Utlegg i skattepenger og motregning: når skatten til gode går til gjelden

Skylder du skatt, Nav eller andre offentlige krav, kan skatten du har til gode bli brukt til å betale ned gjelden. Det heter motregning. I 2026 gjelder de gamle reglene, og fra 1. januar 2027 gjelder innkrevingsloven § 21.

Har du penger til gode på skatteoppgjøret og samtidig gjeld som Skatteetaten krever inn, kan tilgodebeløpet bli brukt til å betale ned gjelden før noe blir utbetalt til deg. Det kalles motregning. Skatteetaten skriver: «Hvis du skylder penger til det offentlige, kan penger du har til gode bli brukt til å betale ned på det du skylder.» Du får et brev som viser hvilke krav som er motregnet, og det som eventuelt er igjen, blir utbetalt.

Motregning er ikke det samme som utlegg hos namsfogden. Det er et eget verktøy for krav som Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten krever inn – ikke for gjeld til banker, inkassoselskaper eller andre private kreditorer. Hvilke regler som gjelder, avhenger av når motregningen besluttes: i 2026 gjelder fortsatt de gamle reglene, og fra 1. januar 2027 gjelder innkrevingsloven § 21.

Hvilke krav kan motregnes?

Innkrevingsmyndigheten krever inn en lang rekke statlige krav. Innkrevingsforskriften nevner blant annet skatt og avgift, underholdsbidrag og folketrygdens krav ved bidragsforskudd, bøter og andre krav fra straffesaker, og tvangsmulkt. Skatteetaten nevner også egne klageskjemaer for krav fra Nav, Helfo og Garantikassen for fiskere. Har du slike krav utestående, kan de motregnes i skatt til gode.

Skatteetaten skriver at den kan motregne «selv om du har en betalingsordning eller trekk i inntekten din». Skylder du restskatt, viser søsternettstedet vårt om skatt hvordan du søker betalingsavtale eller utsettelse før kravet går videre til innkreving. Har du allerede betalt kravet når brevet kommer, er motregningen likevel i gang, og du får det du har betalt for mye, tilbakebetalt.

Skylder du en privat kreditor penger, kan den kreditoren ikke motregne i skatteoppgjøret. Men når tilgodebeløpet er utbetalt til kontoen din, er det et vanlig bankinnskudd, og da kan namsfogden ta utlegg i det på samme måte som i andre penger på konto. Se utleggspant i bankinnskudd.

Reglene i 2026: det gamle regelverket gjelder

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men paragrafen om motregning – § 21 – trer først i kraft 1. januar 2027. Overgangsforskriften § 12 sier at motregninger som besluttes før 1. januar 2027, skal foretas «etter det regelverket som gjaldt før 1. januar 2026».

For skatte- og avgiftskrav betyr det reglene i skattebetalingsloven kapittel 13, slik de lød før de ble opphevet. Etter § 13-1 kan skatte- og avgiftskrav motregnes «i ethvert annet tilgodebeløp på skatt og avgift skyldneren har», og formues- og inntektsskatt og trygdeavgift kan også motregnes i andre krav du har på staten, fylkeskommunen eller kommunen. Etter § 13-3 gjelder reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 ved motregning – men ikke når det motregnes mellom samme type krav, og trygdeavgift regnes da som samme type krav som skatt. Motregningen kunne etter § 13-5 påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 innen én måned etter at motregningserklæringen var mottatt.

Dette regelverket gjelder for motregning, og har ikke noe å gjøre med de to regelsettene for utlegg. Bor du i Nord-Norge og har fått nytt regelverk for utlegg, gjelder likevel de gamle motregningsreglene ut 2026.

Fra 1. januar 2027: innkrevingsloven § 21

Den nye paragrafen samler reglene for alle krav Innkrevingsmyndigheten krever inn:

«Krav som kreves inn etter denne loven, kan motregnes i skyldnerens krav på tilgodebeløp på skatt og avgift. Innkrevingsmyndigheten skal ved motregning etter første punktum ta hensyn til reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 dersom skyldneren krever det.»

Paragrafen sier videre at Innkrevingsmyndigheten «så snart som mulig» skal underrette deg om motregningen, opplyse om hvilke krav det motregnes med og om rettighetene dine, og – der beslagsfrihet er vurdert – hvilke faktiske forhold vurderingen bygger på. Klagefristen og fristen for å kreve beslagsfrihet er én måned etter at du ble underrettet. Klagen behandles etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.

Klagefristen står uansett i brevet du får. Les også om hva innkrevingsloven endrer.

Beslagsfrihet: penger du trenger til å leve av

Beslagsfrihet betyr at noe er skjermet mot kreditorene. For penger er regelen dekningsloven § 2-5: det kan ikke tas beslag i penger og fordringer «for så vidt de er nødvendige til underhold av skyldneren og husstanden inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller, likevel ikke utover to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det». Skatteetaten skriver at du kan klage for eksempel når du trenger pengene du har til gode «for å ha noe å leve av».

Skatteetaten nevner også hva som ikke gir medhold:

• motregningen skjer mellom krav av samme type, som restskatt mot skatt til gode
• du har bestilt ferie
• du har et privat lån du hadde tenkt å nedbetale
• du hadde tenkt å sette av pengene til sparing

Har du lav inntekt, høye boutgifter og barn å forsørge, må du dokumentere det: utbetalingsoversikt fra Nav eller lønnsslipper, husleie og andre faste utgifter. Livsoppholdssatsene som brukes ved utleggstrekk, gir et bilde av hva som regnes som nødvendig – fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, pluss boutgifter. Se livsoppholdssatsene og hva som er beslagsfritt.

Slik klager du

1. Les brevet om motregning. Det viser hvilke krav som er motregnet, og fristen for å klage.
2. Skriv kort hvorfor du er uenig – for eksempel at du trenger pengene til livsopphold, eller at kravet er betalt eller feil.
3. Legg ved dokumentasjon på inntekt og nødvendige utgifter.
4. Send klagen digitalt ved å logge inn hos Skatteetaten, eller i posten til Skatteetaten, Postboks 455, 8601 Mo i Rana. Gjelder det krav fra Nav, Helfo eller Garantikassen for fiskere, bruker du skjemaet RF-1373. Begge veier er beskrevet på Skatteetatens side om motregning.

Skatteetaten skriver at motregningen allerede er startet når brevet kommer, og at den ikke kan stoppes. Klagen handler derfor om å få penger tilbake, ikke om å stanse en utbetaling. Mer om klage etter § 5-16 står i klage på namsfogdens beslutning.

Skatt til gode under gjeldsordning

Er du under gjeldsordning, gjelder egne regler. Gjeldsordningsloven § 6-2 sier at et tilgodebeløp som skyldes for mye innbetalt forskudd, skal fordeles på kreditorene hvis de har fått for liten dividende som følge av feilinnbetalingen. Har feilinnbetalingen ført til at du har beholdt mindre av inntekten enn forutsatt i gjeldsordningen, skal du beholde tilgodebeløpet. Les mer om ferie, feriepenger og skattepenger under gjeldsordning.

Vet du ikke hva du skylder til det offentlige? Se oversikt over gjelden din hos namsfogden og Innkrevingsmyndigheten. Har motregningen gjort at du står uten penger til det mest nødvendige, kan du kontakte Nav-kontoret, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).