Utleggstrekk når dere er fem i husstanden: regneeksempel for familie med tre barn

En familie med to voksne og tre barn får beholde mye av inntekten før det kan trekkes, men 20 %-fradraget for de to yngste barna og høye boutgifter gjør regnestykket mindre opplagt enn mange tror.

Når namsfogden skal ta utleggstrekk hos en som forsørger en familie på fem, får husstanden først beholde livsoppholdssatsene for voksne og barn, og deretter nødvendige boutgifter og barnepass. Bare det som er igjen av nettoinntekten, kan trekkes. Med to voksne og tre barn er dere fem personer, og da kuttes barnetillegget med 20 prosent for de to yngste barna. I det tenkte eksemplet nedenfor ender en familie med 56 536 kroner i månedlig inntekt opp med et trekk på 3 462 kroner. Øker boutgiftene med noen få tusen kroner, forsvinner trekket helt.

Tallene er et veiledende anslag. Namsfogden gjør alltid en konkret vurdering, og satsene kan fravikes både opp og ned når det begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2).

Familien i eksemplet

Tenk deg et ektepar med tre barn på 3, 8 og 13 år. Den ene forelderen har gjeld og et utleggstrekk på vei. Den andre er hjemme og har ingen egen inntekt. Skyldneren tjener 50 500 kroner i måneden etter skatt. Familien får i tillegg ordinær barnetrygd, som er 2 012 kroner per barn i måneden fra 1. februar 2026, altså 6 036 kroner for tre barn. Familien eier et rekkehus med 17 600 kroner i renter og avdrag, kommunale avgifter på 1 150 kroner i snitt og boligforsikring på 450 kroner i måneden. Treåringen går i barnehage, og regningen er 1 700 kroner i måneden.

Alle beløpene er tenkte. Bruk dem som en mal for å sette inn deres egne tall.

Steg 1: Livsoppholdet for fem personer

Fordi skyldneren forsørger ektefellen, brukes satsen for «skyldner som forsørger ektefelle eller samboer» i livsoppholdsforskriften § 3 bokstav c. Den er 19 288 kroner i måneden fra 1. juli 2026 og dekker begge de voksne. For barna gis et tillegg etter alder (§ 4). Så kommer fradraget:

«Det gjøres et fradrag i tillegget på 20 prosent fra og med person nummer fire i husstanden. Fradraget skal gjøres i tillegget for de yngste barna.»

Husstanden har fem personer. Person nummer fire og fem gir hvert sitt fradrag, og de to fradragene legges på de to yngste barna – treåringen og åtteåringen. Trettenåringen får fullt tillegg.

Fradraget koster familien 1 696 kroner i måneden sammenlignet med fulle tillegg. At det legges på de yngste, er gunstig for familien: 20 prosent av de laveste tilleggene gir et mindre kutt i kroner enn 20 prosent av tillegget for et eldre barn. Satsene og fradraget er gjennomgått nærmere i livsopphold for barn, og hele satsoversikten står på siden om livsoppholdssatsene.

Steg 2: Boutgifter og barnehage kommer i tillegg

Livsoppholdssatsene dekker ikke bolig. Forskriften § 3 regner som boligutgifter blant annet husleie, renter og avdrag på boliglån («betjening av boligtilknyttet gjeld»), boligforsikring, kommunale avgifter og felleskostnader. Strøm, oppvarming og innboforsikring er uttrykkelig holdt utenfor; de skal dekkes av satsen. Barnetillegget dekker heller ikke «barnets andel av boligutgifter og utgifter til barnepass, som barnehage og skolefritidsordning» (§ 4). Barnehageregningen kommer derfor i tillegg når den er dokumentert.

I eksemplet er boutgiftene 19 200 kroner (17 600 + 1 150 + 450). Med barnehagen blir det 20 900 kroner.

Steg 3: Hva blir igjen til trekk?

Barnetrygd kan det ikke tas trekk i. Etter Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk tas den likevel med på inntektssiden når trekket i lønnen beregnes. Det betyr at barnetrygden gjør trekket i lønnen større enn det ellers ville vært, selv om pengene fra Nav ikke røres. Retningslinjen gjelder trekk etter det gamle regelverket.

Trekket tas i lønnen, ikke i barnetrygden. Arbeidsgiveren trekker 3 462 kroner, og familien har 53 074 kroner igjen inkludert barnetrygden. Det er akkurat det beslagsfrie beløpet – det som etter loven «med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand» (dekningsloven § 2-7).

Vil du regne på deres egen familie, kan du bruke utleggstrekk-kalkulatoren. Den gir også bare et anslag.

Når boutgiftene er store

For en familie på fem er boligen ofte den største posten, og den avgjør mer enn noe annet om det blir trekk. Tabellen viser det samme regnestykket med ulike boutgifter. Alt annet er likt.

Ved 23 000 kroner i boutgifter er det ikke noe overskudd, og det blir ikke trekk i lønnen. Da avhenger utfallet av om skyldneren har andre formuesgoder namsfogden kan ta utlegg i. Har han eller hun ikke det, avsluttes saken med «intet til utlegg».

Men boutgiftene tas ikke uten videre med i sin helhet. Politiet skriver at namsfogden tar hensyn til boutgiftene «hvis de blir sett på som rimelige», at den vurderer behovet husstanden har, og at den også ser på utgiftene for samme type boliger i området. Skatteetatens retningslinje sier at det etter rettspraksis bare tas hensyn til «nødvendige» boutgifter. For fem personer er behovet for plass større enn for en enslig, så en stor bolig er lettere å forsvare. Men en familie som bor i en bolig langt over det som er vanlig for familier av samme størrelse i området, kan oppleve at namsfogden legger et lavere beløp til grunn. Hvor grensen går, står ikke i loven. Mer om vurderingen står i utleggstrekk og boutgifter.

Når begge foreldrene har inntekt

Eksemplet over forutsetter at ektefellen ikke har egen inntekt. Har begge inntekt, brukes satsen for gift eller samboende skyldner, 9 644 kroner fra 1. juli 2026, for skyldneren selv. Spørsmålet blir da hvor stor del av barnas forbruk, boutgiftene og barnehagen som skal regnes på skyldneren.

Loven og forskriften har ingen fordelingsnøkkel. Skatteetatens retningslinje viser til rettspraksis om at det i utgangspunktet kan tas hensyn til ektefellens inntekt (blant annet Rt-1991-1392 og Rt-2003-1056), og at det er mindre klart for samboere. Retningslinjen nevner en dom fra Borgarting lagmannsrett (LB-1999-3017) der samboerens inntekt ikke ble regnet med, og en fra Hålogaland lagmannsrett (LH-2008-152696) der den ble regnet med og skyldneren bare fikk beholde lønn til en tredel av fellesutgiftene.

For å vise hvor mye fordelingen betyr: Tenk deg at skyldneren i stedet tjener 38 000 kroner netto, at ektefellen har egen inntekt og mottar barnetrygden, og at namsfogden lar skyldneren bære halvparten av barnas tillegg, boutgiftene og barnehagen. Da blir regnestykket slik:

Halv deling er bare en forutsetning i eksemplet, ikke en regel. Har ektefellen mye lavere inntekt, eller egen gjeld som går til husstandens nødvendige utgifter, kan namsfogden komme til en annen fordeling. Høyesterett har sagt at betjening av gjeld som dekker husstandens nødvendige underhold, normalt skal komme til fradrag når ektefellens bidrag fastsettes (HR-2020-393-U, gjengitt i retningslinjen). Opplys om begge inntektene og all felles gjeld, så slipper dere at namsfogden gjetter. Satsene for par er forklart i livsopphold for gifte, samboende og den som forsørger.

Når barna blir eldre, endres tallet

Et utleggstrekk beregnes på et bestemt tidspunkt. Forskriften sier ikke at trekket justeres automatisk når et barn har bursdag. I en familie med tre barn er det særlig to endringer du bør følge med på:

• Når trettenåringen fyller 15 år, øker tillegget fra 6 102 til 7 020 kroner. Det gir 918 kroner mer i livsopphold, og trekket kan gå ned med det samme.
• Når treåringen fyller 6 år, øker tillegget fra 3 645 til 4 835 kroner. Siden fradraget fortsatt tas her, blir økningen 952 kroner (80 prosent av 4 835 minus 80 prosent av 3 645).

Endringer som dette, en ny barnehageregning eller økt rente er grunner til å be namsfogden regulere trekket. Hvordan du gjør det, står i endre utleggstrekk.

Det som ikke står i regnestykket

Satsene er et utgangspunkt. Politiet skriver at du kan få satt av penger «til å dekke særlige behov som ikke blir dekket av satsene». For en stor familie kan det være utgifter til bil når det ikke finnes et realistisk kollektivtilbud for å få barna til barnehage og skole og seg selv til jobb, eller faste utgifter til et barns sykdom. Slike behov må dokumenteres. Namsfogden kan også fravike satsene nedover når den finner grunn til det. Når og hvordan satsene fravikes, er forklart i fravikelse av satsene.

Selve beregningen er den samme uansett om trekket følger det gamle utleggsregelverket eller det nye, som foreløpig bare gjelder visse skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal). Forskjellen ligger blant annet i hvor lenge trekket varer og hvordan flere krav samles i ett trekk. Se hvem det nye regelverket gjelder for. Familier med to barn kan sammenligne med regneeksempelet for par med to barn, der fradragsregelen slår inn på bare ett barn.