Utleggstrekk for restskatt og skattekrav: hvem som trekker, hvor mye og hvor lenge

Betaler du ikke restskatten, kan Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten selv beslutte trekk i lønn, pensjon eller Nav-ytelser – uten dom og uten å gå via namsfogden i politiet. Trekket regnes ut etter de samme livsoppholdssatsene som andre utleggstrekk.

Ubetalt restskatt og andre skattekrav blir ikke sendt til namsfogden i politiet. Det er Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som krever dem inn, og den er selv særnamsfogd: Den kan beslutte utleggstrekk i lønn, pensjon og trygd uten å gå til retten eller til politiets namsfogd. Selve trekket regnes likevel ut på samme måte som andre utleggstrekk. Du skal få beholde det du og husstanden trenger til livsopphold etter faste satser, pluss rimelige boutgifter. Det som er igjen av nettolønnen, kan trekkes.

På tre punkter er skattekrav likevel tøffere enn vanlig gjeld: De trenger ingen dom, de går foran vanlige krav når det trekkes, og et gammelt trekk for skatt kan vare lenger enn de to årene som ellers gjelder i det gamle regelverket. Her går vi gjennom reglene og hva du kan gjøre.

Fra restskatt til trekk: tidslinjen

Restskatt for personlige skattytere forfaller tre uker etter at skatteoppgjøret ble sendt, men tidligst 20. august. Er restskatten 1 000 kroner eller mer, deles den i to like terminer med fem ukers mellomrom (skattebetalingsloven § 10-21). Skatteetaten skriver at hele restskatten forfaller med en gang hvis du ikke betaler første faktura, og at det da løper forsinkelsesrente på hele beløpet.

Skatte- og avgiftskrav er tvangsgrunnlag for utlegg (skattebetalingsloven § 1-4). Det betyr at Skatteetaten ikke trenger å saksøke deg eller gå til forliksrådet. Skatteetaten nevner disse tiltakene når restskatten ikke blir betalt: trekk i lønn, pensjon eller ytelser, utlegg, tvangssalg, konkursbegjæring og motregning. Den skriver også at du kan få redusert pensjonsgivende inntekt – og dermed mindre pensjon – hvis restskatten ikke er betalt på tre år.

Før Innkrevingsmyndigheten tar utlegg etter innkrevingsloven, skal du varsles og få minst tre uker til å uttale deg (innkrevingsloven § 25). Utleggstrekket regnes ut fra opplysningene Skatteetaten har om inntekten din. Har du høye boutgifter, barn eller andre nødvendige utgifter, er det i varselperioden du bør si fra og dokumentere dem.

Hvilket regelverk gjelder for deg?

Slik regnes trekket ut

Grunnregelen i dekningsloven § 2-7 er den samme for skatt som for annen gjeld: Det kan trekkes i lønnen etter forskuddstrekk «i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand». Utgangspunktet er livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026 – 11 388 kroner i måneden for en enslig – pluss nødvendige boutgifter. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter, men skal dekkes av satsen. Alle satsene står på siden om livsoppholdssatser.

Tenk deg en enslig med 38 000 kroner i ubetalt restskatt. Tabellen viser hvor mye trekket blir med ulik nettolønn og husleie, og omtrent hvor mange måneder det tar å betale ned beløpet før renter:

Eksemplene er forenklet og bare veiledende. Innkrevingsmyndigheten gjør en konkret vurdering, satsene kan fravikes opp eller ned når det begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2), og har du ektefelle eller samboer, kan inntekten til partneren få betydning for hva husstanden trenger. Forsinkelsesrenten kommer i tillegg. Regn med egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren.

Er du selvstendig næringsdrivende, kan det trekkes inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen for oppdrag du utfører, med mindre du samtykker til mer. I det nye regelverket står regelen i dekningsloven § 2-7 tredje ledd. For skattekrav sto en tilsvarende regel tidligere i skattebetalingsloven § 14-4. Se utleggstrekk for næringsdrivende.

Tre ting som gjør skattekrav tøffere

«Du gjør det du kan» hjelper ikke

For vanlig gjeld kan det ikke tas trekk hvis du gjør det du evner for å betale kreditorene og ikke favoriserer noen av dem. Det unntaket gjelder ikke skatt og offentlige avgifter – heller ikke bidrag, bøter og erstatning for straffbare handlinger (dekningsloven § 2-7, i begge regelsett).

Skatt går foran vanlig gjeld

Når flere krav skal dekkes av samme trekk, kommer skatt og offentlige avgifter etter bidrag, erstatning for straffbare handlinger og bøter, men foran «andre krav» som forbrukslån og inkasso (dekningsloven § 2-8). I det nye regelverket deltar alle kravene i ett trekk, og likt prioriterte krav deler forholdsmessig. I det gamle kan du ha flere trekk samtidig, og blant like prioriterte krav går det først besluttede foran. Les om flere utleggstrekk samtidig.

Beslagsfriheten kan fravikes

Ved utlegg for skatt og offentlige avgifter kan unntakene for personlige eiendeler, stipender og penger du trenger til livsopphold fravikes (dekningsloven § 2-6). Det betyr ikke at du mister alt, men at vernet er svakere enn ved vanlig gjeld. Livsoppholdet ved utleggstrekk i lønn gjelder fortsatt.

Hvor lenge varer et trekk for skatt?

At trekket stanser, betyr ikke at kravet er borte. Restskatten står igjen, og den kan kreves inn på andre måter. Se hvor lenge et utleggstrekk varer.

Lempning: betalingsavtale og ettergivelse

Innkrevingsloven har fire paragrafer som gir Innkrevingsmyndigheten adgang til å gi deg lettelser. Ingen av dem gir deg et krav på noe – det står «kan» i alle.

• § 17 Betalingsavtale. Innkrevingsmyndigheten kan tilby en betalingsavtale «når den finner det hensiktsmessig», og kan sette vilkår. Beslutningen regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
• § 18 Ettergivelse av hensyn til kreditor. Kravet kan ettergis helt eller delvis hvis det gir like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving, og det ikke virker støtende eller svekker betalingsmoralen. Krav som forfalt for mer enn ti år siden, kan ettergis når videre innkreving ikke antas å gi dekning av betydning. Beslutningen kan ikke påklages.
• § 19 Ettergivelse og betalingsavtale av hensyn til deg. Er du varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende, og det er uforholdsmessig tyngende å fortsette, kan kravet ettergis. Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan du på samme vilkår få betalingsavtale.
• § 20 Renter og gebyrer. Forsinkelsesrente, gebyr og omkostninger kan ettergis når det foreligger særlige forhold.

Skatteetaten har også en egen enhet, Skattehjelpen, for skattepliktige i en særlig vanskelig livssituasjon.

Når det allerede trekkes: endring og klage

Er trekket for høyt fordi Skatteetaten ikke vet om boutgifter, barn eller endret inntekt, kan du be om endring. Skatteetaten skriver at du kan søke om endring av trekket og må si fra hvis du får ny arbeidsgiver. Fremgangsmåten er den samme som ved andre trekk – se endre utleggstrekk.

Mener du at beslutningen er feil, kan du klage etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klagen avgjøres av tingretten der du bor (innkrevingsloven § 38), og klage over trekkets størrelse kan settes fram så lenge trekket løper. Vil du angripe selve skatten, er det et viktig skille: Er fristen for å gå til søksmål om skattefastsettingen ute, kan du ikke få kravet prøvd i en klagesak om utlegg – bortsett fra innen tre måneder etter den første beslutningen om et innkrevingstiltak, hvis klagen kommer innen fristene (innkrevingsloven § 37).

Hvem gjør hva?

Namsfogden i politiet behandler ikke restskatten din. Har du både skattegjeld og annen gjeld, kan du likevel ha saker begge steder: Innkrevingsmyndigheten for skatten og namsfogden for for eksempel et inkassokrav. I det nye regelverket i Nord-Norge samles alt i ett trekk som Innkrevingsmyndigheten gjennomfører. Les mer om særnamsfogder og arbeidsdelingen mellom namsfogden og Innkrevingsmyndigheten.

Er skattegjelden bare én av mange, kan gjeldsordning være et alternativ. Skattegjeld som er fastsatt før gjeldsforhandlingen åpnes, er med i ordningen, mens skatt som fastsettes etter åpningen holdes utenfor – se skattegjeld i gjeldsordning. Navs økonomi- og gjeldsveiledning (55 55 33 39, hverdager 9–15) og gjeldsrådgiveren i kommunen kan hjelpe deg å vurdere det.