Inntektsøkning, arv eller gevinst under gjeldsordning: hva skjer, og når må du si fra?

Bedrer økonomien seg vesentlig mens gjeldsordningen løper, kan kreditorene få hele eller deler av en arv eller gevinst, eller kreve ordningen omgjort. Du har plikt til å si fra. Penger du får etter at perioden er over, er dine.

En gjeldsordning bygger på et budsjett over økonomien din slik den så ut da ordningen ble laget. Endrer den seg til det bedre – du arver, vinner penger, får ny jobb med høyere lønn eller en stor etterbetaling – kan kreditorene ha krav på en del av forbedringen. Arv og andre større beløp kan fordeles på kreditorene direkte, uten at saken går til retten. Ved en varig inntektsøkning kan en kreditor be tingretten om å omgjøre ordningen. Uansett plikter du å si fra til kreditorene og namsfogden innen rimelig tid. Kommer pengene etter at gjeldsordningsperioden er slutt, er de dine.

Reglene står i gjeldsordningsloven kapittel 6. Nedenfor forklarer vi hva som skjer i hver situasjon, hvilke frister som gjelder, og hva som står på spill hvis du lar være å melde fra.

Grunnregelen: vesentlig forbedring gir kreditorene et krav

Gjeldsordningsloven § 6-2 første ledd gir en kreditor som har krav i ordningen, rett til å be retten om å omgjøre gjeldsordningen «dersom det inntrer vesentlige forbedringer i skyldnerens økonomiske stilling i gjeldsordningsperioden». To ord bærer regelen:

• Vesentlige. Små svingninger, et lønnstillegg på linje med prisveksten eller en litt lavere strømregning gir ikke grunnlag for omgjøring. Loven har ingen beløpsgrense, så det er et skjønn.
• I gjeldsordningsperioden. Forbedringen må skje mens ordningen løper, normalt de fem årene som regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingen.

Terminbeløpet du betaler, står fast gjennom hele perioden med mindre ordningen endres etter kapittel 6 (§ 4-2 tredje ledd). Det er altså ikke slik at kreditorene automatisk får mer når du tjener mer. De må få vite om det, og så må enten ordningen endres eller beløpet fordeles.

Arv, gevinst og andre større engangsbeløp

For engangsbeløp har loven en enklere vei:

«Dersom forbedringen er en følge av at skyldneren har mottatt et større beløp, kan beløpet helt eller delvis fordeles på fordringshaverne uten at omgjøringssak iverksettes.»

Det betyr at en arv, en gevinst, en forsikringsutbetaling eller en stor etterbetaling kan deles ut til kreditorene uten at noen må gå til tingretten. Politiet skriver det rett ut i sin veiledning: Får du overskudd på grunn av for eksempel arv eller gevinster, skal du betale overskuddet til kreditorene dine. Hvor mye som skal fordeles – «helt eller delvis» – sier ikke loven noe tall om. Ta kontakt med namsfogden, som kan hjelpe deg å regne på det og legge fram et forslag for kreditorene.

Et tenkt eksempel: Du er i det tredje året av en femårig gjeldsordning og arver 150 000 kroner etter en tante. Du sier fra til namsfogden og kreditorene samme måned. Namsfogden hjelper deg med et forslag om at beløpet fordeles på kreditorene etter samme brøk som dividenden ellers. Kreditorene får pengene, og ordningen fortsetter som før. Det kan også tenkes at en del holdes tilbake, for eksempel for å dekke en nødvendig utgift du har dokumentert. Utfallet beror på forholdene i saken.

Høyere lønn, ny jobb eller lavere utgifter

Varige endringer behandles ikke som et engangsbeløp, men som en mulig omgjøring. Får du fast jobb etter en periode med arbeidsavklaringspenger, går over fra deltid til heltid, eller flytter til en mye billigere bolig, kan overskuddet ditt bli vesentlig større enn budsjettet forutsatte. Da kan en kreditor be tingretten om å omgjøre ordningen. Retten gir både deg og kreditorene anledning til å uttale seg, og det holdes rettsmøte hvis noen krever det (§ 6-3).

Politiet skriver at du skal kontakte namsfogden hvis inntektene øker. Namsfogden hjelper deg å vurdere om du må informere kreditorene eller endre avtalen, og kan lage et nytt budsjett sammen med deg. Ofte er det lettere å bli enige om en frivillig endring enn å vente på at en kreditor går til retten. Hvordan en slik endring foregår, står i endring av gjeldsordning. Søsternettstedet vårt om gjeldsordning regner gjennom et tenkt eksempel på hva en lønnsøkning betyr for terminbeløpet.

Boligen som stiger i verdi

Har du fått beholde en eid bolig, kan også en verdistigning gi kreditorene et krav. Etter § 6-2 andre ledd kan retten omgjøre ordningen hvis boligen har steget så mye i verdi, sammenlignet med verdifastsettelsen da ordningen ble laget, at det vil virke urimelig om du beholdt hele verdiøkningen. Må boligen selges som følge av omgjøringen, har du rett til å beholde nok av salgssummen til å skaffe deg en annen eid bolig som dekker husstandens rimelige behov. Mer om dette i bolig og gjeldsordning.

Skatt til gode er et eget tilfelle

Penger tilbake på skatten kan se ut som en forbedring, men loven har en egen regel (§ 6-2 første ledd tredje til femte punktum). Skyldes tilgodebeløpet at du har betalt for mye forskuddsskatt, og har kreditorene derfor fått for liten dividende, skal beløpet fordeles på kreditorene. Har det for høye forskuddstrekket i stedet ført til at du har beholdt mindre enn budsjettet forutsatte, beholder du tilgodebeløpet – uansett hvor stort det er. Politiet skriver at det er vanlig at du hvert år må sende kopi av skatteoppgjøret til kreditorene. Se ferie, feriepenger og skattepenger under gjeldsordning.

Plikten til å si fra – og fristene

Opplysningsplikten står i § 6-4:

«Dersom det inntreffer omstendigheter som skyldneren forstår eller må forstå kan gi fordringshaverne rett til omgjøring etter § 6-2, skal skyldneren innen rimelig tid på betryggende måte opplyse fordringshaverne og namsfogden om dette.»

Tre ting i ordlyden betyr mye. Plikten gjelder både kreditorene og namsfogden. Den gjelder det du «må forstå» kan gi kreditorene rettigheter – du kan ikke la være å melde fra fordi du håper beløpet er for lite til å bety noe. Og den skal skje «på betryggende måte», altså slik at du kan dokumentere at beskjeden er sendt, for eksempel skriftlig med kopi du tar vare på.

Når du har sagt fra, begynner en frist å løpe for kreditorene. En begjæring om omgjøring må settes fram i gjeldsordningsperioden, og i tillegg innen to måneder etter at kreditoren mottok opplysningen fra deg (§ 6-5). Har ingen kreditor reagert innen to måneder, kan de altså ikke senere kreve omgjøring på grunnlag av den samme opplysningen. Det er en god grunn til å melde fra tidlig og skriftlig.

Hvis du lar være å si fra

Å holde tilbake en arv eller en gevinst er ikke en småfeil. Politiet skriver at du kan miste gjeldsordningen hvis du ikke betaler det du skal, eller holder tilbake viktige opplysninger. Etter § 6-2 tredje ledd kan retten oppheve ordningen når skyldneren har gjort seg skyldig i uredelighet eller grovt har tilsidesatt pliktene sine. En slik begjæring kan komme helt til ett år etter at perioden er over. Blir ordningen opphevet, gjelder ikke lenger gjeldsfriheten den skulle gi, og krav som falt bort fordi de ikke ble meldt i tide, kan gjøres gjeldende uavkortet (§ 3-2). Les mer om brudd på gjeldsordning og om opplysningsplikten overfor namsfogden.

Før åpningen og etter perioden

Får du arv eller annen formue mens søknaden behandles eller i den fire måneder lange gjeldsforhandlingsperioden, gjelder strengere plikter: Du skal avsette inntekt ut over det du trenger til nødvendig underhold, og du kan ikke avhende eller pantsette eiendeler uten namsfogdens samtykke (§ 3-5). Formuen vil da inngå når namsfogden vurderer forslaget til gjeldsordning. Se utleggsforbud og sikringstrekk.

Etter perioden er situasjonen motsatt. Den gamle regelen om en toårig etterperiode, der kreditorene kunne kreve deler av en arv eller gevinst også etter at ordningen var ferdig, ble opphevet 1. januar 2025 – også for eldre ordninger der toårsperioden ikke var utløpt. Arv eller gevinst du får etter at gjeldsordningsperioden er over, er derfor din. Se etterperioden er fjernet.