Gjeldsordning når du er pensjonist eller ufør: fast lav inntekt og ordninger uten betaling

Pensjonister og uføretrygdede kan få gjeldsordning på samme vilkår som andre. En fast, lav inntekt gjør det ofte lettere å vise at du er varig ute av stand til å betale, og loven krever ikke at du betaler et minstebeløp.

Er du alderspensjonist eller uføretrygdet og har gjeld du aldri vil klare å betale, kan du søke gjeldsordning hos namsfogden (tidligere kalt namsmannen). Det finnes ingen aldersgrense og ingen særregler som stenger deg ute. Tvert imot: når inntekten er fast og lav, og ikke kommer til å stige, er det ofte enklere å vise at gjeldsproblemet er varig. Har du ingenting igjen når livsopphold og boutgifter er dekket, kan forslaget gå ut på at kreditorene ikke får noe i det hele tatt i perioden, og at gjelden faller bort til slutt. Det kalles gjerne en nullordning.

Nedenfor står hvordan namsfogden regner, hva som er særlig for deg med pensjon eller uføretrygd, og hvilke feller du bør kjenne til.

Vilkåret: «varig ute av stand» – og hvorfor fast inntekt teller

Gjeldsordningsloven har ett økonomisk hovedvilkår. Du må være «varig ute av stand» til å betale det du skylder. Loven forklarer selv hva det betyr:

«En skyldner anses som varig ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å innfri forpliktelsene fullt ut innen et for skyldneren rimelig tidsrom sett i forhold til forpliktelsenes art og omstendighetene ellers, eller uten urimelig oppofrelse.»

Legg merke til ordene «for skyldneren» og «omstendighetene ellers». Hva som er et rimelig tidsrom, avhenger av hvem du er. For en 30-åring i full jobb kan det være mange år. For en 75-åring med minste pensjonsnivå, eller en 50-åring som er hundre prosent ufør, er bildet et annet. Loven har ingen tallgrense for år, gjeldsbeløp eller inntekt, så det er en konkret vurdering. Men en inntekt som er låst – alderspensjon, uføretrygd, tjenestepensjon – gjør prognosen tydelig. Namsfogden kan regne ut hva du har til overs i dag, og vet at det ikke blir vesentlig mer senere.

Kravet om at du først må ha prøvd å få til en avtale med kreditorene selv, ble opphevet 1. januar 2025. Du kan søke direkte, og du kan få hjelp av den kommunale gjeldsrådgivningen i Nav til å fylle ut søknaden. De øvrige vilkårene, blant annet at det ikke må virke støtende å åpne gjeldsforhandling, gjelder deg som alle andre. Mer om dette står under vilkårene for gjeldsordning.

Slik regner namsfogden på en pensjon eller uføretrygd

I en gjeldsordning beholder du det som «med rimelighet trengs til underhold» (gjeldsordningsloven § 4-3). Namsfogden bruker de samme livsoppholdssatsene som ved utleggstrekk, og legger boutgiftene til. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig og 9 644 kroner for hver av to som er gift eller samboende. Satsen dekker mat, klær, kollektivtransport og annet vanlig forbruk. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter – de skal dekkes av satsen.

Det som er igjen når livsopphold og boutgifter er trukket fra netto inntekt, er overskuddet. Det er overskuddet som skal fordeles på kreditorene. To tenkte eksempler viser forskjellen:

Pensjonisten i eksemplet har 3 112 kroner til overs hver måned. Over en periode på fem år blir det 186 720 kroner til kreditorene, og resten av den usikrede gjelden faller bort når ordningen er oppfylt. Den uføre har ingenting til overs. Forslaget til gjeldsordning kan da gå ut på at kreditorene ikke får noen dividende. Tallene er forenklet: namsfogden gjør en konkret vurdering, og satsene kan fravikes opp eller ned når det er grunn til det.

Har du ektefelle eller samboer, må søknaden også ha opplysninger om hans eller hennes inntekt og utgifter (§ 2-1). Det betyr ikke at partnerens pensjon går til din gjeld, men den påvirker hvor mye av de felles utgiftene du selv skal dekke.

Nullordning: lovlig, men ikke automatisk

Mange tror at man må kunne betale noe for å få gjeldsordning. Det står ikke i loven. Etter § 4-2 kan et forslag gå ut på at gjelden «skal falle bort helt eller delvis», enten med en gang eller etter perioden. Det avgjørende er at forslaget er ærlig regnet:

«Forslaget skal bygge på en virkelighetsnær vurdering av skyldnerens betalingsevne.»

Har du ingen betalingsevne, er null det virkelighetsnære svaret. Men tre forhold kan gjøre en nullordning vanskeligere:

• Krav som skal ha full dekning. Bøter fastsatt ved dom, erstatning for skade voldt ved en straffbar handling og bidrag til barn eller tidligere ektefelle skal etter § 4-8 som hovedregel dekkes fullt ut. Kan de ikke dekkes, og kreditoren ikke går med på mindre, kan gjeldsordning bare oppnås hvis du likevel kan få kontroll over økonomien med disse kravene holdt utenfor. Se bidragsgjeld, bøter og erstatningskrav i gjeldsordning.
• Eiendeler. En nullordning forutsetter at du ikke sitter på verdier kreditorene kunne fått. Eier du bolig, hytte, bil av verdi eller penger på konto, må det vurderes om noe skal selges først.
• Frivillig eller tvungen. I en frivillig ordning må alle kreditorene godta forslaget, aktivt eller ved å tie i fristen, som normalt er tre uker (§ 4-12). Bøtekreditorer må svare aktivt. Sier en kreditor nei, kan bare du som skyldner be tingretten stadfeste en tvungen gjeldsordning. Retten skal da prøve om forslaget oppfyller lovens krav, og en nullordning er ikke i seg selv i strid med dem.

Kortere periode på grunn av alder eller helse

Hovedregelen er en gjeldsordningsperiode på fem år, regnet fra åpningen. I en tvungen ordning kan tingretten stadfeste en kortere periode når det er «tungtveiende grunner». Ett av momentene loven nevner, er sosiale forhold som gjør fem år «særlig belastende», og der skal det blant annet legges vekt på alder, helse, familiesituasjon, hvor lenge gjeldsproblemene har vart, og om du har måttet selge bolig (§ 5-2 andre ledd a).

Det er altså nettopp forhold som ofte gjelder pensjonister og uføre. Men det er ingen automatikk, og loven har ingen fast «kortordning» på for eksempel tre år. Namsfogden innvilger heller ikke en kortere periode selv. I en frivillig ordning må kreditorene godta den; i en tvungen ordning er det tingretten som avgjør. Ber du om kortere periode, bør du legge ved dokumentasjon, for eksempel legeerklæring. Mer om lengden står i gjeldsordningsperioden.

Når pensjonisten eier en nedbetalt bolig

Mange eldre eier boligen sin og har lite eller ingen pantegjeld igjen. Det kan slå to veier. Etter § 4-4 har du plikt til å selge boligen hvis et salg gir kreditorene best dekning og boligen er større enn det du og husstanden rimelig trenger. Er boligen nøktern, kan du beholde den. Men § 5-2 tredje ledd b nevner som moment for en lengre periode at du beholder en eid bolig der pantegjelden er vesentlig lavere enn verdien. Loven ser altså på friverdien i boligen. Hva som er rimelig, avhenger av boligen, stedet og helsen din. Les mer om bolig og gjeldsordning.

Gjelder sykdom eller uførhet deg eller noen i husstanden, skal det etter § 4-5 andre ledd tas rimelig hensyn til det når namsfogden vurderer hva du kan beholde av ting. I særlige tilfeller kan du da beholde transportmidler og hjelpemidler uten hensyn til verdigrensen på ett grunnbeløp (136 549 kroner fra 1. mai 2026). En tilpasset bil kan være et eksempel.

Utleggstrekk i pensjonen blir til sikringstrekk

Har du allerede utleggstrekk i pensjon eller uføretrygd, stopper ikke trekket når gjeldsforhandling åpnes. Loven sier at «utleggstrekk blir avløst av sikringstrekk» (§ 3-4). Pengene settes av og fordeles senere etter gjeldsordningen, i stedet for å gå til den enkelte kreditoren. Samtidig kan kreditorene i fire måneder ikke kreve betaling, ta nytt utlegg eller tvangsselge. Løpende bidrag er ikke omfattet av betalingsutsettelsen. Se utleggsforbud og sikringstrekk.

En felle: ettergitt skatt og pensjonsopptjening

Gjeld til Skatteetaten kan inngå i gjeldsordningen på linje med annen gjeld, så lenge den er fastsatt før åpningen. Det kan ha en sideeffekt for deg som fortsatt tjener opp pensjon, for eksempel som ufør. Skatteetaten skrev i november 2020 at inntekt du ikke har betalt skatt av, eller har fått skatten ettergitt for, ikke gir opptjening til pensjon og uføretrygd. Skatteetaten setter da ned den pensjonsgivende inntekten for de aktuelle årene, og etaten skrev at det kan gi lavere pensjon eller uføreytelser fra Nav. Nyheten er eldre, og hvordan det slår ut for deg, avhenger av årene og beløpene. Spør Nav eller Skatteetaten hvis du har gammel skattegjeld som blir ettergitt.

Hvor mange det gjelder

Uføretrygdede er en stor gruppe blant dem som har gjeldsordning. SSBs rapport «Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2025» viser at om lag 11 400 personer var under gjeldsordning ved utgangen av 2023, og at 31 prosent av dem fikk uføretrygd. I SSBs tall for 2022 var andelen 38 prosent, men de to årgangene er avgrenset ulikt og bør ikke sammenlignes direkte.

Slik kommer du i gang

1. Skaff oversikt over gjelden og de faste utgiftene dine. Nav sin økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15, og kan hjelpe deg videre.
2. Fyll ut søknadsskjemaet Q-0262-1 B og send det i posten eller lever det hos namsfogden der du bor. Søknaden kan ikke sendes digitalt, og den koster ingenting. Se søknad om gjeldsordning.
3. Legg ved vedtak om pensjon eller uføretrygd, eventuell tjenestepensjon, skattemeldinger og dokumentasjon av boutgifter og helseutgifter.
4. Si tydelig fra hvis du mener at en kortere periode er rimelig, og hvorfor.

Namsfogden har veiledningsplikt i gjeldsordningssaker (§ 2-2) og skal hjelpe deg med å forstå hva du må gjøre. Kjenner du at gjelden tynger deg psykisk, kan du også snakke med fastlegen, eller ringe Mental Helse på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40.