Utleggstrekk når husleien er høy: regneeksempel fra Oslo

Husleien trekkes fra før namsfogden regner ut trekket, så høy leie gir lavere trekk. Namsfogden godtar likevel bare boutgifter som er rimelige for husstanden og området, og i Oslo er det ofte der uenigheten oppstår.

Bor du i Oslo og har utleggstrekk, er det husleien som avgjør mest. Namsfogden lar deg beholde livsoppholdssatsen – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026 – og i tillegg det du betaler for å bo. Bare det som er igjen av nettoinntekten, kan trekkes. Betaler du 21 000 kroner i husleie og tjener 34 000 kroner etter skatt, blir trekket derfor bare rundt 1 600 kroner. Men namsfogden tar med boutgiftene «hvis de blir sett på som rimelige», skriver politiet. Er leien høy sammenlignet med behovet ditt og med tilsvarende boliger i området, kan namsfogden legge et lavere beløp til grunn, og da blir trekket større.

Eksemplene under er tenkte og gir et veiledende anslag. Namsfogden gjør en konkret vurdering, og selve livsoppholdssatsene kan fravikes opp eller ned når det begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2).

Satsene er like i hele landet – boutgiftene er det ikke

Livsoppholdsforskriften har én sats for hele Norge. Det finnes ikke noe Oslo-tillegg. Satsen skal dekke «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport», men ikke bolig (§ 3). Boutgiftene vurderes for seg, og det er der forskjellene mellom Oslo og resten av landet kommer inn.

Hvor store forskjellene er, viser Statistisk sentralbyrås leiemarkedsundersøkelse for 2025:

Tallene er gjennomsnittlig månedsleie i kroner. Politiet skriver at namsfogden vurderer «utgiftene for samme type boliger i området ditt». Hvilke tall namsfogden faktisk sammenligner med, er ikke offentliggjort, og SSB-tallene er bare en pekepinn på leienivået. De viser likevel hvorfor en husleie som ville vært høy i en mindre by, kan være helt vanlig i Oslo.

Eksempel 1: Enslig i Oslo – samme lønn, ulik husleie

Tenk deg en enslig som jobber i Oslo og har 34 000 kroner i måneden etter skatt. Strøm og innboforsikring er ikke med i husleien. Tabellen viser hvor mye som kan trekkes med fire ulike husleier, dersom namsfogden godtar hele leien:

Hver krone i godkjent husleie gir én krone lavere trekk. Det er derfor husleien er det viktigste tallet i saken – og det tallet namsfogden ser nærmest på.

Strømregningen kommer ikke i tillegg. Livsoppholdsforskriften § 3 sier at «Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter». Er strøm inkludert i husleien, bør du opplyse om det, fordi namsfogden kan holde strømdelen utenfor. Se strøm og innboforsikring.

Nødvendige eller urimelige boutgifter?

Forskriften sier hva som regnes som boligutgifter – husleie, renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter, boligforsikring og nødvendig vedlikehold – men ikke hvor mye av dem som skal godtas. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk sier at det etter rettspraksis bare tas hensyn til «nødvendige» boutgifter. Politiet skriver at namsfogden vurderer behovet du og husstanden har, og utgiftene for tilsvarende boliger i området.

Det gir noen typiske vurderingspunkter:

• Størrelsen på boligen mot husstanden. En enslig i en firroms leilighet vil lettere få høre at boligen er større enn behovet. En familie med barn trenger flere rom.
• Prisnivået i bydelen. Leien varierer mye innad i Oslo. Sentrale strøk er dyrest.
• Hvorfor du bor der. Nærhet til jobb du ikke kan reise til med kollektivtransport, tilrettelegging for sykdom eller samvær med barn i nærheten kan forklare en høyere leie.
• Om det finnes et realistisk alternativ. Et lavere beløp forutsetter i praksis at det går an å bo billigere.

Loven og forskriften sier ingenting om kronebeløp eller kvadratmeter. Hvor grensen går, er skjønn i den enkelte sak. Mer om hva som regnes med, står i utleggstrekk og boutgifter.

Eksempel 2: Når husleien spiser hele overskuddet

Tenk deg en enslig med 29 500 kroner netto i måneden som leier en toroms leilighet sentralt i Oslo for 18 900 kroner.

Godtar namsfogden hele leien, er det ikke noe å trekke i lønnen. Finner namsfogden at 15 000 kroner er en rimelig boutgift for en enslig – det beløpet er bare valgt for eksemplet – blir trekket 3 112 kroner. Da må du betale den delen av husleien som overstiger 15 000 kroner, av det som skulle vært livsoppholdet ditt. Det er det de fleste reagerer på: trekket kan i praksis gi mindre enn satsen å leve for.

Namsfogden kan ikke pålegge deg å flytte. Men den kan regne trekket som om boutgiften var lavere. Er du uenig i vurderingen, kan du be om at trekket reguleres med ny dokumentasjon, eller klage. Klagen settes fram for namsfogden og går videre til tingretten hvis namsfogden ikke gir deg medhold (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Det koster et rettsgebyr – 1 345 kroner i 2026 – for at tingretten skal behandle klagen. Se klage på utleggstrekk.

Eksempel 3: Enslig forsørger med ett barn

Med barn i husstanden vurderes boligbehovet annerledes. Barnetillegget dekker ikke «barnets andel av boligutgifter» (livsoppholdsforskriften § 4), så en større bolig hører med i regnestykket. Tenk deg en enslig mor med en datter på 7 år. Hun har 41 000 kroner netto og får 2 012 kroner i barnetrygd. Barnetrygd kan det ikke trekkes i, men etter Skatteetatens retningslinje tas den med på inntektssiden.

Husleien i den første kolonnen er satt lik SSBs gjennomsnitt for en treroms i Oslo og Bærum i 2025. For to personer vil en treroms ofte være lettere å forsvare enn en fireroms, men også her er det en konkret vurdering. Har datteren SFO, kommer den regningen i tillegg når den er dokumentert. Flere barneeksempler finner du i regneeksempelet for enslig forsørger med ett barn.

Når kan satsene fravikes i Oslo?

Livsoppholdsforskriften § 2 sier: «Satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering av hva som med rimelighet trengs til underhold. Fravikelse av satsene skal begrunnes.» Forskriften sier ikke at et høyere prisnivå i en by er grunn nok i seg selv, og politiet nevner bare at satsene regnes om når skyldneren bor i utlandet. Det du kan argumentere med, er konkrete, dokumenterte behov: utgifter til medisiner, bil du trenger på grunn av arbeid eller sykdom, eller samvær med barn. Politiet skriver at du kan få satt av penger «til å dekke særlige behov som ikke blir dekket av satsene». Les mer om fravikelse av satsene.

Fravikelse kan også gå nedover. Bor du sammen med andre og deler utgiftene, eller får du dekket deler av forbruket på annen måte, kan namsfogden legge til grunn at du trenger mindre enn satsen.

Slik står du sterkest

1. Send leiekontrakten, kvittering for betalt leie og en kort forklaring på hvorfor du bor der du bor.
2. Bor du i en tidsbestemt leieavtale, opplys om når den løper ut. Det kan forklare hvorfor du ikke kan flytte med en gang.
3. Deler du bolig, oppgi bare din andel av leien og hvem du deler med.
4. Dokumenter særlige behov med kvitteringer og legeerklæring.
5. Ber namsfogden deg om flere opplysninger, svar innen fristen. Saken avgjøres på det namsfogden har.

Namsfogden har plikt til å veilede deg om reglene (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3), men tar ikke stilling til saken din på forhånd. Kontaktinformasjon finner du hos Namsfogden i Oslo. Bor du i Oslo, gjelder det gamle utleggsregelverket for deg; det nye gjelder foreløpig bare visse skyldnere i Nord-Norge. Beregningen av trekket er den samme. Vil du regne selv, bruk utleggstrekk-kalkulatoren og sjekk satsene på siden om livsoppholdssatsene.