Utleggstrekk for enslig uten barn: slik regner namsfogden i 2026

Bor du alene uten barn, setter namsfogden av 11 388 kroner i måneden til livsopphold fra 1. juli 2026 og legger til rimelige boutgifter. Det som er igjen av nettoinntekten, kan trekkes.

For en enslig uten barn er regnestykket det enkleste namsfogden har: Fra nettoinntekten trekkes livsoppholdssatsen for enslige, som er 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, og de nødvendige boutgiftene dine. Summen av de to kalles det beslagsfrie beløpet – det du har krav på å beholde. Alt over det kan namsfogden ta i utleggstrekk. Er det ingenting over, blir det ikke trekk.

Nedenfor følger ett tenkt eksempel regnet gjennom på tre inntektsnivåer, deretter det samme eksemplet med høy husleie og noen grensetilfeller som ofte gir spørsmål. Tallene er veiledende anslag. Namsfogden gjør alltid en konkret vurdering og kan fravike satsene opp eller ned når det begrunnes (forskrift om livsoppholdssatser § 2).

Formelen: nettoinntekt minus beslagsfritt beløp

Dekningsloven § 2-7 sier at det kan tas trekk i lønn etter skatt «i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». For en enslig er husstanden bare deg. Satsen skal dekke «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport» – mat, klær, mobil, strøm, innboforsikring, hygiene og fritid. Boligutgiftene er ikke med i satsen og kommer i tillegg.

Som boutgifter regner forskriften § 3 husleie, renter og avdrag på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold og felleskostnader. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes uttrykkelig ikke som boutgifter. Hva som ellers teller, er gjennomgått i artikkelen om utleggstrekk og boutgifter.

Eksempelet: tre inntektsnivåer

Tenk deg en enslig som leier en toromsleilighet for 10 500 kroner i måneden, strøm ikke inkludert. Det beslagsfrie beløpet blir da 11 388 + 10 500 = 21 888 kroner. Vi lar inntekten etter skatt variere:

Legg merke til tre ting.

Det beslagsfrie beløpet er det samme på alle tre nivåene. Den som tjener mer, får ikke beholde mer. Hver krone over 21 888 kroner går i utgangspunktet til trekket. Det er grunnen til at et utleggstrekk kan oppleves som en høy «marginalskatt»: en lønnsøkning på 2 000 kroner etter skatt kan i dette eksemplet gi 2 000 kroner mer i trekk.

Ved lav inntekt er det nesten ingenting igjen. I saker etter det nye utleggsregelverket sier forskriften om valg av utleggsgjenstand § 5 at det ikke skal besluttes utleggstrekk «hvis trekkbeløpet blir lavere enn 100 kroner i måneden». Med 62 kroner i overskudd blir det altså ikke trekk der. I det gamle regelverket, som gjelder for de fleste, finnes ikke en slik beløpsgrense i forskrift; der avgjør namsfogden om et så lite trekk er formålstjenlig. Blir det ikke trekk og du ikke har noe annet det kan tas utlegg i, ender saken ofte med intet til utlegg.

Ved høy inntekt kan trekket bli stort. 18 112 kroner er nesten halvparten av nettolønnen. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk (skrevet for det gamle regelverket) sier at Skatteetaten ikke bør legge ned et trekk som sammen med forskuddstrekket utgjør over 80 prosent av lønnen. Det er en praksis hos Skatteetaten, ikke en regel i loven, og i dette eksemplet er den langt unna.

Hva skjer når husleien er høy?

Husleien er den posten som flytter resultatet mest. Tenk deg den samme personen, men nå i en leilighet til 17 000 kroner. Det beslagsfrie beløpet blir 28 388 kroner hvis namsfogden godtar hele leien:

Den siste kolonnen er det avgjørende spørsmålet. Loven bruker ordene «med rimelighet trengs», og politiet skriver at namsfogden tar hensyn til boutgiftene du opplyser om «hvis de blir sett på som rimelige». En enslig med en stor eller dyr bolig kan derfor oppleve at bare en del av husleien blir regnet med. Hvor grensen går, står ikke i loven eller forskriften. Det er et skjønn der boligmarkedet der du bor, hvor lenge du har bodd der og om du realistisk kan finne noe billigere, er naturlige momenter. Tallet 12 000 i tabellen er bare et tenkt eksempel på en slik avkorting.

Det motsatte kan også skje: Opplyser du ikke om boutgiftene dine i det hele tatt, setter namsfogden av et beløp etter satser for området du bor i, ifølge politiet. Har du høyere husleie enn det, taper du på å tie. Et eget eksempel med høy husleie i Oslo går dypere inn i dette.

Grensetilfeller for den som bor alene

Du deler leilighet med en venn

Bor du i kollektiv eller deler bolig med en venn, er du fortsatt «enslig» etter forskriften. Skatteetatens retningslinje sier at personer man bor sammen med i bofellesskap, ikke regnes som del av husstanden. Satsen er da 11 388 kroner, men boutgiften er bare din del av husleien. Tenk deg at du betaler 7 000 kroner av en felles leie og har 26 000 kroner etter skatt: 26 000 − 11 388 − 7 000 = 7 612 kroner kan trekkes. Venninnens eller vennens inntekt har ingen betydning.

Du har en kjæreste som ikke bor hos deg

Så lenge dere ikke bor sammen, er du enslig i beregningen. Flytter dere sammen, endres både satsen (9 644 kroner for gift eller samboende skyldner) og fordelingen av boutgiftene. Det er gjennomgått i eksemplet med gifte og samboende uten barn.

Strømregningen er høy

Strøm og oppvarming skal betales av satsen. «Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter», står det i forskriften § 3. En vinterregning på 2 000 kroner endrer derfor ikke regnestykket automatisk. Politiet skriver at du kan få satt av penger til særlige behov som ikke dekkes av satsene. Har du for eksempel en dårlig isolert bolig med elektrisk oppvarming og ingen mulighet til å bytte, kan du dokumentere det og be om en konkret vurdering. Utfallet er ikke gitt. Les om når namsfogden kan fravike satsene.

Du trenger bil til jobben

Satsen dekker kollektivtransport, ikke bil. Trenger du bil på grunn av arbeid, sykdom eller utdanning, ber politiet deg dokumentere utgiftene, og namsfogden kan ta hensyn til dem. Tenk deg at namsfogden godtar 1 500 kroner i bilutgifter for personen med 29 000 kroner: trekket går da ned fra 7 112 til 5 612 kroner.

Juni og desember

Mange tror trekket stopper i ferien. Det gjør det ikke. En trekkfri måned finnes ikke i loven, og den gamle hjemmelen for å stanse trekk i ferie og før jul ble opphevet 1. januar 2026. Etter Skatteetatens retningslinje er feriepenger med i trekkgrunnlaget. Får du mindre utbetalt i juni fordi du har ferie uten lønn, kan du be om at trekket reguleres. Se utleggstrekk, ferie og feriepenger.

Gammelt og nytt regelverk – beregningen er den samme

Regnestykket over gjelder i begge utleggsregelverkene. Det som skiller, er blant annet hvor lenge trekket varer og hvem som tar imot pengene. Det nye regelverket fra innkrevingsloven gjelder foreløpig bare skyldnere registrert i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal) som oppfyller de øvrige vilkårene i utrullingsforskriften § 1. Alle andre har trekk etter det gamle regelverket, der trekkperioden som hovedregel er høyst to år. I det nye løper trekket til kravene er betalt, men stopper når det har gått to år uten innbetaling (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28). Hvem som omfattes, står i oversikten over det nye regelverket for utlegg. Grensen på 100 kroner nevnt over gjelder bare det nye regelverket.

Når tallene ikke stemmer med brevet

Får du et trekk som er høyere enn det du selv kommer fram til, er de vanligste forklaringene at namsfogden har regnet med en annen inntekt (for eksempel med overtid eller bonus), ikke har fått boutgiftene dine, eller har brukt områdesatsen for bolig. Sjekk beregningen i brevet linje for linje. Er noe feil eller har noe endret seg, kan du be om regulering – se endre utleggstrekk. Namsfogden, tidligere kalt namsmannen, har veiledningsplikt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3 og kan forklare hvordan trekket er regnet ut.

Vil du regne på egne tall, kan du bruke utleggstrekk-kalkulatoren. Alle satsene, også for tidligere år, står samlet på siden om livsoppholdssatser. Hva satsen er ment å dekke i en gjeldsordning, er forklart på søsternettstedet vårt Gjeldsordning.org.

Er gjelden så stor at trekket aldri blir ferdig, kan det være verdt å snakke med kommunens gratis gjeldsrådgivning eller Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15) om gjeldsordning.