Utleggstrekk i pensjon og uføretrygd: regneeksempler for enslige og par – og når det ikke blir noe trekk

Pensjon og uføretrygd kan trekkes på samme måte som lønn, men bare i det som er igjen etter livsopphold og boutgifter. Med lav ytelse og vanlig husleie blir det ofte lite eller ingenting å trekke.

Namsfogden kan ta utleggstrekk i alderspensjon, uføretrygd og tjenestepensjon, men bare i den delen som er større enn det du og husstanden trenger til livsopphold og bolig. For en enslig er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026. Boutgiftene kommer i tillegg. En enslig uføretrygdet med 23 400 kroner utbetalt og 9 400 kroner i husleie kan dermed få et trekk på rundt 2 600 kroner – og langt mindre hvis hun har dokumenterte utgifter til medisiner eller bil på grunn av sykdom. En minstepensjonist med vanlig husleie har ofte ikke noe å trekke i det hele tatt.

Eksemplene under er tenkte og gir bare et veiledende anslag. Namsfogden gjør en konkret vurdering i hver sak og kan fravike satsene opp eller ned når det begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2).

Hvorfor pensjon og trygd kan trekkes

Dekningsloven § 2-7 første ledd sier at det kan tas trekk i lønn «i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Annet ledd sier at det samme gjelder blant annet for pensjon fra arbeidsgiver (bokstav b), annen pensjon og livrente (bokstav c) og «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende» (bokstav e). Alderspensjon og uføretrygd fra Nav hører under bokstav e. Det er altså ingen egen, mildere regel for pensjonister og uføre. Vernet ligger i at beløpet du trenger for å leve, alltid holdes utenfor.

Hvilke ytelser som kan trekkes og hvilke som er skjermet, er gått gjennom ytelse for ytelse i utleggstrekk i trygd og pensjon. Her handler det om regnestykket.

Eksempel 1: Enslig uføretrygdet

Tenk deg en enslig kvinne på 52 år med full uføretrygd. Etter skatt får hun 23 400 kroner i måneden. Hun leier en leilighet for 9 400 kroner, strøm ikke inkludert.

Strømregningen hennes kommer ikke til fradrag. Livsoppholdsforskriften § 3 sier at «Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter». De skal dekkes av satsen på 11 388 kroner.

Med særlige behov

Mange uføre har faste utgifter som satsen ikke er laget for. Politiet skriver at du kan få satt av penger «til å dekke særlige behov som ikke blir dekket av satsene», og at utgifter til bil på grunn av sykdom og til medisiner må dokumenteres. Tenk deg at kvinnen i eksemplet dokumenterer 700 kroner i måneden til medisiner og 1 450 kroner til en bil hun trenger fordi hun ikke kan bruke kollektivtransport. Godtar namsfogden begge postene, blir regnestykket slik:

Om slike utgifter godtas, og med hvor mye, er skjønn. Det avgjørende er dokumentasjon: legeerklæring om behovet, kvitteringer og en oversikt over hva bilen faktisk koster i måneden. Når satsene kan fravikes, står i fravikelse av satsene.

Eksempel 2: Enslig minstepensjonist – nesten ingenting igjen

Tenk deg en enslig alderspensjonist som får 19 900 kroner i måneden etter skatt og bor i en kommunal leilighet til 8 450 kroner.

Et overskudd på 62 kroner er i praksis ikke noe å trekke i. Hva namsfogden gjør, avhenger av regelsettet:

• Nytt regelverk (foreløpig bare for visse skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland unntatt Bindal): forskriften om valg av utleggsgjenstand sier at det ikke besluttes utleggstrekk under 100 kroner i måneden (forskrift 9. juli 2025 nr. 1508 § 5).
• Gammelt regelverk (alle andre): det finnes ingen tilsvarende kronegrense i loven. Namsfogden vurderer om et så lite trekk er tjenlig. Har pensjonisten i tillegg en dokumentert utgift som satsen ikke dekker, forsvinner overskuddet uansett.

Blir det ikke trekk, og har skyldneren heller ikke andre formuesgoder det kan tas utlegg i, avsluttes saken med «intet til utlegg».

Eksempel 3: Pensjonistpar der bare den ene skylder

Når skyldneren er gift eller samboende, brukes satsen for gift eller samboende skyldner: 9 644 kroner i måneden fra 1. juli 2026. Boutgiftene deler paret, og det er ingen fast regel for hvordan namsfogden fordeler dem. I eksemplene under er det lagt til grunn at hver av dem bærer halvparten. Det er en forutsetning for å vise mekanismen, ikke en regel.

Tenk deg et gift par som bor i en borettslagsleilighet med 12 600 kroner i felleskostnader og lån på andelen til sammen. Mannen har gjeld og får 24 800 kroner i alderspensjon og tjenestepensjon etter skatt.

I den første kolonnen klarer kona sin egen sats og sin halvdel av boutgiftene (17 300 − 9 644 − 6 300 gir 1 356 kroner til overs). Da kan mannens overskudd trekkes fullt ut. I den andre kolonnen har hun en lav pensjon og mangler 5 044 kroner. Når en ektefelle ikke klarer sitt eget underhold, kan namsfogden la skyldnerens pensjon dekke resten før det trekkes. Resultatet blir det samme som når husstanden samlet beholder to voksensatser og hele boutgiften: 24 800 + 10 900 − 2 × 9 644 − 12 600 = 3 812. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk viser til rettspraksis om at det kan tas hensyn til ektefellens inntekt, og at det er mindre klart for samboere. Satsene for par er forklart i livsopphold for gifte, samboende og den som forsørger.

Når det ender med «intet til utlegg»

Mange pensjonister og uføre med gjeld opplever at saken hos namsfogden avsluttes uten at noe blir tatt. Da registreres utfallet i Løsøreregisteret, og det blir en betalingsanmerkning. Politiet skriver at foreldelsesfristen samtidig blir avbrutt, at kravet får en ny foreldelsesfrist på ti år, og at kreditoren kan sende en ny utleggsbegjæring senere. Gjelden forsvinner altså ikke. Hva det betyr for deg, står i intet til utlegg.

Det er også en regel som kan verne den som betaler så godt hun kan. For vanlige krav kan det ikke tas trekk når skyldneren «gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem» (dekningsloven § 2-7 fjerde ledd i det nye regelverket, tredje ledd i det gamle). Unntaket gjelder ikke for blant annet bidrag, bøter og skatt. Betaler du allerede jevnt på gjelden etter evne og fordeler pengene rimelig, er det et argument å legge fram for namsfogden.

Fire ting som er særlige for pensjon og uføretrygd

Tilbakebetaling til Nav går foran. Har du fått for mye utbetalt i uføretrygd og Nav trekker det inn i de løpende utbetalingene, skal dette etter forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 4-2 skje «etter trekk til forskuddsskatt og før eventuelle utleggstrekk», ifølge Skatteetatens retningslinje. Et slikt trekk reduserer det namsfogden har å trekke i.

Inntekten er fast. Med pensjon og uføretrygd varierer beløpet lite fra måned til måned. Det gjør regnestykket forutsigbart, men også stivt: den eneste måten trekket går ned på, er at utgiftene øker eller ytelsen faller. Skjer det, kan du be om at trekket reguleres. Se endre utleggstrekk.

Kontoen er delvis vernet. Penger på konto som trengs til underhold fram til neste utbetaling, er beslagsfrie, men som hovedregel ikke for mer enn to måneder (dekningsloven § 2-5). Sparepenger utover det kan namsfogden ta utlegg i. Les om beslagsfrie eiendeler.

Gjeldsordning kan være et bedre spor. Har du fast lav inntekt og gjeld du aldri vil klare å betale, kan gjeldsordning gi en avslutning som et utleggstrekk ikke gir. Mens gjeldsforhandlingen pågår, kan kreditorene ikke ta nytt utlegg. Se gjeldsordning for pensjonister og uføre.

Hva du bør sende namsfogden

Namsfogden får opplysninger om pensjon, uføretrygd og skatt fra Skatteetaten, men vet ikke hva du betaler for å bo eller hva sykdommen koster deg. Svar på varselet om utlegg, eller be om regulering hvis trekket allerede løper, og legg ved:

• husleiekontrakt og kvittering for betalt leie, eller oversikt over felleskostnader og lån fra borettslaget eller banken
• utbetalingsoversikt fra Nav og eventuell tjenestepensjonsordning
• dokumentasjon på medisiner, egenandeler og andre faste helseutgifter
• legeerklæring og kostnadsoversikt hvis du trenger bil på grunn av sykdom
• ektefellens eller samboerens inntekt og andel av utgiftene

Har du ikke opplyst om boutgiftene, setter namsfogden av penger etter satser for området du bor i, skriver politiet. Det kan gi et høyere trekk enn det riktige.