Hvor mye kan namsfogden trekke av lønna? Tabell fra 20 000 til 60 000 kr

Namsfogden kan trekke det som er igjen av nettoinntekten når livsopphold etter satsene og nødvendige boutgifter er dekket. En enslig med 30 000 kroner netto og 10 000 kroner i husleie kan få et trekk på rundt 8 600 kroner i måneden – en familie med samme inntekt får ofte ikke trekk i det hele tatt.

Det finnes ingen fast prosent for hvor mye namsfogden kan trekke i lønna. Regnestykket er enkelt: Namsfogden tar nettoinntekten din, trekker fra et beløp til livsopphold etter faste satser og legger til nødvendige boutgifter. Summen av livsopphold og boutgifter er det beslagsfrie beløpet – det du skal få beholde. Det som er igjen over det, kan trekkes. Er det ingenting igjen, blir det ikke trekk.

Tabellene under viser hva dette gir ved nettoinntekter fra 20 000 til 60 000 kroner i måneden, for seks vanlige husstander. Alle tallene er regnet ut med satsene i forskriften om livsoppholdssatser fra 1. juli 2026. De er veiledende anslag, ikke et svar på hva du får i din sak.

Slik er tallene regnet ut

1. Nettoinntekt er lønn eller ytelser etter skatt. Barnetrygd og barnebidrag du mottar, er regnet med i nettoinntekten. Det kan ikke tas trekk i barnetrygden, men den teller med når namsfogden vurderer hva husstanden har å leve av.
2. Livsopphold etter livsoppholdsforskriften §§ 3 og 4: 11 388 kroner for en enslig, 9 644 kroner for en som er gift eller samboende, 19 288 kroner for en som forsørger ektefelle eller samboer, og et tillegg per barn på 3 645 (0–5 år), 4 835 (6–10 år), 6 102 (11–14 år) eller 7 020 kroner (15 år og over).
3. 20 prosent fradrag i barnetillegget fra og med person nummer fire i husstanden, i tillegget for de yngste barna (§ 4).
4. Boutgifter er lagt inn med et fast, tenkt beløp for hver husstand. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter – de skal dekkes av satsen.
5. Trekk = nettoinntekt − (livsopphold + boutgifter), men aldri under null.

Beslagsfritt beløp for hver husstand

I husstand F er det fire personer. Den yngste, fireåringen, er person nummer fire, og tillegget for henne reduseres med 20 prosent: 80 prosent av 3 645 kroner er 2 916 kroner. Med 4 835 kroner for niåringen blir barnetillegget 7 751 kroner. I husstand E er det bare tre personer, og da blir det ikke noe fradrag.

Hovedtabellen: mulig trekk per måned

Tabellen viser hvor mye som kan trekkes, ikke hvor mye som blir trukket. Trekket blir aldri større enn det gjelden krever, og har du lite gjeld, betaler du den bare raskere ned. Har du et trekk fra før, deler kravene på det samme overskuddet.

Hva tabellen forteller

Hver krone over grensen kan trekkes. Over det beslagsfrie beløpet øker trekket like mye som inntekten. Får en enslig i husstand A 5 000 kroner mer netto, øker det mulige trekket med 5 000 kroner. Det er derfor mange med utleggstrekk opplever at en lønnsøkning ikke merkes i lommeboka.

Barn og forsørgeransvar flytter grensen mye. Med 35 000 kroner netto kan namsfogden trekke 13 612 kroner hos en enslig, men 865 kroner hos en som bor alene med to barn, og ingenting i husstand F.

Partnerens inntekt betyr mye. Husstand B og C er den samme situasjonen sett fra to sider. I B har partneren egen inntekt og dekker sin del, og skyldneren får bare gift/samboer-satsen og halvparten av boutgiften. I C har partneren ingen inntekt, og skyldneren får forsørgersatsen og hele boutgiften. Fra 35 000 kroner netto og oppover er forskjellen i mulig trekk 16 644 kroner i måneden. Namsfogden kan ta med partnerens inntekt i vurderingen av hva husstanden trenger, og hvordan det gjøres, avhenger av opplysningene i saken. Les mer om livsopphold for par og forsørgere.

Samme inntekt, ulik husleie

For en enslig er husleien den posten som gjør størst forskjell. Tabellen viser mulig trekk med ulike boutgifter:

Kolonnene er nettoinntekt per måned. Namsfogden tar hensyn til boutgiftene du opplyser om hvis de er rimelige. Opplyser du ikke om dem, settes det ifølge politiet av penger etter satser for området du bor i – og det kan gi et høyere trekk enn nødvendig. Som boutgift regnes blant annet husleie, renter og avdrag på boliglån, felleskostnader og kommunale avgifter. Se hva som regnes som boutgifter.

Hvorfor svaret i din sak kan bli et annet

• Namsfogden gjør en konkret vurdering. Satsene er et utgangspunkt. De «kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold», og fravikelsen skal begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2). Se når satsene fravikes.
• Partnerens inntekt kan tas med, som vist over.
• Andre trekk med bedre prioritet, for eksempel barnebidrag, går foran.
• Taket i praksis. Skatteetatens retningslinje for trekk etter det gamle regelverket sier at et trekk ikke bør være så stort at det sammen med forskuddstrekket utgjør over 80 prosent av lønnen. Det er praksis, ikke lov, og retningslinjen er ikke oppdatert etter innkrevingsloven.
• Små trekk. I saker etter det nye regelverket i Nord-Norge besluttes det ikke utleggstrekk under 100 kroner i måneden (forskrift om valg av utleggsgjenstand § 5).
• Du gjør det du kan. For vanlig gjeld kan det ikke tas trekk hvis du gjør det du evner for å betale kreditorene og ikke favoriserer noen. Unntaket gjelder ikke bidrag, bøter, skatt og erstatning for straffbare handlinger (dekningsloven § 2-7).

Selve beregningen er lik i begge regelsett for utlegg – det gamle, som gjelder for de fleste, og det nye, som foreløpig bare gjelder for en del skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland. Forskjellen ligger blant annet i hvor lenge trekket varer og hvem som tar imot pengene. Det står i utleggstrekk i lønn.

Regn på din egen situasjon

Har du andre tall, kan du legge dem inn i utleggstrekk-kalkulatoren. Alle satsene, også for samvær og tidligere år, står på siden om livsoppholdssatser. Vil du se ett tilfelle regnet ut i detalj, finnes det egne eksempler for enslig uten barn, par med to barn og høy husleie i Oslo.

Mener du at trekket ditt er høyere enn tabellene tilsier, er den vanligste grunnen at namsfogden mangler opplysninger om boutgifter, barn eller barnepass. Send dokumentasjon og be om regulering – se endre utleggstrekk. Namsfogden – tidligere kalt namsmannen – har veiledningsplikt og kan forklare beregningen. Trenger du hjelp med økonomien, svarer Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).