Utleggstrekk når du er gift eller samboer uten barn – regneeksempel

Er du gift eller samboer, setter namsfogden av 9 644 kroner i måneden til deg fra 1. juli 2026 og regner som utgangspunkt med halvparten av boutgiftene. Partnerens inntekt kan få betydning for hvor stort trekket blir.

Bor du sammen med en ektefelle eller samboer og har gjeld hos namsfogden, er livsoppholdssatsen for deg 9 644 kroner i måneden fra 1. juli 2026 – lavere enn de 11 388 kronene en enslig får. Til gjengjeld regnes det med at dere deler regningene. Utgangspunktet er at du bærer halvparten av de felles boutgiftene. Satsen gjelder deg som skyldner: Partneren forutsettes å dekke sitt eget forbruk av egen inntekt. Forsørger du partneren, er satsen 19 288 kroner.

Det spesielle med par er at namsfogden kan se på mer enn din lønn. Partnerens inntekt kan tas med i vurderingen av hva husstanden «med rimelighet» trenger. Eksemplene nedenfor viser hvordan det slår ut. De er veiledende anslag: Namsfogden gjør en konkret vurdering og kan fravike satsene når det begrunnes (forskrift om livsoppholdssatser § 2).

Utgangspunktet: halvparten av de felles utgiftene

Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk sier at en skyldner som er gift eller har samboer, «som et utgangspunkt» antas å bære halvparten av husstandens samlede utgifter. Det er dette utgangspunktet systemene bruker når trekket beregnes maskinelt. Ved en manuell vurdering er halvdelingen bare et formelt startpunkt: Har partneren høyere inntekt enn deg, kan partneren måtte dekke en større andel, og forsørger du andre i husstanden, kan du få dekket mer.

Halvdelingen gjelder de felles utgiftene namsfogden regner med: husleie eller renter og avdrag på boliglånet, felleskostnader, kommunale avgifter og boligforsikring. Strøm, oppvarming og innboforsikring er ikke boutgifter etter forskriften § 3 og skal dekkes av satsen.

Eksempelet: et par i et rekkehus

Tenk deg et gift par som eier et rekkehus sammen. Boliglånet koster 15 800 kroner i måneden i renter og avdrag, de kommunale avgiftene er 1 200 kroner og boligforsikringen 450 kroner – til sammen 17 450 kroner i boutgifter. Skyldneren har 28 500 kroner i måneden etter skatt, ektefellen 36 000 kroner. Bare skyldneren har gjeld hos namsfogden.

Den høyre kolonnen er bare en illustrasjon. Retningslinjen viser til at Skatteetatens rutine for livsoppholdsvurdering har føringer for hvordan utgiftene kan fordeles i slike tilfeller, men rutinen har vi ikke funnet offentlig, og vi vet ikke hvilken fordelingsnøkkel som brukes. Poenget er retningen: Når partneren tjener mer enn deg, kan en manuell vurdering gi et høyere trekk enn halvdelingen, fordi partneren regnes for å bære en større del av husleien eller lånet.

Se på husstanden samlet

Det kan hjelpe å regne på hele husstanden for å forstå logikken. Paret har 64 500 kroner etter skatt til sammen. Etter satsene trenger de 2 × 9 644 + 17 450 = 36 738 kroner. Overskuddet i husstanden er 27 762 kroner.

Det samlede overskuddet er det samme. Det fordelingsnøkkelen avgjør, er hvor stor del av det som havner hos skyldneren og dermed kan trekkes. Ektefellens overskudd kan ikke trekkes for skyldnerens gjeld – men det kan gjøre at namsfogden mener at skyldneren trenger mindre av sin egen lønn.

Partnerens inntekt: ektefelle og samboer er ikke helt like

For ektefeller er det langvarig rettspraksis for at ektefellens inntekt i utgangspunktet kan tas med, ifølge retningslinjen (blant annet Rt. 1991 s. 1392 og Rt. 2003 s. 1056). Det henger sammen med at ektefeller har gjensidig underholdsplikt etter ekteskapsloven § 38.

For samboere er bildet mindre klart. Retningslinjen nevner en avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-1999-3017) der samboerens inntekt ikke ble tatt med, fordi samboere ikke har lovfestet forsørgelsesplikt. Skatteetaten mener likevel at ektefeller og etablerte samboere i utgangspunktet skal likestilles, og nevner som rettesnor om samboerskapet har vart i over to år og/eller om paret har felles barn, og hvordan de i praksis har ordnet økonomien.

Grensetilfeller

Partneren har ingen inntekt

Forsørger du ektefellen eller samboeren, er satsen 19 288 kroner – to ganger 9 644 – og du får normalt regnet med hele boutgiften. Med tallene over blir det beslagsfrie beløpet 19 288 + 17 450 = 36 738 kroner. Det er 8 238 kroner mer enn skyldnerens lønn, og da blir det ikke trekk. Men retningslinjen understreker at husstandsmedlemmene må utnytte egen inntekt og eget inntektspotensial før skyldneren kan få satt av penger til dem. Er partneren arbeidsfør og velger å være hjemme, er det ikke sikkert at namsfogden godtar forsørgersatsen.

Partneren tjener svært godt

Tenk deg at ektefellen tjener 70 000 kroner etter skatt. Husstandens overskudd er da over 60 000 kroner, og ektefellen kunne i teorien dekke hele husstandens underhold alene. Kan namsfogden da trekke hele skyldnerens lønn? Retningslinjen svarer nei: Domstolene har vært tilbakeholdne med å godta trekk i hele nettoinntekten, og Skatteetaten legger til grunn at det ikke skal trekkes i hele nettoytelsen. Trekket kan likevel bli langt høyere enn halvdelingen tilsier.

Partneren har egen gjeld

Høyesterett har i HR-2020-393-U sagt at ektefellens betjening av gjeld som dekker husstandens nødvendige behov, normalt skal komme til fradrag når ektefellens bidrag beregnes. For annen gjeld må det gjøres en konkret rimelighetsvurdering. Har partneren et forbrukslån eller studielån, bør du derfor opplyse om det.

Begge har gjeld hos namsfogden

Da behandles hver av dere i sin egen sak, og satsen for gift eller samboende skyldner er utgangspunktet for begge. Med halvdeling i eksemplet ville ektefellen med 36 000 kroner hatt 17 631 kroner som kunne trekkes. Gi namsfogden de samme opplysningene om felles utgifter i begge sakene, slik at ikke samme utgift blir regnet ulikt.

Dere bor sammen, men er ikke et par

Bor du med en venn, et søsken eller i kollektiv, er du ikke samboer i denne sammenhengen. Da gjelder satsen for enslige, og boutgiften er din del av leien – se eksemplet med enslig uten barn.

Felles bolig og utlegg

For par er trekk i lønn sjelden den eneste muligheten kreditoren har. Eier dere bolig sammen, kan namsfogden ta utleggspant i skyldnerens del. Er dere gift eller har vært samboere i minst to år eller har felles barn, kan det tas utlegg i en ideell halvdel av en bolig ervervet under samlivet, selv om bare den andre står som eier, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 i det nye regelverket, § 7-13 tredje ledd i det gamle). Se utlegg hos ektefelle og samboer.

Slik får dere riktig trekk

1. Send dokumentasjon på alle felles boutgifter: låneoversikt eller leiekontrakt, kommunale avgifter, boligforsikring.
2. Opplys om partnerens inntekt og eventuell gjeld – namsfogden kan pålegge partene å gi opplysninger (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7), og et ufullstendig bilde gir sjelden et bedre resultat.
3. Forklar hvis dere i praksis deler utgiftene annerledes enn halvt, og vis hvorfor.
4. Be om regulering når noe endrer seg, for eksempel at partneren mister jobben – se endre utleggstrekk.

Regn på egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren, og se alle satsene på siden om livsoppholdssatser. Mer om satsene for par og hvem som regnes som samboer, står i livsopphold for gifte, samboende og forsørgere. Vurderer dere gjeldsordning, er reglene for par annerledes – se gjeldsordning for par. Namsfogden – tidligere kalt namsmannen – har veiledningsplikt, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).