Ferie, feriepenger og skattepenger under gjeldsordning

Skatt til gode har en egen regel i gjeldsordningsloven § 6-2: du beholder pengene når for høyt skattetrekk har gjort at du har levd på mindre enn budsjettet. For feriepenger har loven ingen særregel – det er avtalen eller kjennelsen din som avgjør.

Det korte svaret: Skattepenger – et tilgodebeløp i skatteoppgjøret – har en egen regel i gjeldsordningsloven. Skyldes tilgodebeløpet at du har betalt for mye forskuddsskatt, og det har gjort at du selv har beholdt mindre enn gjeldsordningen forutsatte, får du beholde pengene. Har det i stedet gjort at kreditorene har fått for lite, skal pengene fordeles på kreditorene. Feriepenger har ingen særregel. Hva som skjer med dem, følger av budsjettet og avtalen eller kjennelsen din, og et overskudd skal i utgangspunktet betales til kreditorene.

Denne siden gjelder deg som har en vedtatt frivillig eller stadfestet tvungen gjeldsordning, og deg som er i gjeldsforhandlingsperioden – de første fire månedene etter at namsfogden har åpnet saken. Reglene er ulike i de to fasene.

Skatt til gode: regelen i § 6-2

Under en gjeldsordning lever du på et budsjett som namsfogden har satt opp: livsopphold etter satsene, rimelige boutgifter og noen få andre poster. Det som er igjen av inntekten, går til kreditorene. Et tilgodebeløp fra Skatteetaten passer ikke inn i et slikt budsjett, og loven har derfor en egen regel:

«Dersom skyldneren har mottatt et tilgodebeløp ved skatteavregningen som følge av for mye innbetalt forskudd, skal beløpet fordeles på kreditorene dersom disse som følge av feilinnbetalingen har fått for liten dividende. Dersom feilinnbetalingen har ført til at skyldneren har beholdt mindre av sine inntekter enn forutsatt i gjeldsordningen, skal skyldneren beholde tilgodebeløpet. Regelen i tredje og fjerde punktum gjelder uansett størrelsen av tilgodebeløpet.»

Tanken er enkel: pengene skal tilbake til den som tapte på at skattetrekket var for høyt. «Dividende» er det kreditorene får utbetalt gjennom ordningen. Regelen gjelder «uansett størrelsen» – også et stort tilgodebeløp kan du få beholde, og også et lite beløp kan gå til kreditorene.

Hvem tapte på det høye skattetrekket?

Hvem som tapte, avhenger av hvordan ordningen din er bygd opp. Gjeldsordningsloven § 4-2 tredje ledd sier at forslaget skal ha et fast angitt beløp som betales hver termin, og at beløpet skal være fast gjennom hele perioden med mindre det endres. Det kan fravikes når betalingsevnen ventes å svinge mer enn vanlig, eller det ellers er særlig hensiktsmessig. Det gir to typiske situasjoner:

Tabellen er en forenkling av lovteksten. Mange ordninger har en blanding – et fast beløp pluss en plikt til å betale ekstra overskudd – og da må du lese vilkårene i din egen avtale eller kjennelse. Er du i tvil, spør namsfogden før du bruker pengene. Namsfogden har veiledningsplikt i gjeldsordningssaker (gjeldsordningsloven § 2-2).

Et tenkt eksempel

Tenk deg en enslig med en fast termin på 4 000 kroner i måneden til kreditorene. Etter at ordningen startet, fikk hun et skattekort med for høy trekkprosent, og skatteoppgjøret viser 6 500 kroner til gode. Hun har betalt de 4 000 kronene hver måned og har levd på mindre enn budsjettet forutsatte. Da er det hun som har tapt på feilen, og hun beholder de 6 500 kronene. Hadde ordningen i stedet gått ut på at kreditorene fikk alt overskuddet hver måned, ville kreditorene ha tapt det samme beløpet – og da skal det fordeles på dem.

Restskatt under gjeldsordningen

Restskatt er det motsatte: skattetrekket var for lavt. Skatte- og avgiftskrav som oppstår eller fastsettes etter at gjeldsforhandlingen ble åpnet, er ikke med i gjeldsordningen (gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav c). Slik restskatt må du betale ved siden av ordningen, og klarer du ikke det ved forfall, forklarer søsternettstedet vårt om skatt hvordan du søker om betalingsavtale eller utsettelse for restskatt. Har for lavt forskudd i perioden ført til at kreditorene har fått høyere dividende enn de skulle, skal restskatten dekkes fullt ut ved at dividenden til kreditorene settes ned til skattekravet med renter og omkostninger er betalt. Det er altså kreditorene som «betaler tilbake» det de fikk for mye.

Restskatt fra årene før åpningen er derimot vanlig gjeld som er med i ordningen. Mer om skattegjeld og annen offentlig gjeld står i studielån og skatt i gjeldsordning.

Du må vise kreditorene skatteoppgjøret

Politiet skriver at det er vanlig at du hvert år må sende kopi av skatteoppgjøret til kreditorene, slik at de kan kontrollere at du betaler som du skal, og at det står i avtalen hvilke opplysninger du må sende. Loven har dessuten en generell opplysningsplikt: inntreffer det noe du forstår eller må forstå kan gi kreditorene rett til omgjøring, skal du «innen rimelig tid» opplyse kreditorene og namsfogden om det (gjeldsordningsloven § 6-4). Et stort tilgodebeløp hører med der.

En kreditor som vil kreve ordningen omgjort på grunn av slike opplysninger, må gjøre det i gjeldsordningsperioden og innen to måneder etter at opplysningen er mottatt (§ 6-5). Holder du opplysningene tilbake, risikerer du det motsatte: at ordningen kan bli opphevet for uredelighet eller grov pliktforsømmelse (§ 6-2 tredje ledd). Se brudd på gjeldsordning.

Feriepenger: ingen særregel i loven

Gjeldsordningsloven har ingen bestemmelse om feriepenger. Det som avgjør, er derfor hvordan budsjettet og avtalen eller kjennelsen din er laget. Politiet skriver at «Pliktene dine står i avtalen med kreditorene», og at du skal betale et overskudd i økonomien til kreditorene. Hvordan namsfogdene i praksis budsjetterer feriepenger, har vi ikke funnet beskrevet i noen offentlig kilde. Les derfor dokumentet ditt, og se særlig etter tre ting:

• om beløpet til kreditorene er fast hver måned, eller om du skal betale overskudd når det oppstår
• om inntekten budsjettet bygger på, er regnet ut fra årsinntekten (der feriepengene da allerede er med) eller ut fra vanlig månedslønn
• om det står noe om juni, desember, feriepenger eller andre utbetalinger som kommer én gang i året

Er beløpet fast, og budsjettet bygger på årsinntekten, er feriepengene i så fall allerede med i regnestykket – de skal da dekke den måneden du har ferie og ikke får vanlig lønn. Finner du ikke svaret i dokumentet, ring namsfogden og spør før du disponerer pengene. Det er bedre å spørre én gang for mye enn å bruke penger som skulle gått til kreditorene.

I gjeldsforhandlingsperioden: sikringstrekk

De første fire månedene etter åpningen er reglene andre. Da gjelder en betalingsutsettelse, kreditorene kan ikke ta utlegg, og et utleggstrekk du allerede har, går over til å bli et sikringstrekk (gjeldsordningsloven § 3-4). Namsfogden beslutter sikringstrekk i lønn og andre ytelser som nevnt i dekningsloven § 2-7, og trekket «gjennomføres på samme måte som utleggstrekk» (§ 3-3). Etter Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk regnes feriepenger som en del av lønnen. Hvordan ditt sikringstrekk er beregnet, står i beslutningen fra namsfogden.

I samme periode plikter du å sette av lønn og andre inntekter som er mer enn du trenger til nødvendig underhold av deg og husstanden (§ 3-5 bokstav a). Pengene skal ikke brukes, men holdes tilgjengelige for kreditorene. Mer om denne fasen står i utleggsforbud og sikringstrekk.

Kan du reise på ferie?

Loven forbyr ikke ferie. Men pengene må komme fra det du har til rådighet etter budsjettet. Livsoppholdssatsen – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026 – skal dekke mat, klær, transport, strøm og alt annet vanlig forbruk. Ønsker du en ferietur, må du spare til den av livsoppholdet, slik andre må spare av lønnen. Hva satsen er ment å dekke, står på siden om livsopphold under gjeldsordning, og alle satsene finner du under livsoppholdssatser.

Får du en reise eller større pengegave fra familien, er det ikke sikkert det har betydning – men et større beløp kan etter § 6-2 første ledd helt eller delvis fordeles på kreditorene. Spør namsfogden hvis du er usikker. Det samme gjelder arv og gevinster, som er omtalt i arv og gevinst under gjeldsordning.

Når budsjettet ikke går opp

Har utgiftene dine økt, eller inntekten falt, slik at du ikke klarer å betale det du skal, kan du be om endring av ordningen (gjeldsordningsloven § 6-1). Namsfogden skal sørge for at du får nødvendig veiledning til å komme fram til en endring. Fristen er at begjæringen må komme i gjeldsordningsperioden (§ 6-5). Les om endring av gjeldsordning. Vil du ha hjelp til å gå gjennom budsjettet, er kommunens gratis gjeldsrådgivning gratis, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15).