det nye regelverket er utgangspunktet snudd. Når fristen i brevet er ute, tar namsfogden saken opp til behandling, og det holdes møte bare hvis en av partene ber om det, eller namsfogden finner grunn til det. Møtet kan holdes på kontoret, hjemme hos deg, på arbeidsstedet, der eiendeler antas å være – «eller som fjernmøte» (§ 7-9 annet ledd). Fjernmøte betyr møte over telefon eller video. Det er bare i det nye regelverket at loven nevner fjernmøte uttrykkelig.

Slik avgjøres en sak uten oppmøte

Namsfogden henter opplysninger om inntekt og skatt fra Skatteetaten. I tillegg har namsfogden det du har svart, og eventuelt opplysninger fra arbeidsgiver eller bank. Namsfogden kan pålegge partene og andre, for eksempel en bank, å gi opplysninger, uten hinder av taushetsplikt (§ 5-7). I saker etter det nye regelverket kan namsfogden også slå opp bankkontoene dine gjennom en automatisk oppslagstjeneste hos bankene (FOR-2025-07-09-1510 § 3).

Det namsfogden ikke vet, er hva du betaler for bolig, hvem som bor hos deg og hvilke særlige utgifter du har. Politiet skriver at namsfogden setter av penger etter satser for området ditt hvis du ikke opplyser om boutgiftene. Har du høyere husleie enn standarden, barnehageutgifter eller en bil du trenger, kommer det ikke med uten at du dokumenterer det.

Et tenkt eksempel: En enslig forelder med ett barn på 4 år har 34 000 kroner i måneden etter skatt og betaler 12 000 kroner i husleie. Livsoppholdet fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner for den voksne og 3 645 kroner for barnet. Da er utgangspunktet at 6 967 kroner kan trekkes. Barnehagen koster 1 800 kroner i måneden, men den er ikke med i barnetillegget (livsoppholdsforskriften § 4). Sender forelderen fakturaen, blir utgangspunktet 5 167 kroner. Sender forelderen ingenting, får namsfogden verken husleien eller barnehagen fra noen andre. Eksemplet er forenklet; namsfogden gjør en konkret vurdering. Se også utleggstrekk og boutgifter.

Dette bør du sende inn

Svar innen fristen i brevet – to uker i det gamle regelverket, minst tre uker i det nye. Du kan svare digitalt ved å logge inn som motpart, eller bruke skjemaet «Opplysninger om utleggsforretning» og sende det i posten til namsfogdkontoret som sendte brevet. Politiet oppgir også e-post til post.namsmann@skatteetaten.no, der du må oppgi saksnummeret. Legg ved det som gjelder deg:

• husleiekontrakt eller oversikt over renter og avdrag på boliglånet, felleskostnader og kommunale avgifter,
• hvem som bor i husstanden, og om du forsørger barn eller ektefelle,
• faktura for barnehage eller SFO,
• samværsavtale hvis du har barn på samvær,
• dokumentasjon på bil du trenger på grunn av arbeid, utdanning eller sykdom,
• faste utgifter til medisiner eller andre særlige behov,
• lønnsslipper eller utbetalingsoversikt fra Nav hvis inntekten har endret seg.

Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter, men dekkes av livsoppholdssatsen. Det er ingen grunn til å sende strømregningen alene. Mer om hvordan du sender, står i e-postadressen for saker med saksnummer og digitale tjenester hos namsfogden.

Når kan det lønne seg å be om møte?

Noen ganger forklarer et møte mer enn papirer. Det gjelder særlig når

• inntekten varierer mye, for eksempel ved provisjonslønn eller skiftende vikariater,
• du er selvstendig næringsdrivende og skattetallene viser et annet bilde enn det du faktisk har å leve av,
• du mener en eiendel er beslagsfri fordi du trenger den i jobben, eller den tilhører en annen,
• du har særlige utgifter knyttet til sykdom som er vanskelige å forklare skriftlig.

I det nye regelverket kan du be om møte, og loven nevner nettopp at en part har bedt om det som grunn til å innkalle. Namsfogden avgjør, og kan holde møtet som fjernmøte (§ 7-9 annet ledd). I det gamle regelverket står det ingen tilsvarende regel, men namsfogden har plikt til å veilede partene (§ 5-3), og du kan alltid ringe og spørre om saken kan forklares muntlig. Hva du blir spurt om i et møte, og hva du bør ta med, står i møte hos namsfogden.

For selvstendig næringsdrivende gjelder egne regler i det nye regelverket. Se utleggstrekk for selvstendig næringsdrivende.

Kan namsfogden likevel komme hjem til deg?

Ja, men det er unntaket. Namsfogden kan kreve adgang til bolig og forretningslokaler så langt det er nødvendig for fullbyrdelsen (§ 5-9). Det er særlig aktuelt når det skal tas utlegg i ting, for eksempel en båt, verktøy eller verdifulle gjenstander. Om natten og på helligdager kan tvangsforretninger bare holdes når det er «påtrengende nødvendig» (§ 5-10). I det gamle regelverket må namsfogden ha oppsøkt bopelen før saken kan avsluttes med intet til utlegg på kontoret (gml. § 7-9 annet ledd bokstav b).

For kreditor: du trenger heller ikke møte

Kreditoren har rett til å være til stede ved forretninger og møter (§ 5-8), men har ingen plikt til det med mindre namsfogden pålegger det. I det gamle regelverket skal kreditoren bare varsles om tid og sted hvis kreditoren har bedt om det (gml. § 7-10 annet ledd). I det nye regelverket kan kreditoren be om at det holdes møte (§ 7-9 annet ledd), og kan uttale seg om valg av utleggsgjenstand allerede i begjæringen (§ 7-5). Se utleggsforretningen steg for steg for hele saksgangen.